Kapitalismen og krigen

(Hans Petter Hansen - nr 2 - 2009) Ikke-kommunister vil vel reagere pa at vi framhever kapita- lismen som arsak til krigen. Men ut fra vart synspunkt er det helt naturlig. Det er en viktig folge av kapitalismen, og en av de viktigste grunnene til at kommunistene vil ha kapital- ismen fjernet.

Hvorfor kapitalismen ”liker” krigen forklares slik. Kapi- talismen liker profitt – krig og krigsproduksjon skaper pro- fitt – derav folger at kapitalismen ”liker” krigen. Dette ho- res veldig enkelt ut, og noen vil vel protestere. La oss drofte denne problemstillingen med tanke pa Skandinavia og An- nen verdenskrig. I Skandinavia er det forholdsvis lenge sia vi hadde krig. Situasjonen na ser stabil ut. Det er ganske hog levestandard i kapitalismen i Skandinavia. Ikke noe land her blir ankla- get for drive med utbytting av de andre. Andre verdenskrig startet ved at Tyskland angrep en del vestlige land (blant andre Frankrike, England, BENELUX og Norge). Sa kom angrepet pa Sovjetunionen, som forte til Tysklands nederlag. Her var det tale om krig mellom et ka- pitalistisk/nazistisk land og kapitalistiske land i vest og mellom et kapitalistisk/nazistisk og et sosialistisk land. Det var den siste kampen mellom nazismen og sosialismen som Hitler satset det hele pa for a tilkjempe seg verdens- herredomme. La oss se litt pa noen kriger som er fort etter Andre ver- denskrig for vi ser litt pa krigene som fores i dag. Pa begynnelsen av 1950-tallet var USA innblandet i en krig pa Koreahalvoya. Der stottet de Sor-Korea (kapitalis- tisk) som var i kamp med Nord-Korea (sosialistisk) om a ta herredomme over hele halvoya. Sorkoreanerne og amerika- nerne ble til slutt drevet tilbake fra den kinesiske grensen idet Kina grep inn. Grensen gar na som tidligere langs den 38. breddegrad. Om Vietnamkrigen pa 1960- og 1970-tallet skal vi bare si at det var en grufull krig, der USA ogsa del- tok pa Sor-Vietnams side. I de to ovennevnte krigene var USA direkte innblandet. I Midtosten i dag har USA sterke interesser pa Israels side. Hamas ble stiftet under den forste intifadaen i 1987. Den forste sjolmordsaksjonen til Hamas fant sted i 1993. Etter den forste intifadaen, stod Hamas bak en rekke angrep pa israelske mal. Ved valget i 2006 til Palestinsk lovgivende forsamling vant Hamas 74 av i alt 132 representanter. Valget ble ikke godtatt av Israel og USA. USA krever at Hamas endrer sitt charter slik at det anerkjenner Israels eksistens og gir avkall pa a bruke vapenmakt og slutter seg til de avtalene som Israel tidligere har inngatt med de palestinske myndighetene. Hamas har pa sin side stilt i utsikt en langvarig vapen- hvile og forhandlinger dersom Israel gir fra seg kontrollen over de palestinske omradene som ble okkupert under Seksdagerskrigen i 1967, det vil si Vestbredden og Gaza- stripa. De antisemittiske holdningene som fins i Hamas-chartret, har fatt framtredende forskere til a advare sterkt mot Hamas. Slik er altsa stillingen i dag. Vi har vanskelig for a godta disse uoverensstemmelsene som grunn til a fore krig. Vi kan bare godta krig dersom det dreier seg om to parter som star for hver sin type samfunnssystem, sosialismen og kapitalis- men. Sjol da skal det gode grunner til for a ga til krig. Israels hensikt med krigen er etter alt a domme a ned- kjempe Hamas. For tida er nok det ikke noen virkelighets- n?r malsetting. Like lite virkelighetsn?r er Hamas’ malset- ting om a utslette Israel. Det som forer til krig er hapet pa begge sider at motparten vil bli svekket som folge av krigen – i hvert fall at fiendskapet skal holdes oppe. Det er foretatt milit?re angrep og andre fiendtlige handlinger pa begge si- der. Sa lenge utenforstaende krefter ikke blander seg inn, vil nok krigen fortsette – dessverre.

Norge og EU

I Norge er det na noen ja-folk som gar og haper pa at Is- land skal si ja til EU, og at det skal snu opinionen i Norge. EUs utvikling og nordmenns innstilling til EU gjor at slike forhapninger om et ja-flertall i en eventuell ny folkeavstem- ning her i landet, er helt utenkelig. Bare ja-folk kan tenke i slike baner.