NORSK OLJE- OGGASSPRODUKSJON

■ Norsk oljeproduksjon var i 2014 87,8 millioner kubikkmeter. Det er en økning på 3 % i forhold til 2013. Dette tallet tilsvarer en produksjon på 1,51 millioner fat pr. døgn, og man ser at den siste søyla er litt høyere enn den foregående.

Kåre Wahl,Hammerfest
Det var 73 felter som utvant olje i 2014. Ved utgangen av året inneholdt de 664 m3 millioner utvinnbar olje. Opprinnelig innhold var 4572 millioner m3. Hva kan vi si om deres framtid?
25 av dem hadde hver ved utgangen av året et restvolum utvinnbar olje på mindre enn 1 million m3, og de aller fleste av dem vil derfor være tømt innen 5 år. Disse feltene hadde en produksjon på 3,6 millioner m3.
Av de øvrige feltene er det 18 som har en levetid på mindre enn 5 år. De hadde en produksjon på 27,4 millioner m3. Etter 5 år vil de være tømt eller ha en ubetydelig produksjon. Med et felts levetid forstår jeg her feltets restvolum ved slutten av 2014 delt på feltets produksjon det året. Begrepet er ikke fullgodt, men det gir en pekepinn.

De øvrige 30 feltene hadde da i 2014 en produksjon på 57 millioner m3 og et restvolum på 560 millioner. Det gir en gjennomsnittlig levetid på 10 år. De 3 største feltene er Ekofisk med et restvolum på 101 millioner m3 og en levetid på 15 år, Snorre med restvolum 64 millioner m3 og levetid på 11 år og Grane med 44 millioner m3 og levetid 10 år.

Dette gir et perspektiv på hvor lenge dagens produserende felter vil bidra til norsk oljeproduksjon. Hva vet vi om felter som vil komme til i overskuelig framtid?

10 oljefelter har fått godkjent sin plan for utbygging og drift. De inneholder 122 millioner m3 olje. Hvis vi gir dem en levetid på 15 år, tilsvarer det en døgnproduksjon på 0,14 millioner fat. Videre har OD en liste over 14 oljefelter i en planleggingsfase. De inneholder 110 millioner m3. Med en levetid på 15 år gir det en døgnproduksjon på 0,126 fat. Endelig har OD en liste på 32 felt hvor utbygging er sannsynlig, men ikke avklart. De inneholder 79 millioner m3. Med en levetid på 15 år gir det en døgnproduksjon på 0,09 millioner fat. Tilsammen blir det 0,36 millioner fat pr. Døgn.

Johan Sverdrup med 352 millioner m3 er antatt å være i produksjon i 50 år. Det vil tilsvare en døgnproduksjon på 0,12 millioner fat. I Barentshavet (ikke medregnet over) er det funnet ca. 200 millioner m3. Hvis vi lar dem få en levetid på 15 år, tilsvarer det en døgnproduksjon på 0,23 millioner fat.

Legger vi disse sammen får vi en samlet produksjon på 0,71 millioner fat pr. Døgn.

Alle disse feltene kan umulig komme i produksjon samtidig, og slettes ikke i den perioden på 10-15 år som her drøftes. En produksjon på 0,7 millioner fat pr. døgn fra nye felter er derfor klart en øvre grense.

Om 10-15 år kommer det ikke mye olje fra dagens produserende felter. Det vil si at vi da vil sitte igjen med 0,7 millioner fat pr. døgn. Dette kan man legge inn i diagrammet over. Dette vil si at norsk oljeproduksjon da vil være halvert i forhold til dagens nivå.


Norsk gass-produksjon
■ Det følgende er en oppdatering av tidligere artikler basert på Oljedirektoratets tall for 2014. Da har jeg tatt utgangspunkt i følgende:

Oljedirektør Bente Nyland har sagt at «med dagens produksjon kommer det til å gå bratt nedover etter 2020».

Kjell Aleklett er professor i fysikk og globale energisystemer ved universitetet i Uppsala. Han og hans kolleger har med tall fra Oljedirektoratet regnet på norsk gassproduksjon framover. De kommer til at den vil nå en topp mellom 2015 og 2020. Deretter vil den falle raskt.

Professor Johan Petter Barlindhaug sa etter at feltene Gro og Dalsnuten hadde skuffet, at «det er svært lite sannsynlig at Norge vil klare å produsere mer enn 70 milliarder m3 om 10 år».

Hvordan passer Oljedirektoratets siste tall inn i dette bildet?
Det var 63 felter i produksjon i 2014. De hadde en produksjon på 108,8 milliarder m3 og et restvolum på 1814 milliarder m3. Det to største feltene Troll og Snøhvit peker seg ut.
Troll har et restvolum 926 milliarder m3 og en produksjon på 29 milliarder m3. Det gir en levetid på 32 år. Det andre feltet er Snøhvit. Det har et restvolum på 189 milliarder m3 og en produksjon på 5,2 milliarder m3. Det gir en levetid på 36 år. Med et felts levetid forstår jeg her feltets restvolum ved slutten av 2014 delt på feltets produksjon det året. Begrepet er ikke fullgodt, men det gir en pekepinn.

Disse to feltene har 61 % av gassreservene i de produserende feltene på norsk sokkel og 31 % av produksjonen. I tillegg har de desidert lengst levetid.

På den andre sida av skalaen finnes det 30 felter med et restvolum mindre enn 1 milliard m3. Samlet produserte de 7,2 milliarder m3 i 2014. Om 5 år vil de måtte være borte eller ha en ubetydelig produksjon.

Mellom her finner vi det tredje største gassfeltet, Ormen Lange. Det har et restvolum på 143 milliarder m3 og en produksjon på 20 milliarder m3. Det gir en levetid på 7 år. De følgende feltene har en levetid på mindre enn 7 år. Åsgard med 6,6 år, Kvitebjørn med 5,3 år, Gjøa med 6,4 år, Vega med 7,4 år, Statfjord med 6,3 år, Marulk med 4,8 år, Kristin med 5,5 år, Morvin med 3,8 år, Trym med 5,0 år og Atla med 3,4 år.

Til sammen produserer de 47,9 milliarder m3. Tar vi med de 7,2 fra de små feltene blir det 55 milliarder m3. Det vil si at om 7 år er produksjonen fra dagens produserende felter blitt halvert til 55 milliarder m3.
Hva kommer så til av produksjon fra nye felter de kommende 7 år?
Det er 10 gassfelter som har fått godkjent sin PUD, sin Plan for utvikling og drift. De inneholder 108 milliarder m3. Videre er 19 felter i en planleggingsfase. De inneholder 97 milliarder m3. Videre har Oljedirektoratet en oversikt over 32 felter hvor utbygging er sannsynlig, men ikke avklart. De inneholder 132 milliarder m3. Til sammen blir det 337 m3. Det utgjør 19 % av dagens totale restvolum på 1814 milliarder m3.

Hvor mye disse feltene vil bidra til produksjonen i kommende 7-års periode, er umulig å svare på. Når kommer de i produksjon, hvor raskt vil de tømmes?

De 10 feltene med PUD vil helt sikkert starte i løpet av få år. Men hvor mye de vil produsere er et åpent spørsmål. Ut fra tilfeldige avisartikler kan jeg gjette på at de til sammen kanskje vil gi en årsproduksjon på 8 milliarder m3. Dermed er vi oppe i en produksjon på 63 milliarder m3.

Om noen av de 19 feltene som er i en planleggingsfase kommer i produksjon er vel tvilsomt, det skal søkes om PUD og de skal bygges ut.

Med forbehold for usikkerheten i det foregående vil jeg konkludere med å si med Barlindhaug at «det er svært lite sannsynlig at Norge vil klare å produsere mer enn 70 milliarder m3 om 10 år».

Til slutt, det er en feil i det foregående. På diagrammet over står det «eksport». Det er riktig. Men i teksten under brukes ordet «produksjon», og det blir feil. Det burde ha stått eksport der også, men det blir for klønete å bruke.
Poenget her er at produksjonen er mye større enn eksporten. Ifølge OD går en fjerdedel av gassen som hentes opp fra reservoarene med til fakling, til gassturbiner (170 på norsk sokkel), til motorer og til trykkstøtte ved oljeutvinning. Det betyr at den «produksjon» jeg har brukt over for å regne ut levetider, er for liten og det igjen betyr at levetidene er blitt for store. Desto vanskeligere blir det å nå 70 milliarder m3 om 10 år.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kina: Olje i yuan

 ASIAPAC-SENTIMENT/ REUTERS/Edgar Su/Files

(19 - 2017) Kina forbereder å prise olje i yuan støttet av gull
Pål Steigan
Kina, som er verdens største oljeimportør, tar neste skritt i...


Leteboringer i 2017

Illustrasjonsfoto: Valhall-feltet, Nordsjøen 20170815. Deler av Aker BP-plattformen Valhall i Nordsjøen med den nedlagte hotellriggen til venstre. Valhall-feltet, som består av til sammen seks oljeplattformer, har hatt oljeproduksjon siden 1982. Anlegget har produsert over 1 milliard fat olje siden den gang og har som ambisjon å pumpe opp 500 millioner fat olje til før den stenges ned. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

(25 - 2017) Året 2017 er snart over, og det er på tide å se på hvilke resultater året har gitt når det gjelder letinga etter olje og gass. Men først...














Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering