Nå starter nedturen

For ett år siden skrev jeg en artikkel om framtida for norsk gassproduksjon med utgangspunkt i tall fra Oljedirektoratet for 2012.

Av Kåre Wahl, Hammerfest
Jeg ville undersøke om man i disse tallene kunne finne belegg for følgene tre utsagn:
Oljedirektør Bente Nyland har sagt at «med dagens produksjon kommer det til å gå bratt nedover etter 2020.
Kjell Aleklett er professor i fysikk og globale energisystemer ved universitetet i Uppsala. Han og hans kolleger har med tall fra Oljedirektoratet regnet på norsk gassproduksjon framover. De kommer til at den vil nå en topp mellom 2015 og 2020. Deretter vil den falle raskt.
Professor Johan Petter Barlindhaug sa etter at feltene Gro og Dalsnuten hadde skuffet, at «det er svært lite sannsynlig at Norge vil klare å produsere mer enn 70 milliarder m3 om 10 år».

Konklusjonen i min artikkel pekte i samme retning.
Nå foreligger Oljedirektoratets tall for 2013. De er selvfølgelig ikke vesensforskjellig fra tallene for 2012, men det er likevel interessant å se om de bygger opp under konklusjonen.

I 2013 var det 61 felter på norsk sokkel hvor det ble utvunnet gass. Disse feltene produserte i alt 108,7 milliarder m3. Det største feltet heter Troll, det har et restvolum nå på 955 milliarder m3 og det ble produsert 29,6 milliarder m3 der. Restvolumet på Troll er like stort som restvolumet til alle de 60 andre feltene til sammen. På den andre sida av skalaen er det 27 felter med et restvolum på mindre enn 1 milliard m3.
Det er umulig å si nøyaktig hvor lenge et felt vil være i produksjon. Men det er vanlig å definere et felts gjenværende levetid som feltets restvolum i 2013 delt på det årets produksjon. Da er Trolls gjenværende levetid 32 år regnet fra 2013. Det er ikke et fullgodt begrep, men det gir en pekepinn.

I det følgende holder jeg Troll og Snøhvit utenfor fordi deres levetid langt overgår 10-årsperspektivet for denne artikkelen. Til sammen produserte de 34 milliarder m3 i 2013. Det er nesten en tredjedel av samlet norsk gassproduksjon det året.

Av de øvrige feltene er det 13 som hver har et restvolum på 0 eller 0,1, det vil si de er tømt nå. Videre er det 14 felter som har et restvolum på mindre enn eller lik 1 milliard m3. Jeg regner med at om 10 år er de tømt.
Hvis man vurderer de øvrige feltene enkeltvis, er det nærliggende å si at også de i praksis har sluttet å produsere om 10 år.(For å illustrere tankegangen med et grensetilfelle: Ormen Lange har nå et restvolum på 194 milliarder m3 og produserte i 2013 21,5 milliarder m3. Det gir en levetid på 9 år altså ut). Men det er 4 unntak. Det er Oseberg, Visund, Skarv og Ekofisk. De 4 hadde i 2013 en samlet produksjon på 8 milliarder m3.

Oppsummeres dette kan man si at av dagens 61 produserende gassfelter vil det bare være 6 igjen om 10 år. De 6 er Troll, Snøhvit, Oseberg, Visund ,Skarv og Ekofisk. De produserte i 2013 42 milliarder m3. La meg forhøye dette til 50 milliarder m3 og si at det er det volum dagens produserende felter kanskje vil produsere om 10 år. Da gjenstår ca. 60 milliarder m3 om dagens produksjon skal opprettholdes.

Hvor skal den gassen tas fra?
Noe vet man. Oljedirektoratet har godkjent Plan for utbygging og drift, PUD, for 10 felter som forventes å starte opp i årene 2014 – 2017. De inneholder til sammen 126 milliarder m3. Videre finner man en liste hos OD over felter som er i en planleggingsfase. Der står 18 felter med et samlet volum på 108 milliarder m3. Endelig finner man en liste med 32 felter der utbygging er sannsynlig, men ikke vedtattt. De inneholder 137 milliarder m3 gass. For perspektivets skyld minner jeg om at Snøhvit alene nå inneholder 201 milliarder m3.
Til sammen blir det 371 milliarder m3. Hvis mot formodning alle disse feltene skulle komme i produksjon samtidig innen en 10-årsperiode og vi lar dem få ei levetid på 15 år, gir det en årlig produksjon på 25 milliarder m3. Da mangler det fortsatt 35 milliarder m3 for å opprettholde produksjonen. Den gassen eksisterer ikke.

Følgende tall fra letevirksomheten hører med i dette bildet:
I Nordsjøen ble det i 2012 gjort ett funn på 22 mill. m3, i 2013 2 funn hvert på 1 mill. m3 og hittil i 2014 3 funn hvert på 1 mill. M3.

I Norskehavet ble det i 2012 ble det gjort 2 funn på til sammen 11 mill. m3, i 2013 4 funn på til sammen 18 mill. m3 og hittil i 2014 ett funn på 1 miill. m3.
I Barentshavet ble det i 2012 gjort 2 funn på til sammen 11 mill. m3., i 2013 3 funn på til sammen 17 mill. m3 og hittil i 2014 ett funn på 3 mill. M3.
Det er stusselige greier.
Jeg konkluderer altså med at norsk gassutvinning vil synke med en tredjedel i forhold til dagens nivå løpet av 10 år. Det er i samsvar med sitatene innledningsvis.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering