(Hans Petter Hansen - nr 5 - 2009) Har krigen mellom Israel og Palestina fort til endringer i Midtosten? Det tenkes her ogsa pa eventuelle endringer i Vestens holdning til det som skjer fra Afghanistan i ost til Middelhavet i vest.

Det er grunn til a tru at konflikten mellom Israel og Gaza/ Vestbredden er blitt forverret. Israels angrep pa Gaza har for- sterket konflikten. Hamas’ stilling, s?rlig blant Gazas be- folkning, er blitt forsterket, i strid med Israels forventninger. Det viktigste forslag gjennom historien kom britene med i 1939:

De besluttet at det innen 10 ar skulle opprettes en fel- les palestinsk stat, der jodene skulle v?re en fast minoritet. Sa kom verdenskrigen og etter den var det meste glemt. For- slaget fra britene ble forkastet bade av araberne og jodene. Jodene krevde sin egen stat allerede i 1942. Etter krigsslutt i 1945 kom det til en kraftig innvandring av joder til omradet. Da en FN-kommisjon i 1947 foreslo opprettelse av en ara- bisk og en jodisk stat, forte det til at forslaget ble vedtatt i Hovedforsamlingen pa slutten av aret. Man kan derfor si at verdenskrigen bidro til a forskusle forslaget fra 1939, ikke minst nazistenes forfolgelser av jodene bidro til det. Etter at staten ble opprettet i 1948 har konfliktene i omradet kommet og gatt. Na er det Israel som er den aggressive part. Det har Israel kunnet v?re fordi det hele tida har fatt stotte fra Ves- ten, spesielt fra USA. Nar det gjelder USA sa har landet hele tida sett pa Israel som porten til Midtosten. Og i Midtosten har USA og Vesten for ovrig fortsatt store interesser. Na skal det igjen bygges opp i ruinene i Gaza etter Israels sonderbombing av omradet. Hvorfor skal for eksempel Norge bidra til det? Hadde det v?rt noenlunde rettferdighet i da- gens verden, sa skulle det sakalte verdenssamfunnet tvunget Israel til a yte det meste av den materielle hjelpen til a bygge opp Gaza. Men rettferdighet fins som kjent ikke i dagens vestlige verden. Derfor ma Norge blant andre land igjen v?re med pa denne oppbygginga. Hadde det enda v?rt en klar sosialistisk innstilling blant araberne, sa hadde det v?rt noe politisk innhold i disse kam- pene, som kommer med visse mellomrom. Men det ser det ikke ut til a v?re. Da ma man si at kampene er bortkastet, med ogsa en rekke bortkastede liv. Men kanskje fins det et snev av sosialistiske ideer pa arabisk side. Da kan kanskje kampene ha bidratt til noe positivt likevel. Hvilke storre konsekvenser kan denne siste krigen komme til a fa i den arabiske verden? (Araberne er ikke i flertall i mange av landene i ost. I Iran er for eksempel flertallet av befolkningen indo-europeere.) Det gjelder omradene fra Afg- hanistan i ost til Nord-Afrika i vest. For eksempel er det ikke sikkert hvordan styresmaktene og folket i disse landene rea- gerer pa krigen. Nar det gjelder Iran, sa har dette landet v?rt truet av USA i mange ar. Irak er okkupert av USA. Bade Israels forholdsvis middelmadige innsats na - og i krigen mot Libanon for ei tid sia, gjor nok at de mange landene i omra- det i ost ikke har grunn til a v?re overmate imponert av Isra- els (og USAs) innsats. For et noe svekket USA er det fortsatt sv?rt viktig a ha kontroll over dette omradet – og i den forbindelse er det vik- tig a ha Israel som en vaktbikkje. USA er fort og fremst inter- essert i oljen. Derfor ma landet ha noenlunde kontroll over omradet. Det var dette som var hovedarsaken til at USA gikk til krig mot Irak. Hvis USA ikke makter a fa utviklet og tatt i bruk andre energikilder enn olje og gass i den n?rmeste framtid, sa vil kontrollen over Midtosten v?re overmate vik- tig for supermakten. Noen fiendtlige makter der, som Saddam Husseins Irak, er ikke akseptabelt. Boikott fra ett eller flere av landene i Gulfen, er ikke en akseptabel situasjon for USA a bli satt i. Men det kan om ikke sa lang tid bli kamp om Midtosten- oljen. Kina er en framstormende makt, likesa India. Med na- v?rende teknologi kommer disse to landene til a ha behov for store mengder olje og gass. Dette kan gi grunnlag for kiving mellom den gamle stormakten og to kommende stor- makter. Det ser ikke ut til at forskningen er intensiv nok til a fa fram andre energikilder i overskuelig framtid som kan er- statte olje og gass. Hitler ville i sin tid ha tilgang pa olje- kildene i Kaukasus-regionen i det sorlige Sovjetunionen. Derfor var ett av angrepsmalene oljefeltene der. Vi far hape at USA ikke kommer i en liknende situasjon som Hitler-Tysk- land nar det gjelder jakten pa ressursene.


Fred i Jerusalem, med Palestina

REUTERS/Muhammad Hamed

10 punkter til ettertanke


Trond Ali Linstad
1. Jerusalem (Al Quds, Den hellige byen) er politisk brennpunkt
Krig utgår fra Jerusalem, og fred utgår...


I solidaritet med Palestina

I solidaritet med Palestina

Kjære alle sammen!

Takk til der som har møtt opp her – i solidaritet med Palestina! Det er ting vi vil peke på:
Jerusalem (Al Quds) er truet
Jerusalem...













RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media