Arkiv

De går for siste gang en tur om huset
I ”haven våres”, som de alltid sa
Før hvert et håp var knust til smått som gruset
På denne fine cirkelvej, de...

Vi kan ikke mere forundres
vi menneskebarn av idag,
men dette er eventyret
til menneskehetens behag.
Så stikk telefonen på hodet
og stans for en stund...

Sirenen skjelver i et frydeskrik!
En arbeidsdag er gått, og hvilen venter.
Den store porten svinger op, og lik
en flokk av kalver tumler unge jenter
med...

Inatt er månen gyllen,
de fjerne skoger blå.
Og du har ingen verdens ting
å tenke på.

Så lar du blikket dvele
ved månens blanke skål,
som skinner i...

Desemberkveld.
Grått i min gate. Grått i mig selv.
Faen til stell!

Der finnes da syngende byer på jord
med gater i varme og farver og lys,
som ligger og...

Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer i dag en solfest
for ham, som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem...

Så blev det da jul som det gjør hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.

Og ribbe og surkål og øl og...

Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand -
en dal igjennom byen
det store ørkenland.
Her har jeg alt å lenges til,
og lenges - det er det jeg...

Kal Hansen er født til grubler.
Han sitter alene og drømmer,
mens alle de andre i gården
leker og slåss og jubler,
ja tumler for vårfrie tømmer!

Han...

Tilegnet statsadvokat Grøner.

De er en edderkopp, herr advokat!
De sitter skjult i Deres mørke sprekk
og surner til i buken over denne stat,
som tåler...

Det var her vi engang gikk
som den første lille klikk,
spyttet etter, geipet av og spottet.
Tenk å optre som en tolk
for det gråe smalgangsfolk,
her på...

Her er grensen, sa de andre,
lenger kan vi ikke nå.
Ikke nytter det å vandre
i det blå!

Nei hvad gagner det å kjempe,
når vi er så bittert få?
Vi får ta...

Et vindu vendt mot sol i syd
sprang som en sølvblomst ut i pryd
for gårdens grå fasade.

Et annet vindu sto i knopp.
Et blink - så sprang dets krone op
på...

Der vaier så mange slags faner rundt jord
for frihet og rett,
de mette, tilfredse og selvgode ord
som skinner av fett.
De vaier for rettens og frihetens...

Så er det den siste aften
jeg står ved de spinkle trær.
Jeg synes at hele min ungdom
er ett med de trærne her.
For bjerkene her ved broen
de var mig i...

Vi som intet eier
men som skapte alt,
bygget skip og veier
og grov gull og salt -

Vi som møtte nøden
i den svarte by
med et håp om døden
hvert et morgengry...

I denne gaten har jeg aldri følt mig hjemme.
Dog nu ved solnedgang er alle ting så pene,
Så sky og vare, liksom så lett å skremme,
Og en må nesten...

Med den grønne genser, det røde hår
og korderoybuksene gule -
slik er det jeg husker ham, der han står
ved kartet og famlende foreslår
å finne Milano i...

Deilige jord! Vi er dine i liv og død!
Dig vil vi tjene så lenge det ulmer en glød
i våre hjerter, i våre lemmer og skjød!

Allgode mor! Du har skjenket...

Hvor onde vi mennesker er!
Vi lever i støvete gater
og sleper hit inn nogen trær
og pynter de grårøde flater.
Så sier vi: Somren er her!
Slik går vi og...