Imperialismens blodige hender: Den skitne krig i Syria

■ I NRK, TV2, Dagbladet, VG, Klassekampen, Dagsavisen osv. dominerer populistiske myter om «Syria-konflikten». Den kalles «borgerkrig»; «folkeopprør»; «demokratisk revolusjon». Sannheten er en helt annen, skriver Tim Anderson i boka «The Dirty War on Syria» (Global Research 2016). Anderson er professor i økonomi og internasjonal politikk ved universitetet i Sidney i Australia.

Anderson har skrevet sin bok i solidaritet med det syriske folk. Han forsvarer det syriske folkets rett til selv å bestemme eget samfunn og egen politikk. Bashar al-Assad er deres demokratiske valgte president.
Boka dokumenterer en rekke grusomheter som «verdenssamfunnet» (USA, EU, Israel, NATO med arabiske allierte) står bak. Aldri i manns minne har en krig vært ført med så massiv desinformasjon som USA-NATOs skitne krig mot Syria, skriver Anderson.
NATOs «bakkestyrke» (jihadister/dødsskvadroner fra minst to dusin land) utsulter og massakrerer sivile for fote. Leiesoldatene (jihadistene) er rekrutterte av vestlig/arabisk etterretning, dopet på NATO-drugs (f.eks. Captagon) til hensynsløst å drepe kvinner og barn.
Etter å ha drept og lemlestet en stund, tar «jihadistene» på seg sine «hvite hjelmer» for å vise verden hvor grusomt «al-Assad-regimet» behandler sivilbefolkningen. Regissør er Washington (Pentagon/CIA).

Overfallet på Syria følger Washingtons imperialistiske ambisjon «New Middle East» - et neokonservativt prosjekt for «storkapitalens» erobring av verden. Etter å ha maltraktert Afghanistan, Irak og Libya ble Syria neste offer i «Project for The New American Century» (PNAC).

Vi i Friheten har tidligere sitert professorene C. Bradley Thompson og Yaron Brook, to neokonservative avhoppere som i sin bok «Neoconservatism» (2010) på det sterkeste advarer verden mot en neokonservativ fascisme.
Neokonservativ «herskerfilosofi» inkluderer «en kraftig og muskulær utenrikspolitikk – en som inkluderer militære intervensjoner, krig, regimeskifter og imperial styring», skriver Thompson og Brook. Videre: «De neokonservatives dypeste moral og politiske prinsipper er Mussolinis fascismedoktrine» – et diktatur innrettet på utenrikspolitisk ekspansjon med hensynsløs terror mot motstanderne, først og fremst den internasjonale arbeiderbevegelse.
Veien mot krig og den moralske avgrunn er drevet av det kapitalistiske utbyttersystem, der plyndring av suverene stater, av naturressurser og arbeidskraft er systemets eneste logiske drivkraft – «overordnet menneskerettigheter og alle moralske prinsipper», skriver Anderson. Kapitalismen-imperialismen undergraver menneskerettigheter, bryter internasjonal lov og folkeretten.
Et «regimeskifte» var planlagt allerede i 2001. I sine memoarer forteller tidligere NATO-general Wesley Clark om et møte i Pentagon åtte uker etter 11. september 2001. USAs forsvarsdepartement hadde da allerede bestemt «å ta ut sju land i løpet av fem år». Først Irak, så Syria og sist Iran.
Grunnarbeidet for «folkeopprøret» i Syria ble lagt av Bush jr., da Washington gjennomførte en rekke økonomiske sanksjoner mot landet i 2003-2008. Bush jr. krevde full liberalisering av Syrias økonomiske politikk.

USA hevdet at «ekstremistelementer i økende grad brukte Syria som base», og beskyldte al-Assad for å samarbeide med al-Qaida. Videre gikk USA (Bush jr. og senere Obama) i gang med å finansiere opposisjonsgrupper i Syria. Bl.a. mediekanaler og ikke-statlige organisasjoner i den hensikt å undergrave al-Assad-regjeringen.
I 2006 finansierte f.eks. USAs utenriksdepartement et syrisk eksilnettverk kalt «Movement for Justice and Development». Og i 2009 skrev USAs ambassade i Damaskus at den syriske regjering «utvilsomt vil betrakte ethvert fond fra USA som går til illegale politiske grupper som ensbetydende med støtte til et regimeskifte».
William Rugh, tidligere USA-ambassadør i Forente Arabiske Emirater, karakteriserte i 2008 USAs Syria-politikk som «isolasjon og monolog», og CIA-analytiker Martha Kessler (2009) mente at USAs Syria-politikk måtte baseres på «overbevisningen blant mange i denne [USA]-administrasjonen om at dette regimet [den syriske regjering] må gå».
Fem år etter «folkeopprøret i Syria» har Stortinget på USAs ordre bestemt å sende 60 «spesialsoldater» til Libanon. Soldatene skal trene «moderate syriske grupper» til å..., ja til å terrorisere det syriske folk som har valgt al-Assad som sin politiske leder.

I FORORDET SKRIVER TIM ANDERSON:
«Selv om hver krig gjør rikelig bruk av løgner og bedrag, er den skitne krigen mot Syria basert på et nivå av massiv desinformasjon som aldri tidligere i manns minne. Den britisk-australske journalisten Philip Knightley pekte på at krigspropaganda typisk involverte «et tydelig forutsigbart mønster» med demonisering av en leder, så demonisering av et folk med grusomme historier, både virkelige og oppdiktede.
Slik ble den omgjengelige øyelegen Bashar al-Assad den nye Satan i verden. Og ifølge vestlige medierapporter har den syriske hær de siste fem år ikke gjort noe annet enn å drepe sivile. Omkring i verden er den syriske konflikt betraktet som en «borgerkrig», et «folkeopprør» eller en slags indre sekterisk konflikt. Det er myten Imperiet liker å høre. På dette falske grunnlaget har Imperiet gjennomført en rekke «regimeskifter» i Midtøsten, alle under falske påskudd, de siste 15 årene».


OMTALER AV BOKA:
- Michel Chossudovsky: Professor Anderson viser utvetydig gjennom sin omhyggelig dokumenterte forskning at USAs «moderate opposisjon» er bona fide [rett og slett] al-Qaida-tilknyttede terrorister skapt og beskyttet av USA og dets allierte, rekruttert og trent av Saudi Arabia og Tyrkia i samarbeid med Washington og Brussel.
Gjennom omhyggelig analyse avslører professor Anderson den «tause sannhet»; at «krigen mot terrorisme» er falsk. United States er en «statssponsor av terrorisme» involvert i kriminelle forpliktelser.
- Stephen Lendman: ISIS er påskuddet for en endeløs krig uten barmhjertighet. Assad er målet, regimeskifte er målet, målet er at en pro-vestlig marionett-regjering erstatter syrisk suveren uavhengighet. Det er ingenting sivilt med krigen i Syria, voldtatt av USA-imperialismen i partnerskap med røverallierte. Andersons bok er sentral lesing for å forstå hva som skjer.

Hvem støtter ISIS og hvordan? USA anviser og dirigerer organiseringen av «stedfortrederkrigere» (proxy groups) i Syria. Dvs. USA kontrollerer finansiering, bevæpning og bruk av militærbaser i opplæring av bl.a. al-Qaida-grupper (f.eks.al-Nusra og ISIS) og terrorgrupper underlagt Muslimske Brorskap. USA kjører en vedvarende splitt- og hersk-strategi mellom gruppene for å begrense deres uavhengige makt. USA-puddelen Norge skal nå delta med (minst) 60 «spesialsoldater» i opplæring av terroristene. Infografikken oppsummerer dokumenterte detaljer i boka «The Dirty War on Syria». ISIS, opprinnelig AQI (al-Qaida i Irak), er USA/NATOs allierte leiesoldater/dødsskvadroner på bakken i Syria, et faktum som USA/NATO-pudlene i Norge fortier eller avviser som vill konspirasjon.

Den skitne krig mot Syria: Basis. I USAs imperialistiske neokonservative prosjekt «New Middle East» er Syria et av tilsammen sju navngitte land som Pentagon planla «å ta ut» allerede i 2001. CIAs simulerte «revolusjon», kalt «den arabiske våren», startet «folkeopprøret» i Syria i 2011. Fredelige demonstrasjoner for politiske reformer ble infiltrert av USA/NATOs jihadister, som gjennomførte bombinger og massakre på sivile med å legge skylda på al-Assad-regjeringen. Vestlige liberalere og «venstresiden» likte mediefortellingen om et undertrykt syrisk folk som gjorde opprør mot en brutal diktator. Selv tok den syriske reformbevegelse avstand fra det voldelige «opprøret», og de fleste (minus Muslimske Brorskap) støtter i dag den sittende syriske regjering.

Sionismens hovedfiende er tilbake

NTB scanpix

Kan den populære og antiimperialistiske tidligere presidenten Mahmoud Ahmadnejad vinne valget for den tredje gang, til tross for motstand fra Irans ...


Fortsatt krig i Syria

Fortsatt krig i Syria

USAs intervensjon i Syria har ikke ført fram.Nye «verktøy» tas i bruk; og krigen fortsetter. Syrias legitime styre frigjør landet – hva gjør USA (og...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media