Fungerende president i Ukraina: Oleksandr Turtsjynov
Fungerende president i Ukraina: Oleksandr Turtsjynov

Vi ser det år etter år. Imperialismens fortropp, USA, EU og NATO, bruker sammen utspekulerte resept mot selvstendige stater for å underlegge dem sin frie markedsøkonomi og politiske vilje.

Allerede under den kalde krigen forfinet man strategier og planer for å skape, fyre oppunder og videreutvikle opprør. Det var i Øst-Berlin 1953, Ungarn 1956, Tsjekkoslovakia 1968. Høyreekstreme grupper, plantete, frivillige organisasjoner og provokatører med utenlandsk valuta i lomma, starter fredelige demonstrasjoner - med krav som i utgangspunktet synes rettferdige - men de utvikler seg til vold og hærverk. Ordenspoliti griper inn, volden eskalerer, noen skyter - det skytes tilbake - og dermed er regjeringenes «krig mot eget folk» på medias førstesider. Regjeringer og politiske ledere demoniseres uten hemninger og tvisyn. Krigen mot Jugoslavia i 1999 var lakmustesten for hvordan man ødelegger stater og splitter folk på en mer raffinert måte i postsovjetisk tid. Man trekker inn menneskerettighetene, krigsforbryterdomstolen og FNs sikkerhetsråd. Alt dette kalles «verdenssamfunnet». Dette samfunnet har imidlertid ødelagt Irak, Afghanistan og Libya. Syria holder stand mot vestlige «demokratiseringsforsøk» som bruker terrororganisasjonen Al Qaida for sine edle hensikter.
Ukrainas vei mot undergangen følger samme oppskrift. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble Ukraina en selvstendig stat med demokratisk valgte regjeringer. Opptøyer har fulgt i demokratiseringens kjølvann - « oransje-revolusjonen»- på grunn av en forståelig misnøye mot elendige levevilkår og korrupsjon. En lovlig valgt regjering felles, en ny kommer, elendigheten og korrupsjonen bare øker i dette nye demokratiet, men er tross alt utenfor «Sovjets klamme hånd» som et NRK-orakel klarte å gi til beste. Valget i 2010 førte til at president Janukovitsj kom til makta - like korrupt som før - men selv Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa erklærte valget for rettferdig og riktig. Men ikke for de interne og eksterne kreftene som heller vil ha Ukraina inn i EUs og NATOS klamme favn. Resepten fra Jugoslavia trekkes fram. Ukraina har alltid hatt sterke og uforsonlige fascistiske krefter og nazistiske organisasjoner i sin midte. Disse kan man spille på. Landets regjering stilte seg 1941 til Hitler-Tysklands disposisjon i kampen mot Sovjet. Dette har Vestens markskrikerske media glemt; men ikke av russerne.

Kapital og politisk propaganda benyttes for å få liv i de antidemokratiske gruppene i Ukraina. Det følges opp med støtte som er planlagt og bevisst av EU og USA og som nører opp under alle som er mot en regjering som sier nei til EU. Enten de er blå eller brune. Mindre imponerende er det at media med bevisstløs ryggmargsrefleks serverer oss propagandaen. Kuppet i Kiev førte til en «samlingsregjering» som ikke har basis i noe demokratisk valg eller folkeflertall. Kuppmakerne hadde en ting til felles, med applaus fra EU og USA, å fjerne Janukovitsj. Det har de klart, men ikke mer. Ahistorisk og opportunistisk kommer støtteerklæringer til kuppregjeringen fra Tyskland, Frankrike og England. De anerkjenner øyeblikkelig en regjering som ikke har noen legitimitet bak seg annet enn hat til Janukovitsj, og bruk av Molotovcocktails, brostein og slegger, samt sterk lengsel til EU-paradiset. Det er land som ellers kaller seg rettstater i Europa.

Russernes motreaksjoner på Krimhalvøya kom som forventet men kalles trussel mot Ukrainas demokrati og nasjonale enhet. Et demokrati som ser det som første og viktigste oppgave å forby russisk som et av flere offisielle språk. Som rolig ser at jøder og venstreorienterte forfølges, at regjeringsinstitusjoner stormes og brennes, som foreslår at kommunistpartiet forbys og gir amnesti til vandaler og forbrytere. Russernes avtalefestede og internasjonalt anerkjente rettigheter på Krimhalvøya blir utfordret av kuppregjeringa og får motsvar. Russere på Krim kopierer bandittene i Kiev og okkuperte parlamentsbygningen i Sevastopol men blir hengt ut som okkupanter. Putin sikrer selvfølgelig sin vitale marinebase mot fascistkupp, innenfor avtalte grenser. Den ukrainske hæren er splittet og store deler går over til russerne. Dette skulle jo ikke skje derfor roper Ukrainas nye nasjonalforsamling på hjelp fra NATO og FNs sikkerhetsråd. Kuppregjeringa opptrer som en full sjømann uten kontakt med omverdenen!

Russland er i dag omringet av NATO og USA-baser og sier stopp. Vi er ikke glade i Putin, verken i hans oligarker eller rovdyrkapitalismen i Russland, men vi forstår at en gang må den imperialistiske verden innse sin besøkelsestid. Vil man ha en øreteve fra en bjørnelabb skal man bare stikke den i baken med et glødende jern. Det er deretter patetisk å rope på skytteren og si at man må forsvare seg.

Det som er viktig er at «verdenssamfunnet» må uttale seg på vegne av andre enn bare NATO- og EU-land med FN som gissel. Verden er langt mer enn de imperialistiske land som er selverklærte demokratier men som gjør det de kan som pirater og forbrytere og ødelegger andre land og oppløser stater. Disse nasjonspiratene synes å forstå et språk: motmakt som i den kalde krigen. Hit men ikke lenger. Vi er allerede langt inn i et temperaturfall i Europa. Russland og kinas maktposisjoner er de dessverre de eneste som setter grenser for piratnasjonene i verden.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering