Hva skjer nå under den økonomiske krisa?

Storparten av landene legger fram sakalte krisepakker. Dette er antakelig de viktigste virkemidlene forelopig. Forelopig far politikerne lov til a styre dette. Det vil si at de tiltak som settes inn, har til hensikt a lose krisa med kapi- talismen intakt.

Inntil videre ser det ut til at folket godtar en slik mate a lose krisa pa; folket har jo sjol valgt disse politi- kerne under den forutsetning at kapitalismen som system skulle fortsette. For at folket skal endre oppfatning, ma nok krisa bli langvarig: Det vil si at folket ma oppleve en lang- varig krise og en stor okonomisk nedgang. Sa langvarig blir nok ikke krisa i denne omgang heller. Vi ma anta at kapitalis- men reiser seg denne gangen ogsa etter kortere eller lengre tid. Men hvis slike kriser kommer til a gjenta seg med kortere mel- lomrom, sa kan folk begynne a sporre seg sjol om denne maten a styre landene pa er den eneste som er mulig. De viktigste elementene i dette spillet er produksjons- selskapene (bedriftene) – pengeinstitusjonene (bankene og andre) – og folket (forbrukerne). Nar systemet fungerer no- enlunde knirkefritt, er det en noenlunde stabil balanse mel- lom disse elementene. Nar krisa kommer sa er det ett eller flere av disse elementene som kommer ut av balansen. Den siste krisa skjot alvorlig fart da to store banker pa Wall Street kom i vansker i fjor host. Det skulle ikke mer til for a utlose en verdenskrise. Alle kapitalistiske land er na rammet av krise: Russland, Kina og en rekke andre land som kanskje har noen plan- elementer igjen i okonomien, merker na krisa. Cuba og an- dre land i Sor-Amerika som har noen planelementer i sin okonomi, er delvis forskanet for krisa. I Russland slar krisa ut for fullt, i Kina ikke fullt sa ille fordi de der enda har en del planelementer a bygge pa. Kapitalismens krise i dag er sjolsagt kjennetegnet av det som er generelt for kapitalens krise gjennom tidene. Sale- des har synspunkter som angar arbeidernes mer eller min- dre darlige livsforhold, ikke kapitalen ansvaret for (hvis den da ikke blir tvunget til det). Arbeiderne kan for eksempel erstattes med maskiner dersom det er nodvendig for kapita- len. Kapitalen har ikke noe ansvar for de arbeiderne som matte bli ledig som en folge av det. Dette er tilfelle ogsa i dag. Ellers rar konkurransen, og kapitalistene produserer hver for seg og ikke etter en samlet plan. Kapitalistene ma til enhver tid finne ut hvilke varer det er mest lonnsomt a pro- dusere. I slike krisetider som na, er det nok storre behov for a skifte pa investeringsomradet. Det vil fore til at arbeids- loshet lettere oppstar. Kapitalisten ma hele tida ta stilling til hva han skal gjore med den kapitalen han tjener. Han ma hele tida tenke over hvor, i hvilke typer bedrifter han skal investere sin kapital. I krisetider er nok slike vurderinger mer pakrevd enn i roli- gere tider. Na kommer staten ogsa direkte inn i bildet. Pa grunn av pengemangel i bankvesenet har staten nylig bevil- get 100 milliarder kroner til banker og n?ringsliv. Men der- med tar staten ogsa en god del av styringen av disse mid- lene. Staten tar over eierskapet i private banker. Bankene og bedriftene far muligheter til a lane opp mot 50 milliarder kroner gjennom det nyopprettede Statens obligasjonsfond som skal forvaltes av Folketrygdefondet. De resterende 50 milliardene er avsatt til hjelp for bankene. Bankene kan da oke utlanene til privatpersoner og n?ringsliv. Vi ser her hvordan krisa forer til at privatbankene pa en mate blir eid av staten. 50 milliarder til ny kjernekaplital for bankene skal forvaltes av en ny institusjon, kalt Statens finansfond. Som folge av dette kan staten blant annet ga inn og forlange leder- lonnsbegrensninger i bankene. Det ligger ogsa i dette at muligheten for at staten overtar eierskapet i private banker er blitt mye storre. Alt i alt kan en si at krisa i kapitalismen forer til statens overtagelse av den samfunnsmessige kapitalen oker. Men vil denne type av stat som vi har i Norge virkelig ga inn for det? Det er vel heller motvillig at denne staten gjor det. Hvis staten skal eie, sa ma vel staten ogsa styre okonomien. Men idet disse politikerne ikke er sosialister, vil det n?rmest ligge et motsetningsforhold her. Men det ligger et forvarsel her: Den kapitalistiske staten kan ikke styres pa kapitalistisk vis, men heller ikke pa sosialistisk vis pa grunn av konservative politikere. Hva blir losningen? Det ma vi drofte seinere.