• Hjem
  • Politikk
  • SOLID MARKERING I NORGE MOT PRIVATISERING AV JERNBANEN
Vel  300 deltok på markeringen i Trondheim. Vel 25 fagforeninger stilte med faner.
Vel 300 deltok på markeringen i Trondheim. Vel 25 fagforeninger stilte med faner.

Alle tog og flytog sto i tre timer mandag da jernbaneansatte gikk til politisk streik. Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund streiket over hele landet med mandag den 15. juni. Det var sympatiaksjoner fra de største fagforbundene i Norge. Slik foregikk aksjonen i Trondheim.

Jernbaneverkets folk med teater under den politiske streiken i Trondheim mandag. Liten tvil hva de mener om regjeringens forslag.
- Jeg aksepterer ikke at billettpengene jeg bruker skal gå rett i lomma på et privat selskap fra utlandet. Regjeringen vil stjele fra felleskapet.
LO-leder i Trondheim Jon Peder Denstad var klar i sin tale under den politiske streiken på sentralbanestasjonen i dag.
Påført masker, og med slegger i henda ble togskinner kuttet. Rundt 300 jernbanearbeidere markerer den politiske streiken i Trondheim
Noen av jernbaneverkets folk spilte stykket "selg, selg", hvor de blant annet kuttet jernbaneskinner i to, og viste tydelig hva de mener om regjeringens forslag til Jernbanereform, som behandles i Stortinget i dag.
«Selg, selg»
Det er medlemmene i Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund som er i politisk streik. Alle tog i Norge står stille mellom klokken 10 og 13 som aksjonen varer.
Også leder i Statsbanenes verkstedforening, Jomar Kvitland var klar:
- I Sverige og England så ser vi at strekninger blir lagt ned i utkantstrøk når de ikke lenger er lønnsomme. I Norge har vi gitt tilbake til innbyggerne ettersom staten betaler for jernbanen. Pengene som brukes går direkte tilbake til samfunnet, sa han.
Når markeringen ble avsluttet rundt klokken 12, gikk de tilbake til sine arbeidsplasser.
– De fleste går til Marienborg. Mellom klokken 12 og 13 vil det derfor være flere hundre jernbanefolk i Trondheim sentrum, sier opplyste Kvitland.
Forbundsleder Rolf Jørgensen i Norsk Lokomotivmannsforbund beklaget konsekvensene streiken fikk for passasjerene.
– Det synes jeg er beklagelig, men vi streiker nettopp for passasjerene slik at de skal få en som jernbane som de fortjener, sier Jørgensen til NTB.
Tog som er underveis da streiken startet, stoppet på nærmeste stasjon og ventet til streiken ble avsluttet. Det ble ikke kjørt alternativ transport under streiken, i følge NSB
Regjeringen, Krf og V la fram forslaget til omorganisering av norsk jernbane den 11. mai.
Et jernbanedirektorat skal få det overordnede ansvaret og skal styre og koordinere norsk jernbane. Direktoratet skal også organisere konkurranseutsetting av togdriften, noe de fire partiene ser for seg kan skje på enkelte strekninger fra 2016 eller 2017. I tillegg til det nye direktoratet, skal ett selskap ha ansvar for infrastrukturen.

Forbundene mener forslaget legger til rette for privatisering og en fullstendig oppsplitting av dagens jernbane. De reagerer også på det de mener er en hastebehandling av saken, og
Her er noen av grunnene til streiken.

1. Jernbanen splittes opp
Ansatte i NSB, Flytoget og Jernbaneverket mener regjeringens forslag splitter opp sektoren. De tror konsekvensene blir privatisering, mer byråkrati, økte kostnader og usikkerhet for personalet.
Hastigheten man nå legger opp til er uforsvarlig.
Hans-Christian Gabrielsen, nestleder i LO
Forbundslederne Rolf Jørgensen i Lokomotivmannsforbundet, og Kjell Atle Brunborg i Jernbaneforbundet mener oppsplittingen vil gi et dårligere tilbud for kundene.
– Konkurranse om sporet løser ikke de problemene jernbanen og publikum står overfor. Infrastrukturen er den samme, sa Jørgensen i høringen.
I dag ligger ansvaret i hovedsak to steder, i Jernbaneverket og NSB, begge hører inn under Samferdselsdepartementet.
– Nå skal det lages et direktorat, et statsforetak, et verkstedselskap og persontrafikken skal legges ut på anbud i seks-åtte pakker. Det kan ende med 12-15 virksomheter. Dette er oppsplitting, ikke samordning, sa Brunborg.

2. Vil heller ha økte investeringer
De ansatte mener økte investeringer er svaret, ikke konkurranse.
– Meldingen tar ikke tak i etterslepet på infrastrukturen. Det må satses i årene framover, ikke minst for å få et alternativ til personbilen i de store byene. Dette er en oppskrift på privatisering, selv om ordet som brukes er konkurranse, sa Gabrielsen.
Han viste til at landene som lykkes har valgt å ha integrerte selskaper med ansvar for både infrastruktur og trafikk.

3. Frykter dårligere pensjon
Foretaket med ansvaret for infrastruktur skal splittes opp i mindre produksjonsselskaper som kan delta i konkurransen om oppdrag innen drift og vedlikehold.
– Regjeringen vil at infrastrukturforetaket gradvis skal konkurranseutsette alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver, står det i meldingen.
For de som nå er statsansatte, betyr det at de fortsetter med ordningen i Statens pensjonskasse (SPK).
– Det legges opp til en «lukket ordning». For medarbeidere som ansettes etter at foretaket er opprettet, vil det bli etablert en egen ordning utenfor SPK, står det om pensjoner.
Jernbaneforbundet reagerer både på begrensningene og at de kommer lenge før selskap og styre er på plass.

4. Lønns- og arbeidsvilkår kan bli presset nedover
Anbudskonkurranser kan føre til at NSB taper passasjertrafikk. Meldingen viser til arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse.
– Her kan det bli press på arbeidstider, ansettelsesforhold og kjøre- og hviletidsbestemmelsene, sa Rolf Jørgensen i komitehøringen.

5. Saken behandles ikke grundig
LO og de berørte forbundene reagerer på tempoet i behandlingen av det regjeringen selv kaller den største jernbanereformen på 100 år.
– Hastigheten man nå legger opp til er uforsvarlig. Det er underlig at en stortingsmelding legges fram uten risikoanalyse. Nå framstår den som en blankofullmakt til å eksperimentere med jernbanen i framtida, sa LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen, nestleder i LO under høringen i Stortingets Transportkomité.

Siste: Forslaget fra regjeringen ble vedtatt. Nå må den samlede norske fagbevegelsen gå til en omfattende solidaritetsstreik – en generalstreik. Jernbanereformen er en prøvestein på hvor langt denne blåbrune regjeringen er villig til å gå. Mye står igjen for regjeringen til å ødelegge det kollektive eierskapet i Norge.
(HR)

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Det hellige enfold

Foto: Karl Jørgen Marthinsen / Badeball media / NTB scanpi

(5 -  17) Veireno- et stort norsk privat selskap innen renovasjon- er konkurs. Det viste seg at anbudet de la inn for å fjerne søppel i Oslo bygde på...















Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering