Kleptokratiet vokser fram - MAKT TIL SALGS

■ Manipuleringer av dobbeltroller

Ap-mannen, advokat Ingjald Ørbeck Sørheim skrev for et par år siden om korrupsjon på norsk. Mange politikere forstår ikke den fundamentale forskjellen mellom å ha et tillitsverv for fellesskapet og være en leiesoldat for særinteresser.

Nordmenn har en naiv grunnholdning og tror de lever i Hakkebakkeskogen. Vi har en slitesterk tradisjon for å hevde at korrupsjon ikke eksisterer her. Men vi kan like godt se det motsatt, små og tette forhold øker faren for korrupsjon. De fleste har noe på hverandre og det blir enda lettere å ende opp med korrupte beslutninger, sier han.
Korrupsjon må jo gis en form som er akseptabel, og den må kunne forsvares når den oppdages. Derfor er det oftere snakk om tilbud om oppdrag og styreverv, det er mye mer tjenlig enn de brune konvoluttene med penger rett i lomma,

Det sjokkerende er at halvparten av stortingsrepresentantene kan tenke seg å være lobbyist i framtiden. Det går til kjernen av hva det handler om. Stein Lier-Hanssen, som var statssekretær i Miljøverndepartementet og gikk rett til jobben som næringspolitisk sjef i Prosessindustriens Landsforening. På spørsmålet om hvordan han så på dette svarte han: «Sånn er livet. Bytter du jobb, bytter du arbeidsgiver, og da er du betalt for å argumentere for arbeidsgiverens synspunkter».
Denne typen tenkning viser at mange rett og slett ikke har forstått forskjellen på et tillitsverv og en vanlig jobb. Eller de kynisk bruker sin erfaring og politisk kapital for privat berikelse.

Tillitsverv er noe du forvalter for et fellesskap. Når politikerne blir påvirkningsagenter umiddelbart etterpå, så er det som å gjerde inn allmenningen: «Dette er mitt og det selger jeg», sier han.

Det er en farlig utvikling når det blir mer og mer akseptert at nylig avgåtte politikere tar med seg kunnskapen fra fellesskapets «indre rom», for rett etterpå å tilby denne kunnskapen til høystbydende på markedet.

Når Kullmann Five blir tilbudt jobb for Kjell Inge Røkke til 1,4 millioner kroner, så er det klart et bedre alternativ for henne enn å ta en vanlig jobb til 400.000 kroner.

Lobbyinteressene er blitt betydelig styrket de siste og de beleirer Stortinget og departementene før viktige beslutninger skal tas.
Du blir påvirket av dem som står deg nær. Derfor må politikerne legge vekt på dem de ikke hører noe fra. De gamle, de uføre og aleneforeldrene. De synes ikke på Løvebakken, men det gjør derimot Jonas Gahr Støre og Econ. Og disse konsulentene og analytikerne er dyre. Dermed får man et system der de som er sterke, blir enda sterkere. Nye ulikhetene forsterker de ulikhetene som er skapt utenfor politikken. Politikere som kjøpes og betales stiller ikke opp for de tause i landet. Den særegne norske formen for korrupsjon er rolleblanding over tid og samrøre mellom politikere og næringslivet.

Den sterkes rett til salg og kjøp av fordeler

Med årene har den utildekkete korrupsjonen blitt mer synlig. I mikro- og makro-målestokk. I Drammen har politi et satt inn store ressurser i etterforskning av mulig korrupsjon i kommunens byggesaksavdeling. Her ble en kvinnelig og mannlig ansatt i byggesaksavdelingen siktet for grov korrupsjon. Politiet mener de mottok bestikkelser fra utbyggere i byggesaker, og at beløpet er over en million kroner.

I Angolas hovedstad Luanda er Statoil en stor operatør i et land som produserer omtrent like mye olje som Norge. I Angola har korrupsjon betydelige proporsjoner. Landet befinner seg på femte plass på Transparency Internationals liste over de mest korrupte landene i verden. Ifølge

Statoils meget profitable virksomhet i Angola er et lærestykke i hvordan vi i dette landet ser på, og reagerer på, korrupsjon og smøring. Det er litt enklere for Statoil enn for de to saksbehandlerne i Drammen. Tilfellet i Drammen behandles som en ren kriminalsak, mens Statoils smøring av korrupte politikere i Luanda er et politisk, juridisk og økonomisk spørsmål på et høyt og følsomt nivå.

Stortingets kontrollkomité sendte i sin tid et spørsmål til oljeminister Tord Lien om hvor det er blitt av de 4,6 milliarder kroner Statoil har betalt i Angola i såkalt signaturbonus. Det knytter seg spesiell interesse til utbetalinger over forsknings- og teknologisenter i Luanda. Senteret eksisterer ikke, og Statoil innrømmer at selskapet heller ikke har stilt noen spørsmål om dette. Frp-statsråd Lien avfeier det hele i et brev til Stortinget med at flere internasjonale advokatkontorer har vurdert betalingene og ikke funnet noen feil.

I våres har man avslørt betalinger og opsjoner under bordet rundt i verden fra Telenor til innflytelsesrike personer for å få lisenser. Man må tute med de ulvene man omgår heter det.

DnB har også tutet med gråbeiner med milliarder på bok for at de skal snyte på skatten. DnB har bevisst plassert skattbar inntekt for disse i skatteparadiser mot en klekkelig betaling.

Man gransker og forbauses men intet skjer. I disse bedriftene med statlig aksjemajoritet sitter styrer og toppledelse trygt. Skattesnusk og korrupsjon meldes ikke økokrim.

Vi bestikker maktpersoner for å få goodwill

En kjapp telefon til sin norske utenriksministerkollega Jonas Gahr Støre (Ap) ga på få dager Hillary Clinton 3,6 millioner kroner i støtte til et nyopprettet fond. Samtalen med daværende utenriksministrer Støre fant sted høsten 2010 – kort tid før den årlige konferansen Clinton Global Initiativ (CGI). Den arrangeres av den private stiftelsen The Clinton Foundation, som det tidligere presidentparet Bill og Hillary etablerte etter at han sluttet i embetet som verdens mektigste mann i

Norge har gitt 441 millioner kroner til Clinton Foundation, som angivelig skulle gå til bistand. I følge avisa er bare 10 % gått til bistand, mens svært mye er gått til «administrasjon, reiser, lønninger og bonuser».

.Den rødgrønne regjeringa stilte en garanti på 800 millioner kroner for Clinton-stiftelsens veldedige arbeid, og Heikki Holmås fra SV sa at «– Vi jobber godt sammen med Bill Clinton og Clinton Foundation. Vi har pengene, og Clinton er knallgod til å samle folk for å skaffe bedre og billigere prevensjon til fattige kvinner.» Ja da så.


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media