Tysk arbeids-mirakel, statistikk og sannhet

(4 - 2017) Det finnes tre slags løgn: løgn, forbannet løgn og statistikk. Dette ordtaket er knyttet til den amerikanske humoristen og forfatteren Mark Twain.

Det er hevet over enhver tvil at ordtaket har snev av sannhet over seg. For selv om det henvises til statistikk, så vil ofte statistikk ha svakheter som skjuler viktige momenter. Et godt eksempel i slik henseende er arbeidsmarkedet i Tyskland. Vi kan stadig lese om det tyske arbeidsmirakelet. Men hva skjuler seg bak «miraklet»?
Tyskland har gjennom mange år hatt en nedgang i arbeidsløsheten. I 2005 hadde landet en arbeidsløshet ifølge OECD på 11,3 prosent, mens den i 2015 var nede på 4,6 prosent. Isolert sett er dette en imponerende nedgang. Bak disse tallene skjuler det seg forhold som der er nødvendig å belyse nærmere, og som absolutt ikke kan sies å være imponerende. For hovedgrunnen til den kraftige reduksjonen er de såkalte minijobbene.

På 2000-tallet gjennomførte Tyskland en rekke reformer, de såkalte Hartz-reformene. Bak reformene stod den sosialdemokratiske forbundskansleren Gerhard Schröder. Navnet på reformene er kalt opp etter daværende personaldirektør Peter Hartz i VW-konsernet. Den sosialdemokratiske forbundskansleren hadde gitt Hartz i oppdrag med å lede kommisjonen som skulle se på det tyske arbeidsmarkedet.
Hartz-reformene utgjør til sammen fire reformer. Reformene førte til at arbeidsløshetstrygden ble kuttet. Perioden med dagpenger ble forkortet fra tidligere 32 måneder og ned til 12-18 måneder, avhengig av den arbeidsløses alder. Hjemmeboende under 25 år fikk halv støtte. Reformene førte til at vi fikk et marked som ble preget av ekstremt lavt lønnsnivå, de såkalte mini- og midijobbene.
Minijobbene fra 2003 kjennetegnes med ansettelser hvor arbeidstakerne har svært lav lønn. Grensen ble satt til 400 euro i måneden. Dette ble kombinert med at arbeidstakerne slapp inntektsskatt. Dersom man hadde barn ble det gitt tillegg utover månedslønnen på. Midijobbene var lønnet litt høyere, mellom 400-800 euro i måneden. Arbeidsgivere som tilbød midijobber fikk reduserte kostnader til skatt og sosialbidrag.

Av om lag Tysklands drøyt 40 millioner sysselsatte, så er 8 millioner i såkalte mini- og midijobber. Dette tilsvarer 20 prosent av de sysselsatte. Et annet trekk ved denne typen jobber er at mange studenter og pensjonister omfattes av ordningene. Kvinnene rammes ekstra hardt, siden 60 prosent av minijobbene utføres av kvinnelige arbeidstakere.
Det er udiskutabelt at Tyskland har langt færre arbeidsløse enn for noen år siden. Medaljens bakside er at millioner av tyske arbeidstakere er lavlønte. Mange tyskere har så lav lønn, at selv med full stilling så er de berettiget til sosialhjelp i tillegg. På 1990-tallet var andelen lavlønnede i Tyskland på 15 prosent. Tallet på lavlønnede har steget kraftig. I 2010 var hver fjerde tysk arbeidstaker lavlønnet. Med lavlønnet forstås de som tjener mindre enn to tredjedeler av medianinntekten i et land.