I fjor pa denne tida hadde krisa, som startet i USA, vart i noen maneder.

Om man skal oppfatte dagens krise i verdenskapitalismen som en fortsettelse av den vi hadde for ett ar sia, kan vel v?re det samme. Det som er det viktige er at krisa varer i en lang periode – det har vi v?rt inne pa tidligere. Og krisa er av en annen form enn de vi har hatt tidligere, for eksem- pel den som utviklet seg pa 1930-tallet. Krisa pa 1930-tal- let gikk over pa en mate; men det var kanskje ogsa som en folge av 2. verdenskrig. Det er kanskje blitt slik na at krisa ma fore til krig dersom den skal ga over. Hittil har man kanskje unngatt krisa pa grunn av kapitalismens ekspansjon – na kan en si at kapitalismen har spredt seg til hele kloden. Hvis det er slik at krise- utviklinga ikke har kommet pga. at kapitalismen har kun- net spre seg over hele kloden, sa er kanskje en fase i kapi- talismen i ferd med a ga mot slutten idet det ikke er noen flere steder for kapitalismen a spre seg til. Hvilke konse- kvenser kan det ha? Vanskelig a si. De som har mye til overs for kapitalismen kan kanskje framheve at na star ka- pitalismen fritt til a utvikle seg til et utmerket system for hele menneskeheten – velstanden vil kunne spre seg til hele verden. Vi vil hevde det motsatte: Kapitalismen vil vise seg a v?re det samme systemet som det alltid har v?rt: et utbyttende og undertrykkende system. Hvorfor skulle det v?re noen grunn til a mene noe annet? Det er ingen grunn til det. Kapitalismen er et system bygd pa klasseskiller. Det vil fore til at systemet vil utnytte de forskjeller som fins mel- lom folk og klasser over hele kloden og vil fortsette utbyt- tinga. I Afrika, Sor-Amerika og deler av Asia, er mulighe- tene store. Likesa den indre utbytting av arbeiderklassen i hogt utvikla kapitalistiske land. Nar det gjelder de mindre utvikla land, for eksempel store deler av Afrika, sa vil ut- byttinga i forste rekke gjelde prissettinga pa de varene disse landene har a tilby Europa og USA. Utviklingslanda vil befinne seg i en underlegen stilling fordi det er en viss kon- kurranse om levering (salg) av ravarer fra utviklingslan- dene til Vesten. Denne utbyttinga vil fortsette sa lenge man har uorganiserte utviklingsland som de hogt utvikla kapi- talistiske land kan sette opp mot hverandre. Det utviklingslanda kan gjore er vel to ting: 1. Etter hvert forsoke seg pa a komme ut av rollen som utviklingsland. 2. Organisere seg slik at de kan bli enige om a holde samme linje overfor de hogt utvikla kapitalistiske land nar det gjel- der priser pa de varer de hogt utvikla kapitalistiske land kjoper fra disse landa. Dette siste er naturligvis ikke sa lett a fa til. Det ma mye planlegging og antakelig vanskelige forhandlinger til for a oppna en samstemt linje fra disse lands side. Sa lenge vi har kapitalismen, er det ikke annet enn mot- makt som kan bekjempe makta i vest. En annen mer fram- tidsretta metode er at disse landa organiserer seg som so- sialistiske land som gjor seg uavhengig av kapitalismen. Altsa gjore noe liknende som ved opprettelsen av Sovjet- unionen i 1917, det vil si skape seg et sosialistisk sam- funnssystem. Denne sosialismen i SSSR viste seg a v?re sa framgangsrik i oppbyggingen av sosialismen at den mak- tet a nedkjempe det aggresive nazistiske Tyskland da lan- det ble angrepet i 1941. Ogsa etter krigen vokste Sovjet kraftig inntil noen ikke-kommunister kom i ledelsen av kommunistpartiet og demonterte Sovjetunionen. Slik kan utviklingslandene bygge seg opp i dag. Det som kreves er en enig og malrettet linje. Cuba og Venezuela kan verre gode eksempler. Slik kan disse landene komme seg ut av den kapitalis- tiske utviklingsvei og bygge en trygg sosialisme.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering