Ingen kan vinne blodkrigen i Syria

SYRIA-KONFLIKTEN
Et intervju med Bekes Berwari
■ Lørdag 31. oktober arrangerte NKP Midt-Norge et åpent møte med tittel «Syria: Effekten av et mislykket kupp?» I den forbindelse tok vi kontakt med Bekes Berwari, som koordinerer arbeidet for Kurdernes samarbeidskomite - Hevkariya Kurdistaniyan - i Trondheim.

Geir Skavern

Bekes Berwari holdt en god og innsiktsrik presentasjon for oss om Syria-konflikten, med blant annet et blikk på Syrias politiske historie fra oppløsningen av det Ottomanske riket og frem til i dag. Her presenteres et intervju med Bekes Berwari, om hvordan han tolker situasjonen i Syria i dag.17 Mai 2011 løslatt Bashar Alasasd alle Allqaida medlemmer fra vengslene og styrte dem for å gjøm føre volden og terrorisere samfunnet .

■ Ikke et kurdisk perspektiv
Bekees Berwari åpner med å si at han ikke ser på krigen i Syria fra et kurdisk perspektiv; «Jeg ser på saken på et internasjonalt perspektiv selv om jeg er kurder men tenker jeg internasjonalt.»

Bekes Berwari beskriver at det var Bashar al-Assad som først angrep fredelige demonstranter og politiske aktivister, ikke terrorgrupper. Ved begynnelsen av 2011 valgte en del av demonstrantene å forsvare seg mot angrepene fra staten.Bashar alassad gjorde sine beste for å fram vise opposisjonen som terrorister og radikale grupper med å bruke forskjellige midler Største problemet i syria har vart at alle vet hvordan Bashar ug Baa ith partiet er men de skjener ikke de andre som er i opposisjonen og mange av dem er ikke bedre en Assad derfor det har vært vanskelig å velge mellom den dårligste og med noen andre som de vet ikke noe om , derfor det mange som ser ikke noen lys på veien videre .Den 18 Mars startet store demonstrasjoner fra Daraa byen i Syria , demonstrantene bedt om demokratiske endringer i Syria og alle demostransjoner var sville demonstrasjoner men Bashar styrkene brukte vold mot deg og drepte mange aktivister . Etterhvert spredte demonstrasjoner rundt i hele syria til og med Hovedstaten (Damaskus )
De fleste som ble løslat var fra Siydnaya (sidnaya ) Fengslet er i dag ledere for (Da ish ) det Islamske staten i Irak og Al sham ( Syria ) . Dette er bekreftet og dokumentert. Da mistet befolking tro på opposisjonen som helhet .
«Når de syriske styrkene drepte mange sivile aktivister - blant dem barn og kvinner – ble mange blant de militære sint på regimet, og trakk seg for å bli med demonstrantene for å beskytte de.» Bekes Bawari sier videre at på dette tidspunktet begynte Bashar al-Assad å bruke jihadister - som allerede var styrt indirekte av regimet - mot befolkning og mot sine egne styrker. Ved å endre situasjonen fra å angripe og drepe sivile aktivister til å kjempe mot terrorister, bidro dette til at Bashar al-Assad fikk støtte fra forskjellige interne og eksterne grupper og stater.

Bekes Berwari sier det var et bevisst trekk av Bashar al-Assad å endre taktikk, og sier videre at Bashar al-Assad iverksatte drap av sivile fra den religiøse minoriteten Alawittene (sjiamuslimer), en gruppe som Bashar al-Assad selv hører til. Det ble framstilte som et stort angrep mot sjiamuslimer utført av sunnimuslimer. Bekes Berwari sier Bashar al-Assad ville forandre krigen slik at den ble en etnisk krig, og ikke bare borgerkrig. Målet med å skape en etnisk konflikt i regionen var for å få støtte fra andre grupper og stater.

Bekes Berwari mener dette fungerte godt, da Bashar al-Assad fikk med seg Iran, Hezbollah («Guds parti») fra Libanon og sjiamuslimer fra Irak, Bahrain, osv. «Dette ble grunnlag for at de sunnimuslimske gruppene fikk støtte fra sunnimuslimer i Tyrkia, Saudi-Arabia, De arabiske emirater og andre grupper og stater»

■ Kurderne og Syria-krigen?
«De kurdiske områdene har omtrent 4 millioner innbyggere, med rent kurdisk flertall også bestående av assyrisk kristne og en del arabere. Kurdere tok over makten og frigjorde sine områder og organiserte seg på egenhånd. De stiftet sivile samfunnsinstitusjoner som administrasjon, organisasjoner, politiske partier osv.»

Bekes Berwari sier videre at de kurdiske områdene ble angrepet av både det syriske regimet og terrorgrupper, samt ble også lagt under press fra Tyrkia.

«Kurderne har to allianser: Den første er Vest-kurdistans Befolknings Allianse, som består av PYD – det demokratiske unions paritet og andre partier. De har organisert seg politisk og militært, med over 30 000 godt trente geriljasoldater. Disse heter YPG (Befolkningens beskyttelsesstyrker). Den andre er Kurdernes Nasjonal-Demokratiske Allianse som består av over 11 partier og grupper, men de har i realiteten ikke så mye makt. Det kurdiske området er under kontroll av tre lokale regjeringer, og PYD har mye av makten i området.»

■ Hva er situasjonen i dagens krig?

Bekes Berwari svarer at i dag det er det mer enn 25 grupper som deltar krigen mot Bashar al-Assads styrker, og hans alliansepartnere med Iran, Hezbollah, Irakiske grupper, Russland og mange andre.
Tyrkia, de fleste arabiske landene, USA og EU går mot Bashar al-Assads regime.

«I dag det er mer enn 50 000 som deltar daglig i krigen. I alle områder utenfor de kurdiske områdene. I dag er krigen ikke lenger en borgerkrig eller regionkrig; Syria-krigen er en internasjonal konflikt, og nesten som en verdenskrig.»

Etter mange år med krig og masseødeleggelser av byer og landsbyer. Mange hundre tusen drepte, mange millioner internt og eksternt på flukt - Neste hele landet og befolkningene er ødelagt – da er det er ikke enkelt - Nesten ikke mulig - å stoppe krigen; Spesielt ikke med så stor og bred deltakelse.
Bekes Berwari mener det er bare tull å snakke om valg etter at hele landet er ødelagt.

«Det er mange som har glemt frihetskampen, demokratiet, retteferdighetssamfunnet; Alle disse tingene har blitt langsiktige mål, og ikke noe for nåtiden. Det er fordi nå er det mange som ønsker kun å få situasjonen tilbake som den var før. Folk tenker nå kun på å leve, mat, drikke, elektrisitet, skole, sykehusene osv.»

Bekes Berwari mener endringen fra diktatur til demokratisk system er nesten umulig. Krigens resultater og konsekvenser har og skal påvirke Syria i mange år fremover. «Det er mye som må gjøres, for eksempel viss alle sidene vil finne en løsning så må alle sider av krigen respektere de internasjonale regler og lover for krig; Spesielt når det gjelder den sivile befolkningen generelt, og kvinner og barn spesielt.»

■ Hvem støtter hvem i Krigen?
«Krigen i Syria er nå delt inn i tre allianser, og kanskje det skal bli to allianser senere. Den første alliansen er USA, NATO, de sunnimuslimske landene (Syria opposisjonen) og forskjellige mindre grupper. Denne alliansen er mot Bashar al-Assad. Den andre alliansen er Russland, Iran, Kina, Nord-Korea, Syria-regjering og forskjellige sjiamuslimske grupper. Den tredje er kurderne og andre nasjoner i det kurdiske området. Nå vil både Russland og USA vil samarbeide med kurderne»

Kurdere er nesten den sterkeste og mest godt organiserte gruppen i Syria, mener Bekes Berwari. «De har bekreftet dette under Kobani-krigen og mange andre steder, og har frigjort områder som kan brukes som base både for militære og - ikke minst - for å få tilbake syriske flyktninger. Områdene kan brukes som internasjonal sikkerhetssone for flyktninger, og for å frigjøre resten av Syria etterhvert.»

Bekes Berwari understreker at demokratiske endringer trenger å introduseres som en langvarig prosess for å inkludere samfunnet som helhet. Det må praktiseres etter den internasjonale menneskerettighets erklæring. Det er en langvarig prosess.

«Nei til vold og radikalisme, nei til internasjonale indirekte deltakelse i krigen, nei til etniske og religiøse konflikter.»

KRIGEN I SYRIA

KRIGEN I SYRIA

Av Kåre Wahl, Hammerfest
Bilde: Alisdare Hickson/Flickr

USA leder angivelig en internasjonal koalisjon som bekjemper IS – den islamske staten. ...



RUSSLANDS HJELP TIL SYRIA

Syrere som er evakuert fra øst-Aleppo, strekker seg etter mat fra Russland, med opskriften « Russland er med deg ». 					Foto Reuters/Omar Sanadiki

(26 - 2016) Hvis Russland ikke hadde startet sin militære hjelp til den syriske regjeringshæren i september 2015, ville Syria i dag ...

Skjør våpenhvile i Syria

Barn sitter på i en liten lastebil, nord for Aleppo fredag 30. desember. REUTERS/Khalil Ashawi

En våpenhvile-avtale for Syria, som kan bryte sammen: Avtale mellom Syrias regjerings-styrker og opprørere.

For 3. gang i 2016 gir en ...

Fortsatt krig i Syria

Fortsatt krig i Syria

USAs intervensjon i Syria har ikke ført fram.Nye «verktøy» tas i bruk; og krigen fortsetter. Syrias legitime styre frigjør landet – hva gjør USA (og...













RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media