Retorikken om individuell frihet

Denne pastanden prover han a argumentere for med henvisning til resultatet av EU-valget og legger til: ”… de liberale markedslosningene og dens tilhengere har klart seg forbausende godt. EUvalget i forrige uke kan v?re en god malestokk. De store vinnerne er liberalkonservative og kristendemokratiske partier, som gikk fram i nesten alle EUs medlemsland, ogsa i land der de sitter i regjeringen og ma ta ansvaret for politikken som fores.” Individuell frihet er i borgerlige demokratier n?rmest avgrenset til kun a besta av a benytte stemmeretten. Det er da uinteressant om hvor mange som deltar i valget. Heller ikke den massive arbeidsledigheten pa opp mot 15-20 % har noen betydning for a kunne vurdere systemet. Det som Chaffey ikke vil se i sin villedende analyse, er nettopp skjerpingen i klassemotsetningene. De som i dag stemmer pa et av systempartiene vil som folge av krisens effekter fa okt klassebevissthet og v?re bedre organisert. Da kan ikke Chaffey og hans likesinnede stoppe denne massen som vil befri menneskene fra kapitalismen. Alle som horer til den undertrykte klassen opplever daglig offentlig makt som star over samfunnet. De f?rreste betrakter disse inngrepene som et overgrep under ”normale forhold” der samfunnssystemet fungerer som det skal. Arsaken kan enkelt forklares med manglende klasseanalytisk perspektiv eller rettere sagt; manglende klassemotstand. Kapitalismen som en gang var en revolusjonerende kraft og som apnet nye veier for menneskehetens herredomme over naturen, framstar i dag som et hinder for menneskehetens videreutvikling, og den truer grunnlaget for jordas eksistens. Det borgerlige demokratiet er helt fra begynnelsen av forankra i individuell frihet. Denne individuelle friheten ble forst og fremst brukt i overgangen fra det foydale samfunn til kapitalisme. Det var hoyst nodvendig for at den nyoppstatte arbeiderklassen fritt kunne selge sin arbeidskraft. Under kapitalismen er det en tallmessig stadig mindre gruppe av befolkningen som nyter godt av godene. Dette mindretallet blir kalt kapitalistklassen. Selv om denne klassen alltid er i mindretall, er det denne klassen som har kontroll over makta i det kapitalistiske systemet. For a sikre seg makta, ma de nodvendigvis organisere samfunnet pa en slik mate at de kan fortsette med utbyttinga uforstyrra. Den overordnede organiseringa som sikrer eksistensen og videreforing av systemet blir kalt ”stat”. Sa lenge den okonomiske og politiske makta ligger hos kapitalistklassen, vil det hele tiden oppsta motsetningsforhold. Dette motsetningsforholdet vil etter hvert true eksistensen av det kapitalistiske system. Nar systemet blir trua, skjerpes kontrollrutinene. Individuell frihet som ellers brukes for a rettferdiggjore det kapitalistiske system, vil plutselig ikke ha noen betydning under skjerpede omstendigheter. For bare noen fa ar siden avslorte Lund-rapporten hvordan prinsippet om individuell frihet er blitt tilsidesatt, og kommunister er blitt overvaket med ulovlige metoder. Vi papekte allerede den gangen at denne overvakinga ikke tar slutt med dette. Enhver stat, uavhengig av hvilken klasse den kontrolleres av, vil nodvendigvis prove a undertrykke sine klassemotstandere. Det har i denne forbindelse v?rt interessant a oppleve forsvarets overvakingsskandale relativ kort tid etter Lundrapporten. Det ville v?re mer naturlig med noen flere ars mellomrom for slike skandaler blir avslort, for a fornye tillitten. Nar utover av denne overvakinga er Forsvarets sikkerhetstjeneste, FOST, blir det enda mer interessant a se n?rmere pa saken. I det oyeblikk samfunnet beveger seg mot ”unormale forhold”, skjerpes kontrollrutinene. Samtidig som USA-imperialismen forsoker a skaffe seg en ny profil, er det tydelig at Pentagon aldri vil gi fra seg kontrollen. Denne overvakinga kan derfor ikke bortforklares med at SV sitter i regjeringa. Ha en riktig god sommer!

zg