Klasseforskjellene dreper

■ Er du en 35-årig mann og bor øst for Akerselva i Oslo, har du dobbelt så stor sjanse for å dø før du fyller 70 år, som en mann på vestkanten. Forskjellene mellom øst og vest i Oslo er like store som for hundre år siden.

Norge er et rikt samfunn og det påvirker alles levekår. Men klasseskillene i Norge er større enn de fleste tror, og gjør seg gjeldende på en rekke områder av livet. Mye henger sammen med foreldres klassesituasjon: hvor godt en gjør det på skolen, hvor mye utdannelse en tar, hva slags jobb en får, hvor mye en tjener selv – dessuten hvor utsatt en er for sosiale problemer: Muligheten for å havne på trygd, droppe ut av videregående, bli arbeidsløs og bli tenåringsmor øker jo mindre penger foreldrene har. Samtidig vet vi at nær sagt alle sykdommer og helseplager er vanligere i lavere samfunnsklasser.

Sammenhengen mellom helse og sosial ulikhet er dokumentert. I Kristiania for hundre år siden hadde kvinner i indre øst 40 prosent større risiko for å dø i løpet av et år enn kvinner i byens indre vest. For menn var dødsrisikoen 25 prosent større i øst enn i vest. I dag dør 36 prosent flere menn og kvinner på østkanten enn på vestkanten i løpet av et år, uavhengig av hvilken alder de måtte ha. Det er snakk om klasseforskjeller i dødelighet.
Verken enhetsskolen eller Einar Gerhardsens reformpolitikk har hatt særlig effekt. Det forskerne har funnet ut, er at ulikheten i dødelighet er inndelt etter yrkesklasser.
Bildet av Norge som et egalitært og harmonisk samfunn, er feil.
Flere undersøkelser viser at klasseforskjellene øker i Norge. Mens den rikeste tidelen i Norge tok 19 prosent av all inntekt i 1990 hadde dette økt til 23,8 prosent ti år seinere.
I 1990 disponerte de ti prosent rikeste 53 prosent av all finanskapital (penger i banken, aksjer og andre verdipapirer). Ti år seinere hadde andelen økt til 67 prosent.
1990-tallet var det tiåret i etterkrigstida der forskjellene mellom fattige og rike økte mest. De viktigste årsakene var moderasjonslinja og AP-regjeringas skattereform som gjorde aksjeutbytte skattefritt. Forskjellene har økt dramatisk i de siste 15 år med en stor vekst av antallet millionærer og en adel av milliardærer
Klassesamfunnet består av mange elementer men et viktig er yrket. Studier viser at når forekomsten av langvarig sykdom, smerter i bevegelsesorganer og psykiske problemer legges sammen, så ser vi et meget tydelig bilde av at helse er svært sterkt klasseinndelt. Med dette mener vi at det eksisterer sterke og systematiske sammenhenger mellom helse og yrke.
Nederst i helsetrappa er kvinnelige arbeidere, og den vanligste langvarige sykdommen, som er mest bundet til klasse, er smerter i ledd, muskler og skjelett. Dette er den vanligste årsaken til uføretrygd, i Norge.
Også den norske regjeringa har "oppdaget" sammenhengen mellom helse og sosial ulikhet.
I Stortingsmelding nr.16 (2002-2003), kalt "Resept for et sunnere Norge", setter regjeringen søkelyset på forhold som bidrar til å skape helseproblemer, eller som bidrar til å motvirke sykdom.
Det er i første rekke samfunnet og de strukturelle forholdenes betydning for helsa og ikke enkeltmenneskets ansvar, som Stortingsmeldinga forsøker å si noe om.
Ifølge meldinga er det "et rettferdighetsproblem når mennesker med lav sosial status, få goder og få ressurser i tillegg er mer belastet med smerte, sykdom, nedsatt funksjonsevne og forkortet levealder".
Det finnes et vell av sosiologiske og demografiske undersøkelser som avslører det kapitalistiske samfunnets groteske forskjeller i befolkningens levekår. Ingen av dem tar ondet ved roten men foreslår mer av den medisinen som ikke virket. Det er kapitalismen som skaper klasseforskjellene – det er klasseforskjellene som forkorter arbeiderklassens liv, ja som dreper. Dreper ikke vi i framtiden den kapitalistiske samfunnsorden; drepes flere arbeidende menn og kvinner. Samtidig vil man tyne «restarbeidsevnen» til siste dråpe ved å forlenge oppnådd pensjonsalder til 70 år og umuliggjør et anstendig liv på en amputert uførepensjon.
Kommunistene har sannelig en jobb å gjøre

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media