Siden sist: Endringer i basis, panikk og forfall i overbygning New

For et tiår siden solgte visjonære politikere, eller snarere politikere som anså seg som visjonære, inn et nytt hjelpemiddel i skolen – iPaden. I 2017 lanserte regjeringen Solberg sin digitaliseringsstrategi, og ga samtidig inntrykk av å ta styringen på den teknologiske utviklingen. For å sitere fra Solbergs strategiplan: «Den digitale utviklingen går raskere og raskere. Skal vi ruste barna våre best mulig for fremtiden, må skolen sitte i førersetet». Norske skolebarn ble derfor utrustet med hver sin iPad i skolesekken, bøker og papir var for bakstrevere. Velkommen vidunderlige nye verden!
Politikere oppfører seg gjerne som medlemmer i Kortidsminneforeningen, særlig når det er bekvemt. Den «visjonære» teknologioptimisten Solberg er nå avløst av Ine Eriksen Søreide som Høyre-leder, og plutselig er det Jonas Gahr Støre som får skylden for at altfor mange norske tenåringer går ut av 10. klasse med elendige lese- og regneferdigheter. Ikke bare må iPad-bruken reverseres, nå skal heller ikke PCen brukes på eksamen. Dagens Høyre-leder krever at elevene skal bruke penn og papir, akkurat som i gamle dager! Høyreskolens videunderteknologi viste seg å ha sterke, uheldige bivirkninger på elevenes læreevner.

Bakgrunnen for reverseringen er resultatene fra den siste, nasjonale PISA-testen som ble gjennomført i fjor. Her viser norske 10. klassinger en tilbakegang i ferdigheter i forhold til den forrige testen i 2022. Dette gjelder i fagene norsk, matematikk og naturfag, der norske elever ligger under gjennomsnittet blant OECD-land. Direkte urovekkende er det at 34 % av 15-åringene, men hele 40 % av guttene, er på et så lavt nivå i leseferdigheter at de ikke vil klare seg på videregående skole. I matematikkfaget er situasjonen den samme, med 38 % av elevene på et så lavt nivå at de egentlig ikke er kvalifisert for videre utdanning.

Et lite kommentert faktum til de norske resultatene er at 10,4 % av elevene ble fritatt fra å ta testen! Dette er elever diagnostisert med en funksjonsnedsettelse, elever som har kognitive eller psykiske utfordringer, eller minoritetsspråklige med kort botid i Norge. De reelle tallene ville altså sett langt verre ut hvis ikke disse på forhånd var ekskludert fra å testes. Siden den første PISA-testen ble holdt i 2000 har forresten stadig flere elever i den norske skolen blitt fritatt, bare 2,7 % av elevene slapp unna i 2000. 

Norske politikere og medier bør merke seg hvilket land som topper den siste PISA-undersøkelsen: Kina! Sosialistiske Kina viser vei også her, med en ganske klar førsteplass. Riktignok var det bare fire av Kinas provinser som deltok i testen, så et lite forbehold må vi ta. Det er ellers verdt å merke seg at det er seks asiatiske land som topper rangeringen. Kan resultatene derfor også speile graden av disiplin i skolen? Graden av respekt for læreren, for ro og orden i klasserommet? 

Det spiller tilsynelatende liten rolle hvilket parti som styrer Utdanningsdepartementet. De siste to tiårene har bruken av PC, nettbrett og digitale «hjelpemidler» økt uavhengig av hvilket parti som har hatt ministeren. Det gjelder jo å følge med i tiden, være på hugget, la «skolen sitte i førersetet», for å sitere Erna Solberg. Kari Nessa Nordtun, dagens utdanningsminister fra Arbeiderpartiet, måtte svare for de nedslående testresultatene, og pekte på digitaliseringen av skolen som en vesentlig årsak til elendigheten.

Ministeren sier altså at en hovedårsak til de fallende skoleprestasjonene skyldes grunnleggende endringer i basis. At lærebøker på papir erstattes av digitale plattformer, og at blyant og papir må vike for skriving på nettbrett og PC, er et direkte resultat av teknologigigantenes økte makt. Norge har gjort seg særdeles sårbart for påvirkningen fra amerikanske techoligarker, vår databaserte infrastruktur er i stor grad bygget på teknologien fra USA. 

En konsekvens er bl.a. at norske kommuner – istedenfor å kjøpe lærebøker fra norske forlag – har prioritert å kjøpe brukerlisenser fra Google. Det er jo som kjent ikke penger til begge deler. Bare i Bergen bruker 31.000 elever og 5.000 ansatte løsningen «Google Workspace for Education Plus», og alle disse må selvsagt betale for å kunne bruke produktene. Hva dette koster kommunen? Ikke godt å vite, for dette er nemlig konkurransesensitiv informasjon. I Bergen får alle elever på ungdomstrinnet utlevert en Google Chromebook maskin som de tar med hjem, mens det er kjøpt inn klassesett til alle elever på barnetrinnet. Alle skattepengene som er overført fra kommunens innbyggere og over til de bulende regnskapene til Google, har altså produsert et økende antall funksjonelle analfabeter! 

En ting er at satsingen på iPader og PCer i skolen kan ha ført til dårligere basisferdigheter for elevene, en annen faktor som nå kommer for fullt er utviklingen av kunstig intelligens. Selvsagt har ungdommen fått med seg at skriftlige oppgaver kan genereres ved noen tastetrykk: «Skriv en tekst på 500 ord om hvorfor det er bra å lese bøker» … For at læreren skal tro at eleven har skrevet det selv kan det være greit å legge inn et par skrivefeil og noen litt klønete setninger. Hvem trenger egentlig å skrive sine egne brev, søknader eller referater i fremtiden? Er det i det hele tatt mulig for skolen å stå imot en teknologisk utvikling som i sin konsekvens gjør stadig flere til funksjonelle analfabeter?

På toppen sitter en minister med det øverste ansvaret for at KI-teknologien tjener Norge godt. Karianne Tung var Arbeiderpartiets digitaliserings- og forvaltningsminister i tre år, til hun gikk av nå i september. Hennes visjon var å innføre mest mulig KI-bruk så raskt som mulig, honnørordet var «modernisering». Under hennes ledelse skulle Norge ble «verdens mest digitaliserte land», der målet var at alle offentlig ansatte skulle ta teknologien i bruk. Det er fristende å spørre hvorfor det haster slik? Kan det tenkes at det lønner seg å se teknologien litt an? Dette er forbehold som det vanskelig å selge inn i de politiske miljøene, der det å være «proaktiv» er en fremelsket egenskap.

75 % av norsk offentlig sektor bruker produktene til Microsoft, noe som gleder Trump-administrasjonen, siden et uttalt amerikansk mål er at allierte stater skal bruke IT-teknologi fra USA. Karianne Tung innså at dette var et problem. Derfor er målet å øke Norges digitale suverenitet, i den grad det er mulig. Neste gang du mottar et brev fra det offentlige – i din digitale postkasse – kan du ikke vite sikkert om det er en saksbehandler som har skrevet det, eller om det er Microsofts Copilot eller ChatGPT som er den egentlige avsenderen.