SAMBANDET NORGE - SOVJETUNIONEN

SAMBANDET NORGE – SOVJETUNIONEN. -og hvordan de politiske forholdene i Norge og Sovjet påvirket organisasjonens arbeid.

 

Organisasjonen ble stifta fredssommeren 1945. Den har eksistert under turbulente forhold fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991.

Cand.philol, Ingunn Rotihaugs hovedoppgave i historie «For fred og vennskap mellom folkene» (Forsvarsstudier 2000), bygger på Sambandets eksistens i tidsrommet 1945 – 1970.

Jeg har valgt å ta et tilbakeblikk på intensjonene for opprettelsen, og hovedpunktene i virksomheten i den tida hennes arbeid omfatter.

Ingress slutt

 

NORDKALOTTEN

Så langt tilbake vi kjenner historien har det gjennom århundrene alltid vært stor kontakt mellom Norge og Russland. Dagens grense mellom Norge og Russland som ble fastlagt i 1826 er 20 mil lang og følger i hovedsak Pasvikelva. Vassdraget er bygd ut med sju kraftverk, fire av dem langs den norsk-russiske grensen. De fire kraftverkene ble bygd under den kalde krigen. Forholdet mellom øst og vest var kjølig, men Norge og Sovjet klarte likevel og samarbeide godt og nært om utbyggingen av kraftverkene.

Den gode kontakten har sin naturlige forklaring da næringsgrunnlaget på Nordkalotten i hovedsak alltid har vært rein, og reinen har ingen respekt for grenser. Samer, kvener, russere nordmenn, svensker og finlendere vandret over hele Nordkalotten. Etter at det ble fastsatt grenser, kunne det nok forekomme uoverensstemmelser, som for eksempel at en merket norsk rein ble skutt på russisk side. I et slikt tilfelle som man kjenner til, ble reinen erstatta med en kasse vodka.

 

Pomorhandel, russehandel, har vært drevet mellom Norge og Russland siden vikingtida. I mer ordnede former fra ca 1700-tallet til 1917. (Revolusjonen satte en stopper for en slik form for handel). Pomorhandel foregikk mellom store deler av folket i kyst- og fjordområdene i Nord-Norge og russere som kom fra kyststrøkene rundt Kvitsjøen. Pomorene hadde med seg mel og korn som de bytta i fisk.

Siden 1989 har det vært Pomorfestival i Vardø.

 

NORSK-SOVJETRUSSISK SAMBAND

-ble stifta i Universitets Aula den 29. juni 1945. Formålsparagrafen som ble vedtatt på stiftelsesmøtet hadde følgende ordlyd:

 

«Norsk -Sovjetrussisk Samband som er en partipolitisk uavhengigorganisasjon, har til formål å styrke vennskapet og utvikle det sosiale, økonomiske og kulturelle sambandet mellom Norge og Sovjetunionen. Gjennom utveksling av foredragsholdere, organisering av reiser, utstillinger og gjestespill, utgivelse av tidsskrift, framvisning av film og på andre måter, vil Sambandet søke å utdype kjennskapet i Norge til sovjetfolkets kulturliv og i Sovjetunionen til norsk kulturliv.»(Rotihaug2000,s28)

 

En rekke ledende norske DNA-politikere som Einar Gerhardsen, Trygve Lie og Martin Tranmæl støtta opprettelsen av Sambandet Norge-Sovjetunionen. Opprettelsen var blant annet et resultat av norsk sympati og takknemlighet for den sovjetiske innsatsen under krigen, og tanken var at vennskapet mellom Norge og Sovjetunionen skulle styrkes og bygges ut gjennom kulturell utveksling og kontakt.

Russiske historikere hevder at Stalin på dette tidspunktet var villig til å legge vekk ideologien og satse på maktbalanse og samarbeid i Europa. I stedet for konfrontasjon søkte Sovjetunionen hovedsaklig å kombinere fortsatt samarbeid med sine krigsallierte med å opprette en tilfredsstillende tryggingssone i Øst-Europa.

 

2. Arbeidet med å bygge ut organisasjonen starta umiddelbart etter stiftelsen. Målet var å danne lokale

avdelinger i alle større byer og tettsteder. Sambandet skulle fungere som en landssammenslutning sammensatt av lokale avdelinger med individuelle medlemskap og kollektive medlems- organisasjoner, for eksempel fagforeninger. I 1946 hadde Sambandet 31 lokale foreninger med 6000 individuelle medlemmer, i tillegg var 62 organisasjoner med tilsammen 31.000 medlemmer innmeldt kollektivt.

Jeg var medlem av Sambandets avdeling i Trondheim i en del av de årene avdelingen eksisterte.

