Kinsey-rapporten og kvinnens seksuelle vaner og adferd

I årene 1948 og 1953 kom den såkalte Kinsey-rapporten. Rapporten hadde fått navnet etter professor og zoolog Alfred Charles Kinsey (bildet, 1894-1956) ved Indiana universitetet i USA. Studien vakte stor oppmerksomhet især i den vestlige verden. Litt av en ”bombe” mente noen. Hvorfor? Jo! Rapporten omhandlet et ømfintlig tema: studiet av SEKSUALITET. Vi kan takke Kinsey for at han torde å skape åpenhet omkring seksuelle spørsmål. Rapporten har fremdeles autoritet, fordi i enkelte miljøer finnes det dessverre fortsatt et ”hatsyn” på kvinnelig seksualitet, som dét profeten Esaias (16.17)  forkynner i Det gamle testamentet (GT). Tro det eller ei!  

Litt om metoden: Man kan si at Kinsey fortsatte arbeidet til Sigmund Freud (1856-1939) i Wien; noe som går frem av den amerikanske undersøkelsen. Viktig her også å nevne Freuds medarbeider Josef Breuer (1842-1925). Men metodene til pionerene Freud og Kinsey er forskjellige. Freud anvendte som kjent kasuistikk som metode og studerte hovedsakelig ”hysteriske” kvinner. Kinsey benyttet seg av verktøyet statistikk. Mens Freud bygget studiet på et relativt lite materiale, intervjuet Kinsey og CO inngående om lag 1300 amerikanske kvinner og menn om deres seksuelle erfaringer og fantasier.
Kritiske bemerkninger i intervjuteknikken: Aner vi allerede her en liten feilkilde? Sett nå at intervjuobjektet ikke snakker sant? Lyver? At han/hun idylliserer en heller mistrøstig seksuell aktivitet, som mekanisk kopulasjon? Eller dramatikken rundt fenomenet vaginisme, som gjør samleiet til total fiasko? Nok om det!   

Kinsey-rapporten med originaltittelen ”Sexual behavior in the human female” er et omfattende verk; stor som en murstein. Da boken ble utgitt, vakte den også interesse her hjemme og raskt utgitt på norsk med tittel ”Kvinnens seksuelle vaner og adferd”. I forordet takker Kinsey de nesten 8000 kvinner som har bidratt med data i undersøkelsen. Slik du leser rapporten, kan du tro at det i hovedsak dreier seg om hvite kvinner i undersøkelsen; kanskje rundt 6000? Rapporten er primært en opplysningsbok og kan skuffe en ”kikker” som er ute etter pikanteri. Kinsey går nemlig grundig og systematisk til verks i studiet av selvstendig kvinnelig seksualitet. Her er det en solid vitenskapelig holdning til ”oppdagelsene”. Dette var ikke like lett for Freuds medarbeider, dersom en skal ha tillit til historien om den sjalu hustruen til Josef Breuer.
Den norske utgaven om kvinnelig seksualitet er på 633 sider. Den byr derfor på utfordringer å ha som lektyre på bussturer. Videre inneholder boken atten kapitler med et bredt spenn. Her kan du finne følgende stoff: Seksuell utvikling før puberteten, seksuelle drømmer, samleie før, i og utenfor ekteskapet, homoseksualitet, orgasmens fysiologi og nevrologi, hormonenes rolle o.s.v.

Kinsey omtaler også en svøpe: frigiditet; dvs. hos enkelte kvinner mangler evnen til å bli erotisk opphisset. Videre nevner Kinsey seksuelt indifferente kvinner. Mon tro om ikke fenomenet også finnes hos menn? Kriminaldronningen Agatha Christie er i alle fall inne på tanken når hun fremstiller den berømte privatdetektiven Poiret med en ”hysterisk” angst for intimkontakt med kvinner?  

Rapporten til Kinsey inneholder et stort kapitel (nr. 5) om masturbering/onani. Her tar Kinsey for seg ”hemmeligheter” i aktiviteten som hyppighet, fantasier, forskjellige teknikker, selve lystopplevelsen etc. etc. 

Det har vært en stor diskusjon blant forskerne på feltet om hvilket ord som er korrekt: masturbering eller onani. Her velger jeg bevisst å bruke ordet onani vel vitende om at både opprinnelsen og korrekt oversettelse av ordet er omstridt. Jf. historien om Onan og hans ”coitus interruptus” i GT. Når det gjelder ordet masturbering; dvs, besudle med HÅNDEN, strides også her de lærde om hva som er korrekt. Men som kjent viser aktiviteter i onani hos kvinner stor variasjonsbredde og ikke bare ved bruk av hånden, slik vi ofte f. eks kan se på filmer eller i spektakulære Madonna-show. I kapitlet 5 om onani belyser Kinsey en rekke områder. Blant annet studerer han onani når det gjelder hyppighet, hyppighet med orgasme, variasjon, moralske innvendinger, psykologisk-sosial betydning, og onani hos barn og hos pattedyr t.d. kanin og ekorn. Vår geniale oppfinner Reodor Felgen er også opptatt av temaet ”intimiteter”. Jf. Flåklypa julehefte 2018. I en transportabel helsestasjon innfører Felgen f. eks roterende børster for såkalt ”valgfri intimmassasje”. 

 Kanskje det som interesserer mest i kapitlet 5 er hvordan Kinsey omhandler ONANI-METODER. Denne intime delen er både morsom og lærerik å lese! Her får du vite at onanien er ingen stabil aktivitet. Den ”kommer og går”. Kan starte tidlig i livet eller relativt sent. Når det gjelder selve metodene, nevner Kinsey stor oppfinnsomhet blant aktørene: Sammenpressing av lårene, fantasier som fører til onani, stimulering av brystene, metoder med klitoris og ”skamlepper”, vaginale innføringer, muskelspenninger, reaksjonshastigheter til orgasme m.m. 

Hvilken stilling er så best under onani for å få maksimalt resultat? Hva med ”misjonærstillingen” som er vanlig under samleiet? Nei! Kinsey gir her en detaljert og morsom bruksanvisning på fremgangsmåten for å få fart på muskelaktiviteten i kroppens ”kraftverk”. For å sitere: ” … ligge med ansiktet ned enten i utstrakt stilling eller knærne trukket opp mot maven. Hun kan så bevege seteballene rytmisk fremover og mot hverandre. Bevegelsene kan foregå langsomt eller i hurtigere tempo … ”.  

Seksuell aktivitet både krever og utløser energi. Kroppen trenger energi for å motstå sykdom som kreft. En kan derfor stille spørsmål om onani kan være et hjelpemiddel mot kreft; et spørsmål som er reist hos menn mht prostatakreft?  På den andre siden er onani et flott hjelpemiddel mot søvnvansker! 

Summa summarum: Kinsey-rapporten har to oppsiktvekkende funn, som fortsatt synes å være nokså tabubelagte i visse miljøer. Det ene funnet viser at homofili er ganske utbredt. I voksen alder har en stor del av befolkningen opplevd homofil kontakt! Dermed viser Kinsey-rapporten at homofili ikke er sjelden foreteelse, slik uvitende velger å tro! 

Det andre funnet er at seksuell kontakt mellom barn og voksne skjer oftere enn tidligere antatt og er altså heller ikke en sjelden hendelse. 

Til slutt et spørsmål: Hvor viktig er onani? Tro det eller ei! Kinsey komme med en ”gladmelding” til onanien. Av alle seksuelle aktiviteter er det onani som hyppigst gir kvinnen orgasme! Halleluja!
Kilde: Sexual behavior in the human female. 1953. Institute for sex Research, Indiana University.