Sosialdemokratenes sanne ansikt

(Zafer Gözet - nr 1 - 2010) Nok et år er omme og med dette kan vi starte årets første utgave av Friheten med ønske om et fredelig nytt år. I en slik sammenheng kan man lett fokusere på det gamle uten å sette det i et framtidsperspektiv. Basert på styresmaktenes fokus på det nye året, vil det være naturlig for oss å se framtida i lys av arbeiderklassens allmenne interesser.

For bare noen måneder siden gikk den sittende regjeringa med høyresosialdemokratene i roret til valg på noen bestemte lovnader, for den var absolutt avhengig av direkte støtte fra arbeiderbevegelsen. Ett av arbeiderbevegelsens ufravikelige krav var å bevare sykelønnsordninga i hvert fall slik den er. Regjeringas første viktige oppgave ser imidlertid ut til å være et alvorlig angrep på nettopp sykelønnsordninga og uførepensjonssystemet.

Iflg. NHO-sjef John G. Bernander starter trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen, om kort tid. ”Han sier til NTB at det er utarbeidet flere grunnlagsdokumenter der partene og regjeringen er enige om at en ny ordning til erstatning av IA-avtalen ikke skal medføre noen ekstra økonomisk belastning for arbeidsgiverne”, skriver nettsida frifagbevegelse.no 3. januar 2010.

I sin nyttårstale sa statsministeren bl.a. følgende: ”Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram, og en rettighet vi skal verne om. Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Først og fremst av hensyn til dem som er syke. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet.”

Hvordan skal vi så forstå statsministerens budskap? Han hevder at sykelønnsordninga er noe ”de” skal verne om, samtidig som han er tydelig på at færrest mulig skal bruke denne ordninga. Nettsida frifagbevegelse.no skriver at statsministeren kategorisk avslår å kommentere utsagn om latskap eller leger som for lett skriver ut sykmeldinger med begrunnelse om at det er feil fokus. Statsministeren bruker med andre ord retorikk for å dekke over ironien i det han sikter til. Får styresmaktene det som de vil, har vi all grunn til å frykte for å bli syke heretter. Blir vi arbeidsledige, kan vi lett bli stempla som ”late”. Systemet som skaper arbeidsledige og syke, blir dermed ”friskmeldt” av statsministeren.

Systematikken i slike saker er enkel. Først lages det noen enkle formuleringer som underbygges med noen konkrete individuelle saker. Borgerlig media brukes nådeløs for å aktualisere saken. I dette tilfelle var svineinfluensapandemi redninga. Lenge, lenge før pandemien slo til, tok hysteriet overhånd og folk ble bedt om å holde seg hjemme, nærmest uten å ha anledning til legebesøk. En uvanlig økning i sykefraværet var da uunngåelig. Dette brukes nå for å svekke sykelønnsordninga.

Sosialdemokratene har ikke bare svikta, men også dolka arbeiderklassen i ryggen uttallige ganger. Det er for så vidt ikke noe nytt, og de vil fortsette med dette. Det som kan betraktes for å være ”nytt” er måten sosialdemokratene trer fram. Tidligere kunne man registrere en viss nyanseforskjell mellom høyre- og venstresosialdemokrater. Det ser ut til at til og med denne nyanseforskjellen er nå borte. De opptrer med andre ord helt uforskammet i borgerskapets tjeneste, og det uten å få noen negative følger med tanke på politisk eksistens. Det vil ikke være feil å påstå at klassebevissthetsnivået her til lands har aldri vært dårligere siden arbeiderklassen har oppstått. Dette kan neppe forklares med ”oljeformuen” alene, uten også ta med medienes rolle i den ensidige ideologiske utforminga.

Vi skal på vår side fortsette å kjempe for arbeiderklassens allmenne interesser, for fred og sosialisme. Avisa Friheten er et av de viktigste redskapene i denne pågående klassekampen. Styresmaktene har tydeligvis forstått dette og angriper derfor nådeløs med alle midler de disponerer. Vi har nødvendigvis måttet heve abonnementsprisen til 500 kroner pr halvår. Vi beklager dette, og ber om forståelse for den nødvendige prisøkningen.

ZG