(Christian Larssen - nr 1 - 2011) NHO HAR HATT SIN TRADISJONELLE BEKYMRINGSKONFERANSE. KULISSENE VAR SOM VANLIG OPERAENS PRAKTBYGG I OSLO OG HIT STRØMMET DET SOM FINNES AV “NOBLESSE” I DETTE LANDETS URBANE HJØRNE: PROFESJONELLE PEKEFINGERSVINGERE MED MILLIONLØNNINGER OG DERTIL TILHØRENDE SVARTE DRESSER OG ANNEN STILIG GARDEROBE. MAN LYTTER TIL SIVILISERTE FOREDRAG, SPISER UTSØKT MAT, SØRGER FOR Å BLI SETT OG HØRT AV LIKESINNEDE, - OG BEKYMRER SEG.



Over hva? Jo da, ikke overraskende: Bølgen av folk flest som ikke har vett til å dø i rett tid, men som provoserer kapitalen ved å leve stadig lenger. Følgelig triller det unødig mye trygdepenger ut av statskassen og det melder seg et økende og behov for å bli reparert av helsepersonell i ny og ne. Det er dyrt. Dernest: Denne innvandringen, eller migrasjonen som det heter i de kretser. Som heller ikke er billig.
Men bevares: Man snakker dannet på disse konferansene. Ingen blir stigmatisert. Når snippkjolene leker med tanker om å kutte trygder, og forlenge livsarbeidsdagen er det selvsagt til beste for de som rammes. Det skulle bare mangle. Litt frisk og litt syk i lett mix er en livssituasjon som gjenkjennes blant mange “seniorer“ og trygdete, får vi høre. Følgelig kan en fikse systemet slik at folk flest - som innimellom er friske nok - kan fortsette å selge arbeidskraften sin inn i solnedgangen. Deretter går man til bords og angriper delikatessene.

Det er et snedig skuespill når de rike og mektige samler seg for å diskutere samfunnets “hovedproblem”, lett omskrevet som “folk flest“. Jeg undres på hvor mange jernarbeidere som satt i salen? Eller småbrukere? Eller arbeidsledige? Hvor mange var til stede av de millioner som reelt sett ble diskutert?

Svaret får jeg ikke. Men jeg tror fasiten er klar. De var ikke “tilstedeværende” som det heter. Man samtaler ikke med slike. Man samtaler OM dem.
Men politikerne var der. De mektigste. De som har glemt at de var kalv - om de noen gang har vært det. Det er viktig å være der andre mektige er - for politikere og statsministre. Det er viktig å nikke billigende til all verdens eksperter som er invitert til å foredra. Eksperter som er enige med de mektige. Som tilhører de mektige, eller vil være blant dem. Motekspertise eksisterer knapt. Var det så vel.

Men apropos trygder, pensjoner og ruvende samfunnsstørrelser: Fengsel venter to av dem for angivelig å ha utfoldet en smule privat økonomisk frilynthet. Seks måneder for Høyres tidligere parlamentariske leder, Anders Talleraas, og seks uker for Senterpartiets millionær-reder Magnus Stangeland.

Så får vi se da om de våger en anke. Men det spiller for så vidt liten rolle. Forsyndelsene ligger i dagen, og man kan - med all respekt - ikke anke begrunnet med at andre politikerkolleger kanskje har vært like slemme. Eksempelvis har både Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik vært etterforsket av Økokrim i denne saken.

Men: Vi har vært vitne til et underlig spill etter at dommen falt: I flokk og følge vender en stor fløy av de mektigste blant de mektige sine tidligere forbundsfeller ryggen. Lynende kjapt griper de sjansen og forteller fotfolket at dette var en straff egnet til å redusere politikerforakt og gjøre oss alle overbevist om at loven er lik for kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Javel? Jeg tviler ikke på at jusen - isolert sett - har fungert etter beste skjønn i denne saken. Noe annet ville forresten vært dramatisk. Men lik behandling av leg og lærd? Hvis det er riktig det som beskrives, hvorfor i all verden slapp andre og mektigere politikere unna tiltale? Var det i politiets bøttekott forskjellsbehandlingen fant sted? Fant Økokrim det påtvunget nødvendig å vike unna, og i stedet plukke syndere fra midt på treet? Jeg vet ikke, men spørsmålet er i høy grad interessant.

Jeg har eksempelvis sett at problemstillingen har vært reist av noen kommentatorer som har lekt med tanken på at Stangeland og Talleraas er blitt syndebukker. Med andre ord: Hvorfor dømme de to når andre går fri?

Stort nærmere en journalistisk frikjenning kan en knapt komme: Lett kamuflert antydes det en juridisk snurrighet som går på at siden det er flere antatte lurendreiere i Stortingets vandrehall, kan man jaggu heller ikke dømme Talleraas og Stangeland.

Ikke for at jeg tror det spiller noen rolle at noen sklir unna. Med denne dommen - og særlig hvis den blir stående - er det ganske uinteressant hvor andre som har vært i søkelyset befinner seg når sakens siste ord er sagt.

De kan - like heftig som de dømte - hevde seg klokkerene og uskyldig fordi Stortingets pensjonssystem, var en eneste røre - bare rot - vel å merke gullkantet rot. Folk flest - de som vitterlig IKKE var til stede i Operaen nylig - vet utmerket godt hvem det er som har vedtatt stortingsrepresentantenes pensjonsvilkår, innbefattet regelverket. Mektige fra alle partier drodlet seg fram til et system som passet dem, og utnyttet det maksimalt. Dette minnet vil sitte godt blant “folk flest”, uansett hva som skjer.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!
Stikkord

nho

kongress


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering