POLITISK STREIK MOT byrådet 19. juni 2012. Byrådet hånet de streikende med trusler om registrering og lønnstrekk. Byrådet sendte i forkant ut et direktiv om at avspasering og matpause ikke kunne brukes for å streike, og nektet også de streikende å bruke kommunale biler i demonstrasjonen.
POLITISK STREIK MOT byrådet 19. juni 2012. Byrådet hånet de streikende med trusler om registrering og lønnstrekk. Byrådet sendte i forkant ut et direktiv om at avspasering og matpause ikke kunne brukes for å streike, og nektet også de streikende å bruke kommunale biler i demonstrasjonen.

Aksjonsgruppa «Vi bryr oss» arrangerte 14.02.13 folkemøtet «Stopp privatiseringa i Tromsø».

PRIVATISERING ER ET globalt fenomen. Sosialdemokratiske og borgerlige regimer nærmest kappes om å tilrettelegge offentlig eiendom og tjenester for private spekulanter. Kapitalen privatiseres og løsrives fra demokratisk styring.

STEIN STUGU, TIDLIGERE tillitsvalgt i Orkla Ringnes og nå ansatt i De Facto, presenterte på folkemøtet tall fra Sverige som viser at industri- og energiproduksjon gir henholdsvis 15 og 12 prosent avkastning. På topp ligger imidlertid omsorg med hele 37 prosent og helse med 29 prosent.

STUGU VISER HER drivkraften bak privatiseringen: Et kapitalistisk system i en desperat jakt på profitt. Og både sosialdemokrater og borgerlige partier velger å la det kapitalistiske system legge premissene for politikken.

VALGET STÅR DERFOR ikke mellom rødgrønt eller blåbrunt alternativ. Valget står mellom sosialisme og kapitalisme.

FOLKEMØTET BLE INNLEDET med to appeller. I en fellesappell sa Thomas Nordgård (Utdanningsforbundet) og Hanne Marie Bergland (Sykepleierforbundet) at velferdsstaten ble bygd for å utjevne sosiale forskjeller. Det offentlige har i dag bygninger og personale og god kompetanse på å drive velferdstjenester. Byrådet har derfor ingen faglig begrunnelse for å privatisere.

NÅR STORE INTERNASJONALE private selskaper overtar skal noen tjene penger. Og de må hente pengene fra noen steder. Derfor er privatisering et angrep på tilkjempede rettigheter. Private konserner behandler da også arbeidsmiljølov og kollektive tariffavtaler som bløff. Appellantene brukte Ammerudlunden som eksempel.

APPELLANT BJØRN WILLUMSEN har vært tillitsvalgt i Fagforbundet i Tromsø kommune i 30 år og har sett en skremmende utvikling de siste årene. Fra gode samarbeidsforhold under den folkelige «borgermester» Erlend Rian (H) til nyordfører Hjort (H) som i oktober 2011 glatt foreslo alle fullmakter ut av alle komiteer.

TO UKER SENERE var beskjeden: Vi legger ned administrasjonsutvalget. Utvalget var et bredt inkluderende institutt for fagforeninger og opposisjon. Som en grusom konsekvens fikk byrådet full kontroll fra A til Å.

OG SÅ 9. mai 2012 kl. 10.16 kom beskjeden: Full konkurranseutsetting i Tromsø kommune (Friheten 13/2012). Siden har over 5 000 kommuneansatte levd i en slags unntakstilstand. Byrådet ga seg selv blankofullmakt til å privatisere alle kommunale oppgaver. Opposisjonen og fagforeninger var satt på sidelinjen uten innsyn i prosessen. Willumsen spurte: Hvem er aktører? Hvem tjener?

BAK LUKKEDE DØRER foregår en rå kamp rundt våre skattepenger. De er blitt en privatisert ressurs, fastslo Fagforbundets lokalleder.

ETTER APPELLENE INNLEDET Linn Herning fra For Velferdsstaten med «Slik markedsutsettes offentlig sektor». Hvem opererer i Norge? Hvem får kontrakter? Hvordan vinner de kontrakter? De samme aktører driver hjemmetjeneste, sykehjem og barnehage i privat regi. Byrådet sin argumentasjon er som klipt ut av reklamemateriellet til NHO-Service, sa Herning. Det Frp og Høyre sier er helt likt det NHO-Service sier.

HUN TRAKK FRAM byråd Kanestrøm i Nordlys 31.05.12: «Ved bruk av konkurranse er det et potensial i forhold til at tjenester kan leveres til lavere kostnader». Dette er typisk. Her er ikke snakk om lavere kostnader, men om et potensial som «kan leveres». Lik den potensielle innsparing ved å slå sammen sykehusene i Oslo som ble milliardoverskridelse.

HERNING TOK FOR seg argumentene høyrekreftene bruker: Bedre kvalitet og lavere kostnader. Større valgfrihet og mangfold.

I SINE REGNSKAPER iberegner høyrekreftene ikke utgifter til administrasjon og kontraktsoppfølging. Kommunen må ta alle utgifter og all risiko mens fortjenesten havner i private lommer. Og brukerundersøkelser viser heller ingen økt kvalitet ved konkurranseutsetting.

PRIVATISERING GIR HELLER ikke større valgfrihet og mangfold slik Høyre/Frp hevder. Av 47 konkurranseutsatte anbudsrunder på sykehjem i Norge er 38 vunnet av kommersielle. Ideelle private initiativ og familiebedrifter konkurreres ut. Fire kommersielle aktører dominerer markedet: Norlandia, Unicare, Attendo og Aleris. Fire private kapitalistgrupper som selger og kjøper offentlige tjenester og hele tiden bytter navn for å skjule identitet. Siden 2006 har 33 av 38 anbudsvinnere hatt eierskifte, konkurs eller videresalg.

NORLANDIA OMSORG ER en av dem og eiet av Adolfsen-brødrene fra Andøya. Brødrene startet opprinnelig med hotelldrift. Så fant de ut at de like gjerne kunne drive sykehotell, sykehjem, barnehager, barnevern og rusomsorg. Fantastisk lukrativt konsept å la hotellcowboyer drive rusomsorg. I dag sluser de våre skattepenger gjennom holdingselskaper inn på private kontoer i skatteparadiser.

HVORDAN TJENE PENGER? Selvsagt ved å nedbemanne og redusere lønningene. Selskapene opererer gjerne med avvik mellom anbud og praksis. F.eks. ved i praksis å bruke 3 i stedet for 4 nattevakter som de opprinnelig oppga i anbudet. Selskapene opererer også med resultatlønn/lokalt avtalt lønn i stedet for kollektive tariffer.

ADECCO-SKANDALEN DOKUMENTERTE AT selskapet opererte med ulike turnuser, doble vakter, utstrakt bruk av innleid og midlertidig arbeidskraft.

PRIVATE SELSKAPER ER også flinke til «å utnytte markedet» ved å spesialisere seg på enkle godt betalte operasjoner. Via «strategisk strukturering» flytter private selskaper verdier og penger rundt omkring i et innfløkt nettverk av selskapsstrukturer, avsluttet Herning sitt innlegg.

STEIN STUGU INNLEDET med å si at vi må forstå utviklingen ved å se det som skjer i verdensøkonomien. En stadig lavere andel av verdiskapingen går til arbeiderne. Noen andre får de verdiene som blir skapt. Det er derfor glade dager for «the one percent community».

UTVIKLINGEN SNUDDE RUNDT 1980. Fordelingen mellom fattig og rik er tilbake på nivået som kjennetegnet førkrigstiden. Globalt har finansformuen (spekulativ verdi) økt dramatisk mye mer enn BNP (reell verdi).
SÅ HVEM EIER framtiden?

FAGBEVEGELSEN ER SVEKKET. Fra 1980 har andelen fagorganiserte gått dramatisk ned i vestlige land. I Storbritannia med hele 23 prosent. I Sverige med 10 og i Norge med 4 prosent. Og utviklingen skjer med et bakteppe av nyliberal strategisk jobbing og nyspråk.

CIVITA MED 70 millioner fra Rederiforbundet har jobbet systematisk med å skolere det norske folk til å tenke liberalistisk. Mantraet (de hellige ord) har vært: «Du eier det du selv skaper». For å føre en ideologisk kamp mot sykelønn, fagbevegelse, velferdsstat og arbeiderklasse har Civita jobbet fram et nyspråk.

FOR Å FÅ nok bemanning, sikre valgfrihet, få flere kvinnelige gründere er privatisering nødvendig, hevder Civita og legger språklige føringer. «Velferd for hver krone», er et språklig mantra borgerskapet i Norge og Sverige stadig bruker. Men hva skjer. Av 87 milliarder offentlige omsorgskroner som hvert år går til private omsorgsforetak i Sverige utgjør minst 8,7 milliarder profitt.

STUGU TRAKK OGSÅ fram erfaring med privatisering av skolesektoren i Sverige. Svensk skole var på topp i leseforståelse på 1990-tallet. Så startet omfattende skolereformer. I løpet av 90-tallet kom nye læreplaner. Ansvaret for undervisning ble flyttet fra skolen/lærerne til byråkratiet.
DET BLE VEDTATT reformer for «valgfrihet» og «fritt skolevalg» og etablering av offentlig finansierte privatskoler. Siden 2000 har Pisa-resultatene i Sverige gått jevnt nedover i leseferdighet, matematikk og naturfag.

STUGU VISTE EN YouTube-snutt som ga oss et innblikk i det private Jon Bauer-gymnaset i Sundsvall. Skolen får betalt for hver elev og bruker mye penger på reklame for «å lokke flere kunder til Jon Bauer». Alle elever får gratis datamaskin og læring er elevenes eget ansvar - uten lærer.

PÅ SKOLEN FOREGÅR utbredt karakterjuks. Lærer Pär Lindberg fikk sparken da han nektet å gi gode karakterer til elever med dårlig resultat. Lærertettheten i privatskoler har også gått ned siden 1995.

TILLITEN ER UNDER press og angriper fellesskapet. Utviklingen er skadelig for vår grunntanke: «Vi er ikke helt like, men lever sammen» - enten vi er funksjonshemmet, tilhører en minoritet eller trenger språkstimulering.

OSLO-SKOLEN HAR EN autoritær målstyring, sier Stugu. Når signaliserte Kristin Clemet tillitt til de ansatte? spør han. Clemet - hun med «nasjonale prøver» - har aldri vist tillitt til lærerne og vanlige folk. Hun har bare tillitt til eliten, ledelsen og seg selv.

FINLAND HAR ET annet syn på de ansatte. «Vi stoler på lærerne», sier man og fokuserer på faget. Finland bruker lite ressurser på å kontrollere lærerne, men desto mer på utvikling og oppdatering. Finland skårer også høyt i Pisa-undersøkelser. Og de fleste skoler i Finland er offentlige.

STUGU AVSLUTTER MED å si at avgjørende er menneskesynet. Har vi tro på folk? Er folk interesserte å gjøre en god jobb? Klarer vi å utnytte våre ressurser? Eller må vi styres av en selvbestaltet økonomisk elite som tror den vet best?

MØTET BLE AVSLUTTET med kommentarer fra salen.
EN NY POLITISK oppvåkning er helt nødvendig i Tromsø, sa Jens Ingvald Olsen (Rødt). Vi må bruke 1. mai til å markere at byrådet har satt i gang en blodig krig - et politisk tilrettelagt ran av våre skattepenger.

RØDT-POLITIKEREN HUSKET KOMMUNESTYRET i 1996 da barnehagebaron Benn Eidissen (H) fikk fire barnehagetomter gratis av Tromsø kommune. Eidissen sikret at ved salg av tomtene har Tromsø kommune forkjøpsrett - men til markedspris.

NÅ SKAL FIRE milliardærer overta all velferdstjeneste i Tromsø kommune. NHO-Service skal ha tilbudt å bistå kommunen i anbudstjenester og byråd Kanestrøm (Frp) takker for gode råd, sa Olsen.

CIVITAS SUKSESS ER nyspråk sa Torgeir Fylkesnes (SV). Å kalle det som skjer for privatisering er feil fordi ideelle private initiativ skvises. Vi har å gjøre med kommersialisering og Tromsø kommune skal nå selges til store multinasjonale selskaper. En piratsektor som holder til i mørke havner skal loppe det offentlige. Vi sier nei til pirater etter oppskrift fra Danmark og Sverige, sa SV-representanten.

JON ARNE JØRSTAD (Rødt) trakk fram EØS-reglene fra 1992 som bestemmer det offentliges forhold til privat næringsliv. Staten sin oppgave innenfor EØS er å legge til rette for at offentlige eiendommer og tjenester skal åpnes for private investorer.

ARBEIDERPARTIET VAR FREMSTE initiativtaker til EØS-avtalen og er sterkt medskyldig i privatiseringen som nå skjer. De rødgrønne i Tromsø la grunnlaget for bestiller-modellen, den såkalte 2-nivå-modellen og NPM (New Public Management).

SÅ TIL HØSTEN er det ikke bare å putte en stemmeseddel i urna uten et større engasjement, avsluttet Jørstad.

Fagbevegelsen i Ukraina (Engelsk)

Petro Symonenko, leder for Ukrainas Kommunistiske Parti, redegjør for situasjonen i Ukraina og situasjonen for den ukrainske arbeiderklassen.
Talen
...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media