(Nr 1 - 2011) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) feirer seg selv en gang i året. Med taler og fremvisning av næringslivets toppledere og maktpolitikere i de fineste lokaler. Onsdag den 5. januar var konferansen i Operaen viet til dannet meningsutveksling; deretter var det gallamiddag.

Hovedtemaet var et konstruert begrep som ”Velferdsfellen”. Et synonym for jo mer vi hjelper de syke, uføre, eldre i samfunnet- jo dårligere velferd får vi. ”Alle” var der. NHO-sjefen sjøl – Bernander sørget for bekvemlighetene til Robert Reitan, Stein E, Hagen, Celina Middelfart, Rune Bjerke, Helge Lund, Siv Jensen, Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg, Roar Flåthen og andre celebriteter innen politikk og norsk overklasse i privat og offentlig næringsliv.

Etter Napoleons fall i 1814 feiret de fire stormaktene seieren med overdådige tilstelninger under Wienerkongressen som skulle omdanne Europa. Svært mye penger ble brukt til å underholde de forsamlede representantene i Wien - "Kongressen danser" het det. "Den Hellige Allianse”, der de fire seiersmaktene inngikk, ble samtidig opprettet for å opprettholde status quo. Noe seinere ble det tatt initiativ for å konsolidere de reaksjonære funksjonene i Tyskland og man fjernet de progressive impulsene som hadde vært i den opprinnelige konstitusjonen; det ble ikke sagt mer om toleranse og reformer.

NHO, regjeringen og LO utgjør en ”Hellig Allianse” i norsk nærings- og velfredspolitikk. En reaksjonær allianse som vil omdanne velferden. De danser gjerne sammen på NHOs kongresser, selv om det tilsynelatende er noe utakt i stegene. I det store og det hele er for eksempel parene Stoltenberg – Jensen og Flåthen – Middelfahrt, tross noe snubling, i rimelig takt på de viktigste spørsmålene. Velferden slik den er i dag er for ”dyr”, ikke minst må pensjonene reduseres og folk må stå lengre i arbeid. Anbud er nyttige slik at private interesser kan komme inn i skolevesen, sykehus, rusomsorg, veibygging, tele- og posttjenester m.m. under dekket av ”valgfrihet og ”bedre kvalitet”. Alt i EØS´s ånd: Ingen flere reformer til arbeiderklassens beste. Riktig nok tok statsministeren noe avstand fra begrepet ”Velferdsfellen” og svartmalingen som ble framført i timevis av den ene eksperten og politikeren etter den andre. Men hans regjering fører en politikk som sier noe annet. I andre fora bruker han samme farge på framtiden for å forberede oss til flere upopulære tiltak og innstramninger. Sykelønnsordninga er fortsatt truet, nedleggelse av nærsykehus og småskoler fortsetter, tjeneste-, post- og datadirektivene påtvinges oss, sosialhjelpsbeløpene står stille (økning kr. 3 måneden), skyhøye strømpriser med enorm profitt til staten fortsetter, innvandrerfiendtligheten øker, boligkrisen vokser osv.

Jo makta kan konversere, danse og dinére på kongressene og tale om fremtiden og situasjonen over hodene på vanlige mennesker, mens de later som om man tar deres vansker og behov meget seriøst. Disse meget alvorlige menn. Vi tror dem ikke. Makta poserer i bare ord og kjemper om virkelighetsbeskrivelsen i samfunnet vårt. Noen påstår at vi er rike, andre at det går til helvete på første klasse rundt nærmeste sving. Tegnene på at Norge er en klassestat med økt intoleranse mot pensjonister, trygdede og innvandrere er klarere enn noen sinne under den høyrestyrte rødgrønne regjering. Og alle kapitalisthjerter i reaksjonens høyborg – NHO - gleder seg med påtatt bekymret mine.