(Hans Petter Hansen - nr 25 - 2001) ”Statoil er fra i går et børsnotert selskap. Staten har solgt vel 17 prosent av aksjene i Den norske stats oljeselskap for 26 milliarder kroner. Aksjene får heretter sin pris bestemt daglig gjennom kjøp og slag på børsen i Oslo og New York. Gårsdagen vil bli stående som en merkedag i norsk oljehistorie og også som en merkestein på veien mot redusert statlig kontroll over tidligere statsselskaper. Delprivatiseringen av Statoil kommer bare et halvt år etter at Telenor gikk gjennom samme prosessen. Ingen av beslutningene er noen garanti for at de to selskapene vil bli veldrevne, kommersielle suksesser. Men begge beslutningene er politisk kloke og har heldigvis støtte fra et bredt flertall i Stortinget. Statoil ble opprettet som en norsk, statlig motvekt mot utenlandske selskaper på norsk sokkel. EØS-avtalen reduserte muligheten både for å bruke og misbruke Statoil som et nasjonalt styringsinstrument. Nå går man et skritt videre. Utenlandske eiere slippes inn i Statoil.”

Det er Aftenposten som redaksjonelt skriver dette, vel tilfreds med at det helstatlige Statoil, eier og forvalter av det norske folks "arvesølv" - de veldige olje- og gassforekomstene i våre kystområder - delprivatiseres og gjøres til spekulasjonsobjekt av rang etter ren kapitalistisk oppskrift. Det forteller ikke så rent lite at allerede etter første dags børsnotering var utlendingenes "innhugg" av aksjer så stort at det utgjør hele 16 prosent av Statoil-aksjene - mot bare fire prosent for norske småsparere og bedrifters vedkommende. Det betyr igjen at 78 prosent av de nye aksjonærene er utlendinger (vesentlig investorer i USA og Storbritannia), 16 prosent er norske, mens seks prosent er norske småsparere.

Det vi nå er vitne til er en høyredreining uten like i norsk politikk, med godkjennelse fra en Ap-regjering. Og høyrepolitikerne, blant dem Høyres Per-Kristian Foss, har fått blod på tann:

Statoil er børsnotert. Telenor er allerede halvprivat, og nå står fossekraften for tur. Det neste selskap som bør privatiseres, er Statskraft. Hele energipolitikken er delregulert. Etter hvert som energiprodusentene samles i større enheter vil en del av dem ha styrke til å opptre internasjonalt, blaut dem Statskraft. Selskapet trenger penger til oppkjøpsvirksomhet, ikke minst i utlandet, sier Høyres finanspolitiske talsmann til Dagavisen.

Statskraft er Norges største kraftprodusent, som driver 55 kraftverk landet over, og er 100 prosent statlig eid. At også Statkraft hører inn under benevnelsen "det norske folks arvesølv", kan det ikke herske tvil om. Det håper vi ikke vil skje. Det vil i så fall være stikk i strid med ordene fra Fedrelandssangen "Ja, vi elsker dette landet..." når man driter i landet, driter i sitt eget reir. Man gjør jo ikke det når så viktige nasjonalverdier utbys på børs.