Ettersom det nødvendigvis er mange år siden husker jeg ikke når jeg ble medlem, men ettersom jeg har gjemt på et par nummer av bladet «Samband», så var jeg i hvert fall medlem i 1976 og til avdelingen ble nedlagt. Jeg var sekretær i avdelingen i en periode, fikk være med på to delegasjonsreiser, og var sammen med resten av styret i Trondheim vertskap for en gruppe fabrikkarbeidere fra Sovjet på besøk i Trondheim.

 

OPTIMISME I STARTEN

Våren 1945 kapitulerte Tyskland, og Norge så framtida lyst i møte. Mye arbeid skulle til for å få Norge til å fungere som et godt land å bo i for landets innbyggere, men alle «spøtta i nevene» og tok fatt ut fra sine forutsetninger.

Tyskerne brente ned hele Finnmark før de forlot landsdelen. Russerne rykket inn med mat og medisiner så snart tyskerne var borte.

 

I den 2. verdenskrig hadde Norge og Sovjetunionen stått på samme side som USA og de fleste europeiske land for å nedkjempe Tyskland. Ikke lenge etter at den «varme» krigen var slutt, delte verden seg i to blokker. Den «kalde» krigen varte i vekslende intensitet til Sovjetsamveldets oppløsning i 1991.

Ved fredsslutningen i 1945 var det forholdsvis mange kommunister I Norge. Da det første Stortinget kom sammen etter freden hadde NKP to representanter. I Finnmark og Oslo sto partiet sterkest. I Finnmark fordi landsdelen gjennom alle tider hadde hatt stor nærkontakt med Sovjet. Det har aldri vært krigmellom Norge og Russland/Sovjet. Oslo er Norges «storby» og samler flest mennesker med forskjellig bakgrunn med varierende meninger.

I 1948 fikk Norge Marshall-hjelp fra USA for å bygge opp landet etter krigen.

I 1949 fikk vi tilbud om å bli med i Nato, en forsvarsallianse mellom flere land. Forsvarsalliansen

har som målsetning at hvis et av landene i alliansen blir angrepet skal de andre tre støttende til.

Hadde vi et reelt valg, når USA hadde vært så «snille» at de hadde gitt oss Marshall-hjelp året før. ?

 

FORSKJELLIGE AKTIVITETSFORMER

Stikkordet for Sambandets aktivitet var ulike former for informasjon. Delegasjonsutvekslinger mellom Norge og Sovjet var den viktigste av Sambandets aktiviteter i perioden 1945-1952. Deltakerne i denne perioden var i stor grad ledende personer i Sambandet og radikale personer fra kulturlivet. Russerne var interessert i at det ble skrevet artikler og holdt foredrag om forholdene i Sovjet etter heimkomsten i Norge.

Etterhvert kom vanlige norske arbeidere med på delegasjonsreiser. Delegasjonene fra Sovjet besto ofte av dyktige musikere, sangere og dansere.

Også faglige sovjetiske delegasjoner kom til Norge i perioden 1945-52. Fagbevegelsen i Norge så med skepsis på delegatenes evne til å formidle fakta om forholdene både i Norge og Sovjet. De oppfatta en stor del av budskapet til russerne som kommunistisk propaganda.

 

DEN KALDE KRIGEN, EN HINDRING FOR SAMBANDETS ARBEID

Russernes innsats i Finnmark på slutten av 2. verdenskrig kom etterhvert mer på avstand. Aktivitetene til Sambandet ga inntrykk at organisasjonen hørte til på venstresida i norsk politikk. Feiring av Stalins 70-årsdag, og markering av 25-årsdagen for Lenins død, og ikke minst en

fredsresolusjon mot blokkdeling og norsk alliansetilknytning, ble tatt som eksempel på det.

 

3. Organiseringa mellom Sambandet og samarbeidspartnere på Sovjets side var ikke god nok. Det

virket som om russerne var trygge på Norge, de behøvde ikke å anstrenge seg for å holde på godvilje derfra. Kanskje var det etterretning og overvåkning fra begge sider som hindret at

samarbeidet var friksjonsfritt. Det hendte at avtalte besøk fra Sovjet som hadde krevd mye planlegging fra norsk sider, resulterte i at Norge fikk beskjed timer før delegaten skulle komme til Fornebu, at han/hun ikke kom allikevel.

Fram til 1952 var mesteparten av aktiviteten i Sambandet lokalisert til Sør-Norge, til avdelinger i Oslo. Bergen, Trondheim og Drammen.

De russiske ambassadørene i Norge var nokså misfornøyde med Sambandet sitt arbeid og mente at NKP burde involvere seg mer. Norge hadde tolv lokalavdelinger på den tida, mens det Svensk-Russiske Sambandet hadde 35. Ledelsen i NKP innså at hvis partiet engasjerte seg for sterkt i Sambandet kunne det gi en motsatt effekt.

 

AVSPENNING

Etter Stalins død i 1953, ble Nikita Khrusjtsjov førstesekretær i partiet og fra 1958 både førstesekretær og statsminister. Hans ledelse førte til en internasjonal avspenning. Det ga ringvirkninger slik at arbeidet til Sambandet i forhold til Sovjet fikk bedre vilkår. Kontaktnettet mellom de sovjetiske diplomatene og den norske makteliten ble betydelig bedre, og kulminerte med statsminister Gerhardsens besøk i Moskva i november 1955. Besøket resulterte i at en offisiell norsk-russisk kulturavtale ble underskrevet året etter.

I 1953 sendte Norge for første gang en musikerdelegasjon til Sovjetunionen. Det var virkelig en nyvinning. Radiomedarbeideren Rolf Kirkvaag var med. Han laget ti radioreportasjer fra turen som fikk stor oppmerksomhet i Norge.

Den sovjetiske invasjonen i Ungarn høsten 1956, førte igjen til nedtur. Det offisielle Norge brøt samarbeidet med Sovjet på flere områder, men Sambandet prøvde å holde kanalene åpne og føre samarbeidet videre.

Mot slutten av femtitallet og utover på sekstitallet ble det en tettere kontakt mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. I 1959 gikk ni avdelinger i Finnmark sammen og dannet et distriktstyre for Finnmark med kontor i Kirkenes. Kontoret ble senere flytta til Tromsø. En tilsvarende omorganisering skjedde omtrent samtidig på sovjetisk side. Sambandet Sovjetunionen-Norge (SSOD) ble dannet i 1958, og det ble etablert ei lokalavdeling i Murmansk. Dette førte til at kontakten over den norsk-sovjetiske grensa ble betydelig bedre. Bedre samarbeid ga økt kontakt, som turistreiser, turistsenter og kulturhus. (Dette ga igjen merarbeid for overvåkningspolitiet).

 

Sommeren 1965 ble det åpna et turistsenter i Boris Gleb. Dette hadde vært arbeidet lenge med dette prosjektet fra norsk side. Russerne var skeptiske, og med god grunn. Det ble av nordmenn stort sett på som «et drikkehull i jernteppet» på grunn av billig vodka. Det var mye snakk om spionasje begge veger, og norske styresmakter valgte å stenge grensa.

Lysere framtidsutsikter for samarbeid mellom Nord.Norge og Nord-vest-Sovjet som hadde sett positive ut på slutten av femtitallet, ble en skuffelse.

 

Etter dannelsen av SSOD skifta det norsk-sovjetiske samarbeidet delvis karakter og omfang. Målet var å endre Sambandet til en masseorganisasjon gjennom å tone ned den synlige kommunistiske påvirkningen, og å konsentrere seg mer om det rent kulturelle aspektet i arbeidet. Arbeidet med å forbedre aktiviteten og å omdanne organisasjonen til en masseorganisasjon viste seg å være problematisk. I mars 1964 fikk både Norge og Sverige besøk av kosmonautene Juri Gagarin og Valerij Bykovskij. Norske celebriteter ønsket gjestene velkommen og mange journalister og fotografer møtte opp på pressekonferansen. 20.000 mennesker møtte opp på Landbruksutstillinga den ene dagen Gagarin var der.

Etterhvert fikk Sambandet pengeproblemer som det var vanskelig å finne en løsning på.

 

4.Norge fikk flere «storkarer» på besøk i 1964. Nikita Khrusjsjov på offisielt besøk sommeren 1964.

Antakelig hadde ikke Sambandet noe med planlegginga av besøket, men leder for Sambandet på den tida, Knut Eidsvold var invitert til den offisielle middagen, og Sambandet fikk en masse billetter til møtet med Khrusjsjov i Folkets Hus.

 

Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968 var den siste nedturen for Sambandet i boka «For fred og vennskap mellom folkene» av Rotihaug (Sambandet Norge Sovjetunionen 1945-70).

 

Mikhail Gorbatsjov ble valgt til ny leder i i Sovjetunionen i 1985.

I 1989 falt muren i Berlin, og den kalde krigen mellom øst og vest ble avblåst.

Nobelkomiteen ga Gorbatsjov hovedæren for dette.

 

I 1990 fikk Mikhail Sergeyevich Gorbatsjov fredsprisen.

 

Gorbatsjov var ikke bare en ny president, han var også en president men en annen mentalitet enn tidligere presidenter. Kanskje innså han at skulle verden bli et godt sted for alle, måtte det bygge på samarbeid, og vellykket samarbeid må bygge på tillit.

 




Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering