AP Photo/Francisco Seco
AP Photo/Francisco Seco

(21 - 2017) Spania er rammet av sin verste politiske krise på mange år. Vel to millioner katalanere stemte i et referendum den 1. oktober for løsrivelse, men den spanske staten brukte kraftige virkemidler for å stanse dem. Barcelonas gater har vært over lang tid fulle av sinte demonstranter som vil løsrive Catalonia fra Spania. Regjeringen i Madrid sier nei. Det er brudd på grunnloven. Spansk politi arresterte 13 katalanske politikere som var sentrale i planleggingen av folkeavstemningen. Sentralmyndighetene sendte 4.000 politimenn til den katalanske hovedstaden for å passe på at folkeavstemningen ikke fant sted. Fredelige demonstrasjoner ble til voldsomme konfrontasjoner med det lokale politiet og sivilgarden. Spanske myndigheter har erklært folkeavstemningen for grunnlovsstridig, men en gruppe FN-observatører sier nå at spanske styresmakter bryter borgerrettighetene med aksjonene mot separatistene i Catalonia.
Er dette måten vi takler fredelige demonstrasjoner og et folks ønske om å stemme? kan vi ikke lenger kalle oss et demokrati, spurte folk.
Statsminister Rajoys reaksjonære høyreparti Partido Popular (PP) oppnådde ikke helt å stoppe avstemningen til tross for mobilisering av maktapparatet, vel 43 % deltok og over 90 % sa ja til løsrivelse. Men han oppnådde også å mobilisere et enormt sinne og en enorm motvilje mot regjeringa i Madrid som allerede var sterk fra før. Etter ordensmaktas bruk av gummikuler, tåregass og køller blir den ikke mindre sterk etter volden på gater og torg. En slik maktdemonstrasjon med over 800 skadde, dels kritiske, er ikke oppvist siden general Franco styrte fasciststaten i 36 år.
Man kan diskutere om berettigelsen for at en provins i en samlet statsdannelse kan bryte ut og skape en ny nasjon. Historisk er det skjedd flere ganger både i krig og i fred. Norge i 1905 og folkeavstemning etter bruddet med Svenskunionen og Finland i 1919 med sovjetmyndighetenes godkjenning. Kosovo erklærte ensidig løsrivelse fra Serbia i 2008 som FN mente ikke brøt med folkeretten og vi har russernes anneksjon av Krim 2014 med påfølgende folkeavstemning.
Det er ikke det som nå er sakens kjerne. Det er folks frie rett til å gi uttrykk for sine politiske og ideologiske oppfatninger i skrift, i tale og om så i en folkeavstemning. Men spansk grunnlov forbyr slike avstemninger. Men retten er grunnfestet i FNs menneskerettigheter som Europas politiske ledere hyppig henviser til når de demoniserer stater de ikke liker. Derimot vendes det døve øret og blinde øyet til når slike rettigheter har svært magre kår f.eks. i den fascistiske og korrupte staten Ukraina. Utenriksminister Brende trykket kuppmakerne til sitt bryst og roser dette nye vestorienterte «demokratiet». En stat som forbød kommunistpartier og undertrykker russisk språk og kultur. Norsk UD kalte kalamitetene i Barcelona for et « indre anliggende» og mener ingenting om vold og overgrep i demokratiets navn. Anliggende bl.a. i Hviterussland derimot er for all del ytre anliggende vi entusiastisk og uoppholdelig har bastante meninger om.
Under Franco-diktaturet fra 1939-1975 ble det katalanske selvstyret fjernet og katalansk språk og kultur ble forbudt. Dette er ikke glemt og Francos fascistiske ånd lever videre gjennom et autoritært konservativt parti hvor korrupsjonen florerer. 
De to regjerende partier PP og sosialistpartiet PSOE har hatt et arrogant forhold til Catalona. De har begge trekk fra Falangen som var Francos politiske maktbase. Deres elitepolitikere har styrt over hodet på det lokale parlamentet. Et viktig moment er at de vel 5 millioner katalanere er lei av snobbete ledere uten forståelse for folket virkelighet og EUs sentralstyring. Lik vi så det i britenes Brexit. EU har ikke ønsket noen endring i det spanske maktforholdet og støtter uansett disse partiene.
Selv om PSOE tilsynelatende er forankret i arbeiderbevegelsen etter diktaturet, har partiet de siste årene også blitt involvert i store korrupsjonsskandaler som i utgangspunktet var årsaken til at de mistet politisk makt i 2008 til fordel for PP. Avsløringer av disse sakene begynte i 2008 og i de siste årene har de vokst i omfang og blitt fulgt opp juridisk. I året er det snakk om 90 milliarder euro som innbyggerne må betale selv. I dag er det åpnet 730 korrupsjonssaker mot de to største partiene.
Gjennom Ley Mordaza, har PP forsøkt å dempe alle forsøk på ytringer mot deres lovstridige forslag. Alt fra kritikk av Franco i medier, forsøk på demonstrasjoner mot økonomiske kutt, høyere strømpriser, utkastelser fra boliger eller lokal organisering av protester, kan bli både bøtelagt og straffeforfulgt.
I tillegg, kommer privatisering og ekstrem liberalisering av arbeidsmarkedet som har tvunget ca. 1,5 millioner spanjoler ut av landet for å finne en anstendig jobb. De som blir igjen risikerer å kunne få kontrakter på ned til tre timer, og siden de kan bokføres flere ganger blåses sysselsettingsstatistikken til den spanske regjeringen opp.
Det er vel ikke oppsiktsvekkende at fascistisk mobilisering har vokst stort de siste årene. Regjeringene har ikke reagerer mot kreftene som viser sympati for tidligere diktatoren og hans ideologisk arv. Siste eksempelet er regjeringen Rajoys forslag om å gjøre om Francos hvilested, El Valle de los Caídos, til et minnested for borgerkrigen. El Valle de los Caídos er monumentet Francisco Francos reiste mellom 1940 og 1958, hvor han selv og hans nærmeste offiserer fra partiet La Falange er gravlagt sammen med tusenvis av falne soldater under borgerkrigen. Diktatoren hylles med det 150 meter høye korset med tilhørende fasiliteter. Mange reagerer på minnesmerket og på regjeringens blokkering av alle tiltak for å avdekke krigsforbrytelser utført av Franco, hans allierte Hitler og Mussolini under borgerkrigen støttet av banker fra USA.
Gråt katalanere det er langt fram til reelt demokrati i Spania

Da Folkefronten seiret i Spania

Frente Populars logo (Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication)

Da folkefronten seiret i Spania: For 80 år siden, 15/1-1936 ble Frente Popular etablert i Spania. Ved valget 1 måned senere, 16/2-26, vant ...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media