Over 160 millioner mennesker, eller 40 prosent av befolkningen i det tidligere Sovjetunionen og i Ost-Europa lever i ekstrem fattigdom og nod. Minst 50 millioner av dem er barn. Omkring 40 millioner, bor i det tidligere Sovjetunionen. Det er den britiske hjelpeorganisasjonen «Trust» som slar dette fast i rapporten «Den tyste krisen».

Arsaken ligger i at offentlige ytelser til helse, utdanning og sosial hjelp er betydelig redusert etter overgangen til «markedskreftene», heter det i rapporten som finner grunn til a sla alarm om en fattigdomskrise som utvikler seg uten at s?rlig mange i vestlige land ser ut til a bry seg. Barnedodeligheten i de angjeldende regioner er okende, levealderen er gatt ned med fem ar bare i lopet av de siste ti arene. Tuberkulosetilfellene er doblet siden 1990. Antall fattige rangerer fra fire prosent i Ungarn, 20 i Polen, 50 i Russland, og over 60 prosent i de tidligere sovjetrepublikker Turkmenistan, Ukraina, Kasakhstan og Moldova. I tillegg til de mange urovekkende tegn til underern?ring hos barn, kommer utilstrekkelig skolegang og liten eller ingen tilgang pa l?reboker. Mange skoler ma stenges om vinteren fordi man ikke har rad til oppvanning.

«Alle» vet om fattigdommen i omrader som omtales som «den underutviklede del av verden», framfor alt i de afrikanske land. Men om ovennevnte ties det stort sett, og arsaken er klar nok: Opplosningen av Sovjetunionen, overgangen til kapitalistisk «markedsokonomi», bade her og i Ost-Europa. Dette ble hilst med overdovende begeistring i den vestlige kapitalistisk-innstilte presse og av reaksjon?re av alle slag. Selv ikke da kuppmakeren fra 1991, Boris Jeltsin, to ar etter gjentok hva kuppmakeren i Chile, Pinochet, hadde gjort for ham; a skyte med granater mot «Det hvite hus», bygningen hvor de folkevalgte, blant dem visepresident Aleksander Rutskoj befant seg, fant man fra dette hold grunn til a ta til a ta avstand fra det Jeltsin-klikken bedrev.

Etter alle sine blamasjer, sin udugelighet og sin utrettelige trang til alkohol, innsa Jeltsin endelige ved nyttarstider i fjor at han matte avga som president, og utnevnte «sin tro tjener», Vladimir Putin, til fungerende president. Etter at han vant presidentvalget i mars i ar, ikke minst pa grunn av at han satset stort pa a sla ned opprorerne i Kaukasus, var det forventet at han ville komme til a sta fram som «en handlingens mann», sette mafia-skurkene pa plass, og bringe landets okonomi pa fote igjen. Da matte han, som Aftenpostens Moskva-korrespondent, Halvor Tjonn, sier det, tatt et oppgjor med korrupsjonen som er av enorme dimensjoner, vingeklippe i hvert fall noen av de sakalte finansfyrster som har skaffet seg uhyrlige rikdommer under Jeltsin-regimet, samt ta fatt i den ulovlige kapitaleksporten til utlandet, der belop pa mellom 10 og 20 milliarder dollar forsvinner ut av landet hvert ar. Men som han ogsa konstaterer:

«Hittil har Vladimir Putin ikke gjort noe annet enn a forvalte boet etter det kompromitterte Jeltsin-regimet».

Hva den omseggripende fattigdom i de tidligere sosialistisk styrte land angar, skriver Verdensbanken i en rapport at den sterke nedgangen i levestandarden i vesentlig grad skyldes regjeringenes okonomiske politikk, og at ogsa omfattende korrupsjon og kriminalitet ma ta sin del av skylda. Det stemmer. Men den virkelige arsak til elendigheten tier Verdensbankens rapport betegnende nok om: I det kapitalistiske system. At ogsa det stemmer viser meldingene om at selv her i vart sokkrike Norge lever 70 000 barn i fattigdom...

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet

Det feier en kraftig avdemokratiseringsvind over landet. Profesjonspolitikere har alliert seg med byråkrater og næringsinteresser i det som i praksis ...



Stadig flere fattige barn i Norge

Når skal regjeringa ta tak i barnefattigdomen? Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

(6 - 17) Familier som over en lengre periode tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten etter skatt i en treårsperiode defineres som fattige....













RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media