JAGERFLYKJØPET EN POLITISK SKANDALE

■ Da Stortinget vedtok at Norge skulle modernisere sitt flyvåpen med innkjøp av nye jagerfly, skulle det skje i form av en internasjonal konkurranse mellom produsenter som kunne tilby Norge et jagerfly som skulle fylle en rekke kravspesifikasjoner.

Av Terje Bjørlo
Tre produsenter deltok lenge i denne «konkurransen», som trygt kan kalles en farse. Det var Eurofighter Typhoon, som en gruppe av europeiske land står bak, svenske Jas 39 Gripen og den amerikanske produsenten av F-35, Lockheed Martin. Produsenten av Eurofighter trakk seg fra konkurransen i desember 2007, fordi man langt på veg hevdet at konkurransen var fiktiv. På tross av dette sendte Forsvarsdepartementet anbudet til Eurofighter via den tyske ambassaden i Oslo. Produsenten sendte tilbake anbudsdokumentene uåpnet!

Det faktum at Norge støttet utviklinga av F-35 økonomisk er et godt argument for å hevde at produsenten av Eurofighter hadde rett i sine påstander om «konkurransen». Det er også hevdet at kravspesifikasjonene til den nye typen jagerfly var som skreddersydd for F-35. Likevel skulle det vise seg at det svensk produserte jagerflyet fylte alle krav som norske myndigheter hadde satt til et nytt jagerfly.

Selv om både det amerikansk produserte F-35 og det svensk produserte Gripen fylte de kravene som norske myndigheter hadde satt, så har jagerflyene forskjellige egenskaper. Det svensk produserte flyet kan lande og ta av fra hvilken som helst landevei med en rett strekning over en viss lengde. Det gjør at flyet er mindre sårbart enn alternativet F-35. Gripen har betydelig lengre rekkevidde enn F-35, og er derfor mer egnet enn F-35 til overvåkning av Norges store havområder. Og ikke minst er flyet godt egnet til forsvar av Norge. F-35 har ifølge produsenten egenskaper som skal gjøre det nærmest umulig å oppdage på radar. Flyet er derfor tiltenkt en viktig oppgave med å operere inn på en tenkt fiendes(les gjerne Russland) territorium.

De svenske myndighetene ga et statsgarantert tilbud om at Norge kunne få kjøpe de svensk produserte jagerflyene for 20 milliarder kroner. Denne prisen ble oppgradert av norske myndigheter til 24 milliarder kroner. Fra norsk hold sørget man for å øke de stipulerte levetidskostnadene for det svenske flyet med flere titalls milliarder kroner, uten at noen i Norge hadde kompetanse for en slik beregning. Videre kunne daværende statsminister Jens Stoltenberg fortelle at Norge skulle få kjøpe de amerikanske flyene for 18 milliarder kroner, noe som var regelrett løgn. Prisen nærmer seg nå 70 milliarder kroner. Riktignok har antallet jagerfly økt fra opprinnelig 48 og til 52. Dessuten er de stipulerte levetidskostnadene for F-35 formidable. De er beregnet til over 250 milliarder 2015 kroner for de neste 30 årene. Forsvarsanalytiker John Berg sier følgende «På presentasjonen 20. november 2008 ble Gripen fremstilt som seks milliarder kroner dyrere enn F-35 i anskaffelse og 20-30 milliarder dyrere over levetiden(inkludert anskaffelsen). Realiteten var allerede den gang at internasjonale prognoser utvetydig pekte mot at Gripen tvert imot vil koste rundt halvparten i anskaffelse og bli 85-100 milliarder kroner billigere i totalkostnad over levetiden. Eller mer.»

Til historien hører også at et kjøp av det svenske Gripen jagerflyet hadde gitt norsk industri gjenkjøpsavtaler for 30 milliarder kroner. Norsk industri hadde i fjor sommer foreløpig sikret seg gjenkjøpsavtaler for mellom 2 og 10 milliarder kroner etter at Norge valgte F-35.
En objektiv vurdering av flykjøpet skulle tilsi at Norge hadde valgt Gripen. Det er langt bedre tilpasset det norske forsvarets behov. Flyet var betydelig billigere både i innkjøp og i årlige driftskostnader. Driftskostnadene for F-35 oppgis til å ligge 20 prosent høyere enn for dagens F-16 fly.

Hvorfor ble ikke Gripen valgt? Svaret er nærliggende, det er ikke amerikansk. Som kjent tør ikke norske politikere å utfordre USA. Norsk utenriks- og forsvarspolitikk formes av USA. Dette inkluderer også aktiv norsk krigsinnsats for USA. Norske interesser er nedprioritert framfor amerikanske. Jagerflykjøpet må karakteriseres som en politisk skandale.

Med grisen i førersetet

                Bjørn Tommy Eigeland er teknisk sjef og kommer fra Sirdal i Sydnorge og ses her foran de norske F35 kampfly på Luke Air Force Base i Arizona i USA, onsdag den 6. december 2017. Foto: Mads Claus Rasmussen / NTB scanpix

Arbeiderpartiets tredje ulykke hadde arbeidet hardt for å nå sine mål. Nå var han til overmål kvalifisert, hadde kjøpt Herculesfly, kjøpt 52 nye F35...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media