Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hetian er navnet på et distrikt nordvest i Kina, i Xinjiang-provinsen, helt opp mot grensen til Pakistan og Tadjikistan. Stedet er kjent for mange gamle med god helse. Livet er ikke lett, men folk spiser sundt, mye grønnsaker og fisk, lite fett, er fysisk aktive og trives sammen.


Arnulf Kolstad
Også andre steder i Kina blir folk nå veldig gamle. I sør, i Bama, i provinsen Guangxi, har 70 av de 240.000 innbyggerne passert 100 år. Naturmiljø og livsstil, det gode vennskapet og ivaretakelsen av hverandre trekker kineserne selv fram som årsaker til et langt liv. Mange sier de er kvitt plager som høyt blodtrykk og fått diabetes-sykdommen under kontroll.
På øya Hainan, helt sør i Kina, blir også mange gamle. I Chengmal- distriktet på nordsida av øye er det 38 hundreåringer for hver 100.000 innbygger, og på hele Hainan er 1.162 mennesker over 100 år. Klimaet, miljøet og maten, bl.a. friske grønnsaker, mye sjømat og fisk, antas å være viktige årsaker til den høye levealderen.
Det er ikke kun i utkant- Kina og på landsbygda at kinesere nå blir gamle. Også i byene øker forventet levealder. Det gjelder også Hong Kong, en av verdens mest tett befolkede byer, med nesten 7000 innbyggere per km2, eller 500 ganger så mange som i Norge, der det bor 14 per km2.
I Hong Kong er forventet levealder nå 80,5 år for menn og 86,7 år for kvinner, og den forventes å stige til henholdsvis 84,4 år og 90,8 år i 2041. Forventet levealder for kvinner i Hong Kong har allerede passert japanske kvinner som lenge har hatt lengst levealder i verden. Til sammenlikning er forventet levealder i Norge 79 år for menn og 83,5 år for kvinner.
At så mange lever så lenge i Kina og særlig i Hong Kong vil nok overraske mange. Vi har hørt om luftforurensingen fra industri og kullkraftverk og den tette biltrafikken i de kinesiske storbyene. Dessuten bor folk gjennomgående svært tett. Det er heller ingen rekreasjons- og friluftsområder med skog og fjell slik vi er vant til i Norge. Men storbyene i Kina har mange store parker som de eldre bruker flittig både tidlig morgen og om ettermiddagen. Konsekvensene av dårlig luftkvalitet spesielt i storbyene skal ikke overdrives og oppveies av tette sosiale bånd og mye mosjon og bevegelse utendørs og innendørs. Både ernæring og livsstil i Kina skaper åpenbart gode betingelser for et langt og lykkelig liv.
Det skyldes ikke offentlig aldersomsorg eller høye pensjonsutbetalinger. Offentlige aldershjem er det svært få av og ventetiden for å få plass er lang, opp til 3 år i Hong Kong. De private aldersinstitusjonene har de færreste råd til. En plass på et privat aldershjem koster over 10.000 norske kroner per måned og det er mye når pensjonen i Hong Kong er skarve 1500 kroner per måned. Andre steder i Kina må pensjonistene greie seg med mindre. Men det legges åpenbart vekt på andre ting enn penger og høyt materielt forbruk i alderdommen. Tette sosiale bånd, enkel og næringsrik kost, mye bevegelse og dermed lite fedme er resepten. Her har antagelig vestlige land mye å lære fra landene i Sør-Øst Asia.
At kineserne forventes å leve ennå lengre om noen år er neppe urealistisk. Fremdeles er det forholdsvis mange kinesere som røyker og når den uvanen blir en saga blott kan forventet levealder gjøre et byks oppover. Allerede nå er det offentlige kampanjer for å redusere tobakksbruken. Helsetjenesten for de eldre varierer som alt annet i Kina mye mellom by og land og fra provins til provins. Fortsatt er det egenbetaling for sykehusbehandling i Kina, og mange eldre har vanskelig for å klare de utgiftene uten at resten av familien bidrar. Men det gjør gjerne familien, spesielt barn og søsken, hvis foreldre trenger sykehusinnleggelse. Dette er et eksempel på de tette bånd som knytter familien sammen og som kjennetegner kulturer der solidaritet og fellesskap er viktigere enn selvstendighet og uavhengighet.
Å bli gammel hører med til det å leve. I Kina der filosofiene til Confucius og Mencius har eksistert i tusener av år og fortsatt er aktuelle, oppfattes alderdommen ikke først og fremst som fysisk forfall, men økning i klokskap. Eldre mennesker blir sett på som en ressurs som med erfaring og livsvisdom kan bidra til et godt samfunn. Et gammelt menneske er et klokt menneske i Kina, og med status som en profesjonell fotballspiller har i Europa. Derfor er det også lettere å være gammel, de eldre blir respektert og har viktige funksjoner som forbilder for og ved pass av barnebarn.
Kina har til og med en egen dag der de eldre feires og vises respekt. På den niende dag i måne-måneden blir de gamle gjort stas på. Familien samles, går på tur, plukker blomster, drikker vin og spiser kaker som er laget spesielt for denne dagen. De eldre får oppmerksomhet ikke kun fra familien, men også fra dem som praktiserer tradisjonell kinesisk medisin, en tradisjon der kropp, sjel og ånd kombineres. Men det er ikke nok å oppnå mental balanse, også ernæringen må være riktig. Kinesiske leger anbefaler at man spiser fisk, svin, and, lotusrøtter og grønsaker som asparges, lotusfrø, epler og bananer. Kylling, lam, biff og appelsiner bør unngås spesielt om våren. Den anbefalte maten beroliger leveren og gjør godt for magen og milten. Sammen med riktig ernæring vil fysisk aktivitet som tai chi, samt massasje og fot-terapi bidra til å gjenoppbygge kroppsstyrken og bevare helsa.
Tai chi er populær som morgengymnastikk blant eldre kinesere. Det fører til bedre balanse, skjerper oppmerksomheten, bedrer sirkulasjonen og styrker hjerte og blodomløp. Blandingen av tai chi og tradisjonell kinesisk medisin er et godt brygg som hjelper de eldre til å bedre balansen og harmonien i livet, samt at de vokser seg ennå eldre og klokere.
Noe også vi i Norge kan lære mye av.

Kinas historie -storhet og fall

Fruktmarked i Pekin, Kina, 1904. 								Wikimedia

Fram til 1700-tallet var Kina mer utviklet enn Europa både økonomisk, teknologisk og kulturelt. Men på 1700-tallet opplevde Kina en nedgangsperiode...


Kina går fremover

Kina går fremover

Til tross for at Kina ikke omtales så ofte i norske massemedia, har vel mange fått med seg at Kinas økonomi oppnådde en 6,9 prosent vekst i 2017. Det...


Maos Yenan-forelesninger

Mao Zedong taler på Yenan litteraturforum

I mai 1942, under krigen mot Japan, holdt Mao Zedong et foredrag om litteratur og kunst i Yenan: Talks at the Yenan Forum of Literature and Art....














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media