Finskefunderinger

Matti Laitinen, oversatt av Riitta Berger
Jeg var ung på 1970-tallet. Jeg var medlem i ulike organisasjoner, Finlands demokratiske ungdomsforbund, Sosialistisk studentforening og Selskapet Finland-Sovjetunionen. Da jeg var barn var fattern positivt innstilt til Sovjetunionen mens muttern var kritisk. I min ungdom var mediebildet negativt av Sovjetunionen. Dette kom tydelig frem i rikspresse, på film, i musikk, TV-serier og i litteratur. Familiemagasinet Det beste var spesielt opptatt av å bakvaske og stemple Sovjetunionen som mindreverdig. Russerhatet florerte både i folkeskolen og gymnaset, til og med i konfirmantundervisningen. Da jeg tok min yrkesutdannelse opplevde jeg at resultatene i Sovjetunionen innen industriproduksjonen ble latterliggjort og betegnet som nærmest ubetydelige. I mine ungdomsår ble det fra alle kanter utbasunert at det eneste riktige alternativ var fantasiene produsert av USA, den amerikanske forbrukerdrømmen.

Men hvorfor i all verden skulle jeg ha krav på å være mer privilegert eller mer velstående enn andre mennesker?
I årene 1973-1990 reiste jeg utallige ganger alene rundt i Sovjetunionen og i de europeiske folkedemokratiene. For å ha et sammenligningsgrunnlag reiste jeg også i Vest-Europa, Latin-Amerika og i flere asiatiske land. Overalt kunne jeg reise fritt og uten å bli overvåket, men gjorde det selvfølgelig på eget ansvar. Jeg vekslet ikke penger svart i noe land, ikke solgte jeg strømpebukser eller jeans, og ikke benyttet jeg tjenestene til prostituerte. Jeg har bodd på vanlige hoteller, privat, på campingplasser og hybelhus, og jeg har spist på kroer og kaféer der lokalbefolkningen likte å gå. Jeg lærte om kultur og skikker i de land jeg besøkte. Dette gjaldt også de sosialistiske landene. Men jeg kunne ikke besøke USA fordi betingelsene for å få visum den gang ble en hindring.

Etter at Sovjetunionen kollapset ble samfunnet kraftig polarisert i Russland. Da kapitalistklassen oppsto, ble samfunnet og menneskene delt i fattig og rik. Det ble slutt på sosiale tjenester og helsetjenester som var knyttet til arbeidsplassene. Ifølge programmet Global Financial Integrity (GFI) til tenketanken Center for International Policy ble det i årene 1994-2011 etter Sovjetunionens fall ulovlig eksportert over 700 milliarder euro fra Russland. Hovedparten havnet i skatteparadisene. Ifølge banken Credit Suisse er det nå 110 russiske borgere som kontrollerer over 35 % av hele landets rikdom. Disse tallene illustrerer hvorfor enkelte i Russland blir rike og andre blir fattige. Dette er fakta som for meg veier tyngst i vektskåla i til fordel for det gamle Sovjetunionen.
Jeg følte meg aldri presset eller manipulert til noe vennskapsforhold med Sovjetunionen eller sovjetfolket. Jeg gjorde selvstendige valg på grunnlag av mine egne erfaringer og observasjoner. Men på grunn av min musikksmak var jeg ikke en av tilhørerskaren til Alla Pugatjsova. Jeg reiser fremdeles til Russland, fordi det er en god grunn for enkeltmennesket å pleie forbindelsen mellom nabofolkene.