G-20-landene og kapitalismens utvikling

London-motet av de 20 mest innflytelsesrike kapitalist- landene i verden, er over.

Hva forte det til pa papiret, og hva kommer det til a fore til i realiteten? Motet ble i hvert fall ikke en fullstendig fiasko. I 1933 ble det holdt et liknende mote i London. Da vant Hitler, i hvert fall pa litt lengre sikt. Pa dette motet sies det at den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, fikk mest gjennom- slag. Han fikk i hvert fall gjennomslag for slike punkter som: Strammere regulering av det internasjonale finans- markedet, kamp mot skatteparadiser og ubegrensede bonus- ordninger og kontroll over ratingbyraer. Men samtidig oker ledigheten. I USA er den pa 8,5 pro- sent, i Norge er den ogsa okende. Landene sier seg enig om a sta sammen mot krisen. Her er en del punkter de vil framheve: Bankene skal tilfores kapital og det skal ryddes opp i tvil- somme verdipapirer, som har sendt verdensokonomien kraf- tig nedover. Finansvirksomheten skal bli gjenstand for kon- troll, het det i en felleseerkl?ring fra finansministrene. G-20-landene bestar av de store vestlige okonomier og andre land som er pa vei opp, som Kina, India, Brasil og Russland. Finansministrenes mote var opptakten til et mote i London den 2. april. ”Vi er klar til a gripe til enhver handling som er nodven- dig for a sikre at veksten kan gjenskapes, og vi er fast be- sluttet pa a gjore det i sa lang tid som det er nodvendig,” sa den britiske finansminister Alistair Darling. Finansministrene ble enig om a tilfore Det Internasjonale Pengefondet (IMF) flere midler for at krisa skal holdes til- bake. Men det ble ikke fastsatt noen storrelse pa dette belo- pet. Europeerne internt er uenige om hvor store belop det of- fentlige skal bruke for a sette den okonomiske utviklinga i gang igjen. Og det er ikke enighet mellom Europa og USA om dette. Amerikanerne onsker at europeerne setter av enda flere penger til a starte okonomien pa nytt. I London har statsminister Gordon Brown og den tyske forbundskansler Angela Merkel hatt et mote. Merkel sa at til tross for meningsforskjeller mellom Eu- ropa og USA sa er hun optimistisk nar det gjelder toppmo- tet i begynnelsen av april. ”Jeg er meget positiv og meget optimistisk. Jeg tror at vi sammen med USA vil v?re i stand til a oppna avtale med voksende okonomier, som Kina og India,” sa hun. Na er motet over og det er oppnadd noen resultater. Det ser ikke ut for at IMF skal ga tom for penger i denne om- gang. Pa grunn av store utbetalinger til de nye landene i Sorost-Europa, som har behov for sterk stotte, royner det pa IMFs kasse. Man haper pa at G-20-motet skal bidra til a gi investorene tilbake troen pa at risikoen er kraftig redu- sert, og at pengene deres er trygge sa lenge IMF har penger til a hjelpe nar det trengs. Likevel kan man stille mange sporsmal ved om de ved- tatte punktene kommer til a bli gjennomfort slik som forut- satt. I tillegg kommer den samfunnsmessige utviklinga. Her er sporsmalet om arbeidslosheten noe av det viktigste. Hvis landene ikke klarer a kvitte seg med den, eller holde den pa et lavt niva, vil uroen komme til a vokse blant befolknin- gen. Det vil bli protester og demonstrasjoner. Denne videreutviklinga av kapitalismen er altsa usikker, og det er jo ogsa i samsvar med var teori. I den utviklings- fasen kapitalismen er inne i na, er det all grunn til a mene at systemet vil komme i storre og storre utviklingsvansker. Det er likevel ikke sikkert at systemet vil havne i en storre krisesituasjon umiddelbart. Men utviklinga gar hele tida i den retninga fordi det vil bli vanskeligere og vanskeligere a styre. Det er ikke slik a forsta at de som forsoker a fore kapitalismen videre, ikke gjor en ”god nok jobb”; det er nok heller slik at kapitalismen blir mer og mer ustyrlig. I denne situasjonen ma bare kommunistene skolere seg og forberede seg pa det som matte komme.