En traktor med bilde av landbruks- og matminister Jon Georg Dale står parkert utenfor Landbruks- og matdepartementet i Oslo i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2017. 		Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
En traktor med bilde av landbruks- og matminister Jon Georg Dale står parkert utenfor Landbruks- og matdepartementet i Oslo i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2017. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

JORDBRUKETS KRAV
Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag la 28. april fram jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger. Kravet inneholder et historisk nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk. Det gis en sats på 3000 kroner pr ku opp til 20 kyr, som er den bruksstørrelsen som gir størst samlet tilskudd på kr. 60.000,-. Deretter trappes totaltilskuddet ned med tilsvarende sats, dvs 2500 kr/ku ned til 43 kyr. Foretak med mer enn 44 kyr vil ikke være berettiget dette ekstratilskuddet.
Kravet inneholder også et forslag om å fatte et prinsippvedtak om at det skal innføres et driftsvansketilskudd, for å sikre at arealer med driftsulempe fortsatt blir holdt i hevd. I tillegg fremmes forslag om et nasjonalt setertilskudd på kr. 60.000,- pr. seter. Ambisjonen med setertilskuddet er at antall setre i drift skal øke.  Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i mange år arbeidet for et driftsvansketilskudd og et nasjonalt setertilskudd. Leder i NBS, Merete Furuberg var svært glad for at disse tilskuddene er med i jordbrukets krav.
Av en ramme på 1830 mill. kroner utgjør kostnadsveksten 1415 mill. kroner. Kravet gir grunnlag for en inntektsvekst på 25.300 kr/årsverk. Nivået på kravet tar hensyn til at markedssituasjonen for sau/lam og svinekjøtt vil kunne gi rom for noe bedret prisuttak i disse produksjonene forutsatt innføring av nye produksjonsregulerende virkemidler, anslått til 100 mill. kroner, tilsvarende 2.400 kr/årsverk.
Jordbrukets krav har en tydelig fordelingsprofil. Organisasjonene har prioritert midler til små og mellomstore gårdsbruk, noe som går klart fram av referansebruksberegningene.
SKUFFENDE TILBUD TIL JORDBRUKET
Staten la 4. mai fram tilbudet til jordbruket i årets jordbruksforhandlinger. Tilbudet har en ramme på 1.000 millioner kroner, noe som vil gi en forventet inntektsvekst i jordbruket på 11.900 kroner pr. årsverk fra 2018 til 2019. Den kronemessige inntektsveksten for andre grupper er prognosert til 19.300 kroner. Dette betyr at regjeringen ikke følger opp stortingsflertallet som slo fast at jordbruket skulle ha samme kronemessige inntektsøkning som andre grupper.
Staten fordeler budsjettmidlene på en måte som vil føre til at de interne inntektsforskjellene vil øke. Etter statens opplegg vil mjølkebruket med 15 årskyr få en inntektsvekst pr. årsverk på 12.700 kroner mens det største mjølkebruket med 65 årskyr vil få en økning pr. årsverk på 20.700 kroner.
I jordbrukets krav var inntektsøkningen for de to samme brukene foreslått til henholdsvis 52.500 kroner og 22.300 kroner. En slik profil ville bidratt til å redusere inntektsforskjellen på over 100.000 kroner mellom disse brukene i dag. Staten har ikke respondert positivt på jordbrukets satsing på små og mellomstore mjølkebruk. Staten følger heller ikke opp jordbrukets forslag om et driftsvansketilskudd eller et nasjonalt setertilskudd.
Staten legger til grunn at hele overproduksjonen på sau/lam, svinekjøtt og egg, teoretisk beregnet til et inntektstap for jordbruket på 348 mill. kroner, vil være borte i løpet av 2018 slik at den endrede markedssituasjonen dermed vil kunne gi grunnlag for økte inntekter til jordbruket i denne størrelsesorden. - En slik forutsetning er helt urealistisk, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. - Realistisk sett vil den faktiske inntektsveksten for jordbruket ikke bli større enn 6.000 kroner pr. årsverk, sier Furuberg.
Staten kommer jordbruket noe i møte når det gjelder velferdsordningene, men responderer overhodet ikke på jordbrukets krav om at det ikke skal være samordning mellom NAV-regelverket og regelverket for sjukepengeordningen i jordbruket. Dette rammer i dag spesielt kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel og også bønder som har lønnsinntekt fra et annet yrke.
-Siden vi har en mindretallsregjering, så må vi håpe at opposisjonen kan medvirke til et betydelig bedre tilbud, sier Furuberg på telefon til Friheten. Kristelig Folkeparti vil nok spille en nøkkelrolle her.
-I Jeløyaerklæringen var resepten klar, større enheter, mindre styring, mer marked, og ikke minst mindre bruk av handlingsrommet som er mulig i henhold til WTO. Det siste av hensyn til våre handelspartnere ifølge samme regjering. Har du en kommentar til det?
-Tilbudet svarer ikke opp de mulighetene som ligger i internasjonalt avtaleverk. Importen er for høy. Statens tilbud viser også at man ikke tar på alvor ubalansen i markedet. Slik sett følger regjeringen opp erklæringen.
-Jordbrukspolitikken handler også mye om kvalitet. Dette har ikke nok fokus, man er for ensidig opptatt av volum. Vi dyrker for lite korn og grønt også sier Furuberg. Stortinget har også en klar målsetting om at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med befolkningsveksten i Norge avslutter lederen i NBS.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

BRUDD I JORDBRUKSFORHANDLINGENE

BRUDD I JORDBRUKSFORHANDLINGENE

(12 - 2012) Årets jordbruksforhandlinger er i gang. Som vanlig har forslagene fra Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag (NBS) allerede i ...


Løft jordbruket!

Løft jordbruket!

Rekordmange støtter norsk jordbruk, viser en undersøkelse gjort av Ipsos MMI. Befolkningen vil ha et jordbruk av samme omfang som i dag....


Jordbruksmelding med store svakheter

Terje Bendiksby / SCANPIX

(5 - 17) Regjeringa har lagt fram Stortingsmelding 11(2016-2017), med undertittel «endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon».

Og...

Skal vi ha et jordbruk uten bønder?

Skal vi ha et jordbruk uten bønder?

(11 - 2017) LEDER
Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte...


Tragisk jordbrukspolitikk

Hvem er taperne i jordbrukspolitikken?															Foto: Friheten/PKS

LEDER
Regjeringsforhandlingene på Jeløya førte fram til enighet mellom partiene Høyre, FrP og Venstre om en politisk plattform. Regjeringen er nå...













Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering