Hva skjer nå?

Det lyder forsiktige mishagsytringer i krokene: Konsekvensene av den plutselige meldingen om at 300 amerikanske marinesoldater allerede er i ferd med å pakke reiseveska for å etablere seg permanent på Værnes i Nord-Trøndelag begynner så smått å gå opp for noen.

Sist amerikanerne kastet sine øyne mot den militære delen av Værnes flyplass – vel tre mil utenfor Trondheim - var da de på 80-tallet unnfanget ideen om å opprette et lager av tungt krigsmateriell i svære fjellhaller. Argumentasjonen den gang var at USA var avhengig av slike gigantanlegg hvis de skulle bidra effektivt for å hindre at russerne okkuperte oss, noe de selvsagt hadde til hensikt.

Ap-regjeringen med statsminister Odvar Nordli i spissen takket ja, men det gjorde ikke folk flest. Og slett ikke folk i Midt-Norge. Det ble et politisk lurveleven. Organisasjonen «Aksjon mot forhåndslagring» ble etablert over natta, og i løpet av få uker ble det samlet inn 130 000 underskrifter i protest mot de planlagte våpenlagrene.

Nå lyktes det ikke å stoppe planene, men motstanden var så massiv at amerikanerne ble tvunget til å losse utstyret sitt i all hemmelighet på et strengt bevoktet militært kaianlegg.

Det mange fryktet den gang var at forhåndslagringen var et første steg i oppbyggingen av en permanent amerikansk militærforlegning på norsk jord. Og nettopp dette er det vi nå ser konturene av.

Lenge var det stille om den skjulte aktiviteten på Værnes, men i 2014 kom de første klare signaler fra Pentagon om at fjellanlegget langt fra var glemt. Mens den politiske temperaturen stormaktene imellom fortsatt var rimelig moderat fant amerikanerne plutselig ut at det var behov for en omfattende «modernisering» av våpenlageret.

Nyheten ble mottatt som en «ikkenyhet». Den var knapt verd et skuldertrekk i mediene og norske politikere vendte smørsida til amerikanerne og ga uttrykk for at det var et betryggende tiltak.


Selv SV var rammet av nye politiske konjunkturer og viste «stor forståelse» for amerikanernes «moderniseringsbehov»

 

Så gikk det to år, til denne høsten. Det er ikke lenger snakk om våpenlagre. Nå har det skjedd det som lagringsmotstanderne i sin tid fryktet, men som offisielle myndigheter kategorisk benektet: Soldatene kommer. Foreløpig en symbolsk styrke, men handlingen i seg selv er nok til at fagfolk mener det vil provosere russerne. Og det gjør det selvsagt. De første signalene fra Moskva er ikke hyggelige. Det var ikke annet å vente. Internasjonal forståelse skapes fortsatt ikke via kanonrør og raketter, selv om NATO-partiene notorisk møter virkeligheten med påtatt forbauselse.

At Høyre begeistres av et nærmest demonstrativt brudd på norsk basepolitikk, slik den ble utformet allerede på Gerhardsens tid, får så være. Fra den kanten har det aldri vært lagt skjul på at det amerikanerne sier – og gjør - er lov. Slik var det under den kalde krigen. Slik var det under Vietnam-krigen, og slik er det i dag. Slik sett er det mer overraskende at det kommer en smule mislyd såvel fra Frp som Sp og Venstre.

Hva SV angår signaliseres det offisielt et tydelig avvik fra toner spilt på partikontoret i regjeringstiden. For to år siden sa partiet ja takk til planene om massiv opprusting av det lagrede krigsmatriellet i fjellhallene. Nå lyder takter som antyder en forsiktig kursendring mot det opprinnelige SV.
Jonas Gahr Støre velger å dytte lederen i Stortingets forsvarskomite, Anniken Huitfeldt, foran seg i striden, og fra det hold kommer ingen gamle AUF-signaler: Hun hevder at amerikanske infanterisoldater permanent stasjonert på norsk jord er en naturlig fortsettelse av norsk basepolitikk.

Fra hennes ståsted har hun kanskje rett: Det går en logisk linje mellom et ja til lagring av krigsmateriell spesielt tilpasset amerikanske marineinfanterister og et ja til soldater som er trent for å bruke dem.
Dermed er det åpnet for en nyfrisert storkoalisjon i norsk sikkerhetspolitikk: Arbeiderpartiet og Høyre mot røkla. Håkon Lie er langt fra død.

Fra grasrota på norsk venstreside er det fortsatt ganske stille. En sjekk av nettsidene til SV og Rødt viser ingen uro. Ikke et komma. Rødt skal riktignok ha tenkt over saken en stund, men det må ha blitt med tankene. SVs forsiktige kurskorrigering på det parlamentariske plan gir seg ikke utslag på nettet. Taust.

Men så skjer det kanskje noe likevel. Litt diskret – men tross alt: Lokale SV-ledere i Nord- og Sør Trøndelag viser seg å leve opp til det gamle utsagnet om at trøndere er ganske spontane bare de får tenkt seg om:
«Spørsmålet er om vi vil ha amerikanske baser på norsk jord. Jeg tror ikke folk egentlig har fått med seg hva som holder på å skje, sier leder i Sør-Trøndelag SV, Ottar Michelsen. Det var en verbal innertier.

Men hva så? Hvem har ansvar for at folk får det «med seg», at Norge er i ferd med å stadfeste sin uoffisielle status som ny amerikansk stat?

Akkurat samme spørsmålet stilte SVs daværende toppolitiker fra samme fylke, Arent M. Henriksen, da USA planla sine fjellhaller på Værnes første gang. Det utløste en folkebevegelse. Hva kommer nå?

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media