NÅR IKKE JESUS  ELLER MARX DUGER - SÅ BIEBER?

Filosofen Marcuse skrev i 1967 at et samfunn er usårbart på grunn av dets evne til å stoppe all kritikk. Et slikt samfunn utgjør én stor enhet uten tilsynelatende motstridende krefter eller strømninger.

MAN ER KLOK av skade og slår ikke ned kritikk, undertrykker ikke åpent eller gir forbud mot kritikk, så sant maktas eierinteresser ikke er virkelig truet. Antagonismen blir tvert om tatt opp og gjort til en del av samfunnskulturen. Tradisjonell og utradisjonell debatt blir til en styrking av det bestående. Frigjøringsideer har alltid stått i motsetning til det etablerte men er sentral i alle kulturer. Slike ideer har røtter i erkjennelsen av virkeligheten og opplevelsen av egne følelser. Ideologisk har den basis i religiøse forestillinger og i marxismen. «Sannheten skal frigjøre dere», er Bibelens ord. Revolusjonære økonomiske strukturer for å skape kulturell og personlig frihet er den materialistiske motsatsen.

DE SISTE 20 – 30 årene med ideologisk og prinsipiell politisk tørke i Europa har tettet igjen utløpene for menneskenes mulighet til personlig og kollektiv frigjøring. Men hvorfor og fra hva skal vi frigjøres? Mine ønsker om å ha en individuell identitet, en avgrensing fra alle andre og frihet til å få være meg selv, finner ikke noe respons eller grobunn i samfunnet verken gjennom tro på Gud eller i en revolusjonær ideologi. Vi er alle like, skal oppføre oss og tenke likt, kle oss likt ellers kommer bygdedyret og tar deg. Bryter du ut blir du først latterliggjort, så oversett eller demonisert, inntil « de samfunnsbevarende kreftenes" (demokratiets) liberalisme til slutt «forstår» deg. Så kommer business og managere som inkorporerer det du står for i markedet, for salg og profitt. Din «frigjøring» er slukt av dem du ville frigjøre deg fra. Du er ufarliggjort og inne i folden. Tilbake til start.

1968-GENERASJONENS BEHOV FOR å løsrive seg fra trangsynte, arkaiske tradisjoner på universitetene, fra ensrettede og kommersialiserte kulturliv i Europa og USA ble dekket gjennom enorme protester i gater og på torg. De var rettet mot USAs krig i Vietnam, at det fortsatt var nazister i tysk retts- og universitetsvesen og ikke minst krav om legitimitet for nye kulturelle og eksistensielle uttrykksformer. Man fanget fort opp protestmakerne og deres ledere, ga dem jobber og ansvar innen «The establishment». Business og marked slukte dem og tjente milliarder. Det var det. Etter 1980 er lite skjedd av den slags bevegelser i opinionen. Protester, kritikk, alternative levemåter og kunst og kultur er blitt omfavnet av amøben "samfunnet"; omgitt av seigt plasma og avdempet all bevegelse, roet ned og dødd hen. Dette har vært norsk medias hovedoppgave fra Klassekampen til Aftenposten. Slik man ga forståelse for Bob Dylan, Beatles, Rolling Stones, Pink Floyd og deres protester. Protest ble Big business. Slik omfavnet man fredsbevegelsene, hippiebevegelsene, kvinnebevegelsene og samfunnskritikerne av det selvgode norske samfunn. Alt forsvant i en kvelende harmoni og ufarliggjort. Gikk man med USSR og hammer og sigd på skjortebrystet i 1950 - 1960-åra ble du registrert i POT og overvåket i årevis som potensiell trussel mot demokratiet. Nå selges symbolene på T-trøyer, truser og håndklær til høy pris. Alt dette farlige er blitt kult og fashion.
HVA HAR DETTE med Bieber å gjøre? Om vi spør: Hvordan skal en fjortis og sekstenåring finne utløp for sine behov for frigjøring? Å få stå utenfor alt det vedtatte og uniformerte? For å «finne seg sjæl», utenfor foreldregenerasjonens vedtatte normer. De gjør det ved å skape sine egne ikoner, idoler, språkvarianter (sjærste) og påkledninger (fillete dongeriklær). Ved å hyle, skrike, dåne; i det hele tatt å få fritt utløp for følelser og atferd. De renser sjelen i et kollektiv massehysteri som makta og strukturene rundt dem ikke kan forhindre. De føler en identitet som er skapt for og av dem, ikke av «de andre». De føler seg frie. Enn så lenge.

BIERBERMANIAEN HAR VÆRT kort og vil vare i noen få år. Den store borgerlige samfunnsamøben og kommersialismen har allerede inkorporert den. Milliardene håves inn på denne annerledesheten. Vi har fått dem inn i folden. Så lenge slike «avvik» blir sett på som noe skremmende men også «interessant» kan man gjøre stor business av fenomenet. Så lenge den dype samfunnsdebatten føres av professorer og kommentariatet i Dagbladet og i kulturmagasin i NRK, er det ingen fare for samfunnsendringer . Bieberfansen føler ingen tiltrekning for å bli frigjort med hjelp av disse og for å kreve en ny verden. Gamlingan er uforståelige og blir fort gjennomskuet som posører i egne ord og uten forstand på ungdommens ønsker og krav. Ungdomsskoleelever som belæres av disse meningsytrerne at sosialisme er Stalins drap av «minst» 40 mill. mennesker og at sosialisme er tvang og undertrykking og ufrihet, gir Hø. og AP makta vekselvis i Norge. Alt blir som før for ungdom og gamle. Alternativer finnes ikke. En annen kritisk og levende ideologisk debatt i Norge under disse regimene som ville få tenåringer til aktivt politisk arbeid for en reell frigjøring ville være for farlig. Å tenke «sjæl» er Biebermaniaens politiske erstatning.

Sjarlatanene overtar

Sjarlatanene overtar

(25 - 2016) «Det går et spøkelse over Europa» skrev Karl Marx og Friedrich Engels i 1848. Den gang var det et kommunistisk spøkelse som skremte ...


Ære deg kamerat, Karl Marx 200 år

Ære deg kamerat, Karl Marx 200 år

Vi hyller deg kamerat. Aktivist og filosof. Arbeiderklassens frigjøringsleder. Vi observerer en ny æra for deg. Du er pop-ikon på t-skjorter og krus....














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Skrevet av: Gjest Den: søndag, 26 May 2013

Dette var en meget godt formulert artikkel med mange gode poeng. Jeg har gjort denne artikkelen kjent for en del elever i videregående skole, noe som skapte stor diskusjon. Hvor i alle dager har du funnet denne artikkelen spurte de? Jeg ble møtt med vantro og skepsis da jeg fortalte hvor denne var hentet. Skepsis til kilden ble raskt snudd til positivitet og spørsmål om hvem som styrer hva i samfunnet vårt, og hvem som dikterer hva som er rett og galt. Det er synd at slike synspunkter som tas opp i artikkelen ikke når fram til folket, men holdes tilbake av "åndssnobbene" i norsk media og politikk. Kommunisme er dessverre et forurenset ord etter år med skittkasting og feilinformasjon fra makteliten. Kommunisme er ikke diktatur, det er som artikkelforfatteren sier det; å tenke selv. Alle vet hvor farlig det er.

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media