CHAVÈZ, PAVEN OG SV

Mye er skjedd siden sist. En ny pave er oppstanden, den bolivarianske revolusjonshelten Chavez er gått bort og SV har gravlagt sosialismen på sitt landsmøte. Mye å oppleve, mye å tenke på av livets alvor. Noe man kunne bli religiøs av.

SOM EN AVIS tuftet på den vitenskaplige sosialismen lar vi oss ikke vippe over i mystisisme og overnaturlige spekulasjoner. Mon tro hvordan SV betrakter verdens hendelser i dag da vitenskap og fakta er fjernet fra deres politiske tenkning.

FOR Å TA det i rekkefølge. President Chavez døde den 5. mars etter lengre tids kreftsykdom. Mye rart ble sagt og skrevet om ham i borgerlige aviser; det mest negative i Aftenposten.
MAN KREVDE AT han skulle bli en helgen som skulle gjøre Venezuela om til et Paradis for alle. De fattige skulle få makt, identitet og løftes ut av fattigdommen, men samtidig skulle det opprettes et borgerlig, vestlig demokratis – helst etter USAs modell – der de rike skulle beholde sine privilegier, rikdom og makt og USA sitt grep om oljeforekomstene.

CHAVEZ GIKK ALDRI til valg på en slik umulighet. Hans revolusjonære endringer var av sosialistisk karakter, kall det gjerne sosialisme av en latinamerikansk type hvor nasjonens ressurser først og fremst skulle brukes til de fattige ved nasjonalisering av oljeforekomstene og storbankene, men samtidig ikke fjerne den private eiendomsretten til produksjonsmidlene. En etappevis utvikling mot sosialismen med støtte fra Venezuelas Kommunistiske Parti (VKP). Chavez holdt hva han lovet. VKP viste ham veien og strategien. Kampen om makten er det helt avgjørende for å få gjennom revolusjonære reformer. Chavez ideer om sosialisme for det 21. århundre – et blandingsøkonomisk samfunn ble omfavnet av venstresosialdemokrater i Norge og i Europa som mislikte sosiale revolusjoner. Disse vyene til presidenten forsvant fort etter kuppet mot ham i 2002. Chavez lærte en lekse om maktforholdene i landet, om klassekamp og om uforenlige motsetninger mellom arbeid og kapital.
VENEZUELA BLIR HELDIGVIS aldri de samme som før. USA og overklassen i Venezuela hatet ham for det. Verdens undertrykte i Midt-Østen, Asia og i Latin Amerika elsket ham for idealene han sto for. Revolusjonære reformer må alltid gå på bekostning av et lite monopolborgerskap til fordel for flertallet. At Aftenposten akker seg over slike fakta viser bare at de er stokk konservative og at de ikke har forstått at utviklingene av nye former for demokrati – arbeiderklassens demokrati- er det eneste rettferdige styresettet. Tanta i Akersgata vil få mange skuffelser framover og vil ytre mange veklager over at deres pengedemokrati er døende.

ONSDAG DEN 13. steg det hvit røyk opp mot himmelen over Petersplassen. De utspjåkete kardinalbrødrene med røde magebelter, røde kalotter og fotside kjortler hadde funnet sin og menneskehetens overmann: Frans den 1. Den samme tanta beskriver denne Guds stedfortreder på jord i helt andre ordvalg en El Comandante Chavez. Frans fra Argentina er en ” enkel mann som tar bussen til jobben”. ”Han er kjent for sin ydmykhet og kontakt med de fattige”. Ja for ikke å glemme at han elsker fotballaget San Lorenzo i Buenos Aires.

DENNE ERKEKONSERVATIVE JESUITTENS kontakt med de fattige har ikke avskaffet elendigheten til et enste fattiglem i hans hjemland. Han har sikkert gitt en tigger en skarve skjerv i hatten når han gikk av bussen, men ikke løftet en finger for å fjerne et system som gjør ham fattig. Tvert om han har hatt tette kontakter med det fascistiske Jernvakten. Under militærdiktaturet i Argentina 1976-1983 var han meget taus til generalenes overgrep mot den gruppen han hadde så god kontakt med. Han nektet å stille som vitne i rettssaker som dreide seg om bortføringer, tortur og drap. Venstresidens politikere sier han var en politisk medløper for høyrekreftene og nå som pave vil dette styrke de reaksjonære kreftene i Latin-Amerika. Denne mannens ydmykhet er et påtatt merke til en mann som i høy grad beskjeftiget seg med det timelige og verdslige i Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Irland er i dag det mest antikatolske landet i Europa. Man forlater den katolske kirke i flokkevis, ikke bare på grunn av kirkens fordekte pedofili i årevis, men som det sies at den er en ren business, dominert av grådighet og penger.
DENNE HELGEN HADDE et ”sosialistisk parti” landsmøte. Egentlig en varslet begravelse av likrester som man har kalt en levende politikk for å dele godene og å fjerne fattigdommen i Norge helt siden ideologene Solheim og Halvorsen ledet SV. Den rene nekrofili. Friheten har ofte tatt opp SVs planlagte glideflukt fra alle prinsipper om sosialisme til sosialdemokratisme over en generasjon. Nå er endelig målet nådd. Sosialismen er ettertrykkelig fjernet. Nå kan de puste ut og gratulere eksmarxismen Lysbakken med bisettelsen. Som Frans har man framstilt seg som ydmyke tjenere for fellesskapet og fred. Som paven har tjent kirken og Gud har SV tjent kapitalismen og Arbeiderpartiet lojalt. Sosialismen er endelig forlatt til fordel for kapitalisme. Bare med ett ord innledningsvis er ”sosialisme” brukt i det nye arbeidsprogrammet. Vi har tidligere spurt SV om hva slags sosialisme de tenker seg? Nå kan også vi spare tid og oppmerksomhet på partiet. Alle spørsmål om konfrontasjoner mot privatisering av næringslivet, nasjonalisering av bankvesenet, å ta tilbake privat eierskap til fellesskapet, er luket ut i forhold til 2009 programmet. Man snakker ikke om et kvalitativt nytt samfunn, men tilpassning til kapitalens diktatur. ”Vi er akkurat passe radikale” sier Lysbakken til VG.” Vi er et parti som vil forandre verden”, forsetter han.

LYSBAKKENS RADIKALISME I regjeringen har ført til noe bedring i skole og barnehage. Intet mer intet mindre. SVs forandring i verden begynt med bombingen av Jugoslavia på slutten av 1990-tallet, aksept av norske styrker i Afghanistan og destruksjonen av det libyske samfunnet.
ALL KRITIKK AV SVs krigseventyr var ropende fraværende på landsmøtet. Man vil stå fram som et ”fredsparti” ved å halvere innkjøpene av nye krigsfly!. Hva med våpenindustrien i landet? Ikke ett pip. Kampen mot NATO er ute. Uttalelsen om at USAs politikk er farlig for verden er borte. Utmelding av EØS er fjern og ikke-politikk for tiden. Kamp mot blokaden av Cuba er smuldret bort. Kritikken mot apartheidpolitikken til Israel et forstummet.

ETTER SVS JORDFESTELSE vil det skje en oppstandelse. Man går kollektivt inn i Det Kongelig Norske Arbeiderparti.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media