Mange brudd på minstelønn

Arbeidstilsynet ga ut for noen dager siden en rapport om sin aktivitet mot transportnæringen i 2018. I løpet av året har Arbeidstilsynet gjennomført 442 tilsyn, 367 med norskregistrerte transportvirksomheter og 75 med utenlandske. Disse har vært rettet mot transportvirksomheter innenfor godstransport og persontransport med turbil, og mot bestillere og hovedleverandører i næringen. Noe over halvparten (231) av tilsynene er gjennomført på vei, 200 tilsyn er bedriftstilsyn, og 11 ble gjennomført som postale tilsyn.

Transportnæringen omfatter virksomheter som driver gods- eller persontransport. Arbeidstilsynet har tilsynsansvar for virksomheter som har sysselsatte innen landbasert transport, altså transport av gods og passasjerer på vei og jernbane. Dette omfatter over 10 000 bedrifter med til sammen litt over 100 000 sysselsatte over hele landet. Variasjonen i virksomhetsstørrelse er stor, og næringen er preget av lange verdikjeder hvor transportoppdrag ofte baseres på innleie av underleverandører. Det er også et stort innslag av utenlandske aktører som utfører transportoppdrag i Norge, både i form av internasjonal transport, kombinert transport og kabotasjetransport.

 

Arbeidsavtaler

Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale, uansett om de har fast stilling eller midlertidig ansettelse, og uavhengig av arbeidsforholdets varighet. Likevel har Arbeidstilsynet avdekket at det er mange mangler ved innholdet i arbeidsavtalene.                                                                                                                                

- Ifølge rapporten så har omlag halvparten av de kontrollerte avtaler som ikke tilfredsstiller minimumskravene til arbeidsavtaler. Kravene til arbeidsavtaler finnes i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet har også utarbeidet standardavtaler som kan benyttes. Kan dere si hva årsakene til at det er så mange avvik?                                                                                                    

- Vi ser at en del transportvirksomheter, særlig de små og mellomstore, strever med ting som har med system, skriftlighet og dokumentasjon å gjøre. Det kan være ulike årsaker til dette. Det kan f.eks. dreie seg om arbeidsgivere som har liten kunnskap om hvilke krav som gjelder på dette området, og at det er knappe marginer og dermed lite økonomiske ressurser til slikt arbeid, sier Morten Lien, som er nasjonal koordinator for Arbeidstilsynets transport-tilsyn til Friheten.

Ulovlige lønnsbetingelser

Flesteparten av de norske virksomhetene gir sjåførene lovpålagt minstelønn. Arbeidstilsynet avdekker imidlertid mange brudd blant utenlandske virksomheter. Halvparten av de utenlandske godstransportvirksomhetene som er kontrollert har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn, mens nær åtte av ti kontrollerte utenlandske turbiltransportvirksomheter har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn.

- Kan dere si noe om Lien hvor grove brudd dere finner, og eventuelt om hvilke nasjonaliteter hvor bruddene er flest/grovest?                                                                                                           

– Det har vi ingen data på i selve rapporten. Vi avdekker brudd, men har ikke spesifisert hvor store bruddene er. Men i de konkrete sakene har vi opplysninger både over hvor store brudd det er snakk om, og nasjonalitet. Men vi har ingen konkrete tall på dette i rapporten, sier Lien. 

På spørsmål fra Friheten om juks med doble kontrakter sier Lien at det er noe som er vanskelig å avdekke. Han sier videre at Arbeidstilsynet har flere kontrollmuligheter. Vi samarbeider med myndigheter i andre land. Det er også mulighet for felles tilsyn, og det er etablert bilaterale avtaler med flere land, og nye avtaler kommer. Dessuten har Arbeidstilsynet kontaktpersoner som kan bistå i konkrete saker.

Tilsyn med bestillere av transporttjenester viser at to tredeler ikke ivaretar sin plikt til å informere om og forsikre seg om at sjåførene får lovpålagt minstelønn. Tilsynene viser at mange transportbestillere synes det er utfordrende å ivareta plikten til å informere om og påse at aktørene de kjøper transporttjenester av følger reglene for allmenngjort minstelønn. 

Overfor Friheten sier Lien at «et hovedinntrykk fra våre tilsyn er at mange bestillere ikke er godt nok kjent med kravene til informasjons- og påseplikt. Vi ser også at bestillere ofte ikke inngår kontrakter med sine leverandører av transporttjenester, og derfor har vanskeligheter med å følge opp informasjons- og påseplikten i praksis.»

Norske bedrifter som benytter utenlandske transportører har plikt til å informere om hvilke lønns- og arbeidsbetingelser som gjelder i bransjen. Plikten til dette er gitt i «forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett». Forskriftens formål er å bidra til å sikre etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter), jf. allmenngjøringsloven § 3.

Registrerer ikke arbeidstiden

Rapporten viser også at nær en tredel av de kontrollerte virksomhetene sørger ikke for å registrere arbeidstiden, slik at de kan ha oversikt over hvor mye sjåførene jobber.

– Arbeidstilsynet ser alvorlig på disse funnene. Dersom sjåførene jobber for lenge, går det ut over både oppmerksomheten og reaksjonsevnen. Risikoen for ulykker øker betydelig når sjåføren ikke er uthvilt. Dette går ikke bare ut over sjåførene, men alle som ferdes i trafikken. Arbeidsmedisinsk forskning viser også at lange arbeidsøkter øker risikoen for fysiske og psykiske helseproblemer. Arbeidsgiver har ansvaret for å planlegge sjåførenes arbeidstid, sørge for at arbeidstiden blir registrert og kontrollere at arbeidstiden er innenfor de rammene som arbeidstidsbestemmelsene setter, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Strengere reaksjoner

Selv om mange transportvirksomheter har gode og ordnede forhold for sine sjåfører, har deler av næringen alvorlige utfordringer og lovbrudd knyttet til blant annet arbeidstidsordninger, lønn og systematisk HMS-arbeid.

Arbeidstilsynet ser svært alvorlig på de funnene som er gjort og kommer i økende grad til å bruke overtredelsesgebyr når inspektørene avdekker brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene, og dersom sjåførene ikke har med riktig dokumentasjon i lastebilen.

Samtidig er det viktig å hjelpe transportvirksomheter som ønsker å følge regelverket, men ikke får det helt til.

– Vi håper og tror at det nettbaserte risikovurderings¬verktøyet Risikohjelpen vil hjelpe mange små og mellomstore transportvirksomheter med å gjennomføre gode risikovurderinger og iverksette egnede tiltak. Verktøyet ble lansert for deler av transportnæringen våren 2019 og er utviklet av Treparts bransjeprogram for transport, sier Trude Vollheim.

 

 

 

Paroler i toget i Drammen 1. mai Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

 

Hovedfunn etter 442 tilsyn

● De fleste kontrollerte virksomhetene har skriftlig arbeidsavtale med sine ansatte, men fem av ti har avtaler som ikke tilfredsstiller minimumskravene til arbeidsavtaler (kontrollert i 109 tilsyn

● Tre av ti kontrollerte virksomheter sørger ikke for god nok registrering av arbeidstid for sjåfører (kontrollert i 237 tilsyn

● Tre av ti kontrollerte virksomheter sørger ikke for at arbeidstakerne arbeider innenfor rammene i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport (kontrollert i 95 tilsyn

● Fem av ti kontrollerte utenlandske godstransportvirksomheter har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn (kontrollert i 24 tilsyn)

● Nær åtte av ti kontrollerte utenlandske turbiltransportvirksomheter har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn (kontrollert i 39 tilsyn)

● Mer enn seks av ti kontrollerte bestillere ivaretar ikke sitt ansvar for å informere om og/eller påse at virksomhetene de kjøper transporttjenester av forholder seg til allmenngjøringsregelverket på en god nok måte (kontrollert i 72 tilsyn)

● Tre av ti kontrollerte virksomheter har ikke kartlagt og risikovurdert farer og problemer arbeidstakerne kan utsettes for i arbeidet (kontrollert i 77 tilsyn)

● Tre av ti kontrollerte virksomheter er ikke tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste (kontrollert i 183 tilsyn), og fire av ti har ikke en plan for bistanden bedriftshelsetjenesten skal gi (kontrollert i 89 tilsyn)

● To av ti kontrollerte virksomheter har ikke valgt verneombud eller avtalt annen skriftlig ordning (kontrollert 144 tilsyn). Der de har verneombud, er det ikke gitt opplæring til verneombudet i tre av ti kontrollerte virksomheter (kontrollert i 57 tilsyn)

● Nærmere fire av ti virksomheter har ikke gitt arbeidstakerne opplæring i bruk av utstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk (kontrollert i 102 tilsyn)