Illustrasjonsfoto: Ukrainer Maria Ivanova pakker ut humanitær mathjelp, som kommer fra den ukrainske milliardæren Rinat Akhmetov	AP Photo/ Mstyslav Chernov
Illustrasjonsfoto: Ukrainer Maria Ivanova pakker ut humanitær mathjelp, som kommer fra den ukrainske milliardæren Rinat Akhmetov AP Photo/ Mstyslav Chernov

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og Ukraina ble en sjølstendig stat i 1991 hadde landet 52 millioner innbyggere. I dag har landet formelt 42 millioner innbyggere, men siden det ikke har kontroll over Krim og Donbass, er det reelle folketallet 35 millioner.


Pål Steigan


Mellom 2002 og 2017 emigrerte 6,3 millioner ukrainere uten noen plan om å vende tilbake. Hittil i 2018 har 122.000 forlatt landet ifølge Ukrainas statistiske byrå, Ifølge Centre for Economic Strategy i Kiev er Ukraina blant de ti fremste landene i verden når det gjelder utvandret befolkning. Fire millioner ukrainere er migrantarbeidere i andre land. Russland er fortsatt et av de mest populære målene for emigrantene, men stadig flere har emigrert til Polen, særlig etter 2014.


Mange grunner til å forlate landet
Årsakene til emigrasjonen er dårlige lønninger og arbeidsforhold, samt at krigen i Donbass også har hatt mye å si for at folk velger å utvandre. Mellom 2015 og 2017 har 507.000 ukrainere utvandret til Polen, 365.000 til Russland eller Hviterussland, 147.000 til Italia, 122.000 til Tsjekkia og 23.000 til USA. En meningsmåling i 2017 viste at 44 prosent av de som svarte ønsker seg jobb i utlandet.


Selv Atlantic Council, som er en politisk støttespiller for regimet i Kiev, innrømmer at ukrainere «stemmer med føttene» ved å forlate landet. De viser til ferske meningsmålinger som sier at 71 prosent av ukrainerne misliker den kursen landet følger og i enda større grad misliker sine ledere. 81 prosent misliker president Petro Porosjenko og 88 prosent misliker parlamentet. Bare en tredel av ukrainerne under 35 år kan tenke seg å stemme ved neste valg, noe som igjen viser hvor liten tro de har på landet og muligheten til å forsndre noe som helst.


Lavtlønt arbeid i Polen
Ukrainske arbeidere i Polen opplever diskriminering og blir ofte nødt til å ta svart arbeid eller arbeid til svært lave lønninger. 1,7 millioner ukrainere i Polen har midlertidige arbeidstillaltelser, skriver KyivPost. I tillegg jobber 300.000 ukrainere svart, så det totale antallet er altså ca. 2 millioner. Sjøl om de får de dårligst betalte jobbene i Polen, er lønna ofte fire ganger så høy som hjemme. I motsetning til i Ukraina går polsk økonomi ganske godt, og det er stor etterspørsel etter lavtlønte ukrainske arbeidere.


I Polen fyller de ukrainske emigrantene det hullet i arbeidsmarkedet som har oppstått fordi millioner av polakker har utvandret vestover. Polske myndigheters prognoser sier at landet vil tape 3 millioner mennesker de neste 25 årene. Polske myndigheter omtaler ukrainerne som «flyktninger» som et argument mot å ta imot flyktninger fra muslimske land, slik EU-kommisjonen vil ha dem til å gjøre.


Dystre framtidsutsikter
Det er ingenting ved situasjonen i Ukraina som frister emigrantene til å vende tilbake med det første. Den ukrainske kapitalismen er en av de mest mislykte i Europa og det korrupte økonomiske vanstyret under Porosjenko bare fortsetter. Det blir heller ikke bedre av at høyreekstreme grupper herjer og blir stadig mer aggressive i sin kamp for å skape «et rent Ukraina». USA og Vesten, inkludert Norge støtter regimet i Kiev av geopolitiske grunner, det vil si for å bekjempe Russland. Dermed sementerer de et regime og en økonomi som ikke er i stand til å bringe Ukraina på fote. Dette vil bare bidra til at enda flere ukrainere pakker kofferten for å forlate landet, kanskje for godt.

 

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering