Likhet for loven?’

Tidligere i sommer ble enn 38 år gammel sudaner her til lands dømt til fengsel i ett år og to måneder fordi han hadde kartlagt landsmenns politiske aktivitet i Norge. Han hadde sjekket hvilke demonstrasjoner de hadde deltatt i og hvilke foreninger de var medlem av. Oppdragsgiver var en etterretningsoffiser ved den sudanske ambassaden i Oslo som åpenbart hadde behov for kunnskap om hva landsmenn syslet med i sin landflyktighet.

JEG SYNES DOMMEN var grei, har fortsatt ytterst lite til overs for folk som sniker i buskene for å kartlegge naboens meninger. Det skyldes kanskje at jeg ennå ikke er kommet meg helt etter at jeg i sin tid fikk lese hva denne offiserens norske yrkesbrødre samlet av opplysninger og tøv for å fylle opp min mappe.

MEN DETTE ER bare halve historien. I 2010 avslørte TV2 at et helt fotballag av pensjonerte topper i norsk politi var ansatt i den amerikanske etterretningstjenesten knyttet til USAs ambassade for å spionere - på nordmenn. Hva de gjorde, hvilke demonstrasjoner de deltok i og andre former for politisk virksomhet de måtte sysle med som amerikanerne mislikte.

OG SÅ HEMMELIG var virksomheten at de selvsagt jobbet svart - millioner i svarte lønnskroner gjennom en årrekke. Slik måtte det være. Det som formelt ikke eksisterer kan ikke spre lønnslipper i hytt og vær. Toppmannen på den hemmelige amerikanske lønningslista hadde håvet inn nærmere to millioner i løpet av noen år. Samlet dreide det seg om ca ti millioner som var unntatt skatt.

UMIDDELBAR SKANDALE. DET politiske Norge er rystet - en liten stund. Daværende justisminister Knut Storberget rykker ut og bedyrer at norske myndigheter aldeles ikke har tillatt amerikanerne å opprette en slik hemmelig spionliga. Men samtidig var det slett ikke sikkert at det var nødvendig for amerikanerne å orientere norske myndigheter om slike sysler, må vite. Men bevares, dette skal undersøkes. Og disse undersøkelsene pågår vel fortsatt?

ØVRIGE “DEMOKRATER” SOM lett lar seg ryste til handling når andre nasjoner muligens avslører en noe lettvint omgang med juridiske formalia, holder munn. Høyre “avventer” saken i ro og mak - og gjør det fortsatt. Arbeiderpartiet mener å ha gjort sitt når justisministeren har sagt lite, men med dyp og alvorlig røst.

MEN LIKE FULLT: Mye pinlig støy. Så mye at de svartarbeidende politispionene fant det best å vise initiativ: De troppet sporenstreks opp hos skattemyndighetene og la “kortene på bordet” - jo da, visst hadde de tjent penger svart, men nå søkte de sporenstreks - på overtid - om skatteamnesti (!) - en slags fiks variant av Bør Børsons “omforlatels”.

DERMED VAR PLUTSELIG et hemmelig agentnett av norske ex-politifolk med oppgave å spionere på nordmenns politiske aktivitet på vegne av den amerikanske ambassaden endret til en sak om skattesnusk.

OG DE EDSVORNE elleve ble anmeldt av skattemyndighetene. Saken havnet hos politiet i Østfold. Det virket betryggende. Synderne hadde tross alt en bråte med tidligere gode kolleger i hovedstaden. Det tok seg bedre ut med en kjapp forflytning noen mil sørøstover. Trodde vi.

MEN HVA SKJEDDE så? Ingen ting. Ingen verdens ting før de samme skattemyndigheter våren 2012 fikk melding tilbake om at saken var henlagt da det ikke “forelå noe straffbart forhold.” Senere kom det fram at saken ganske enkelt ikke var etterforsket. Politiet anbefalte i stedet skatteamnesti for sine tidligere kolleger.
NÅ SKULLE MAN kanskje tro at dette var i drøyeste laget og at i alle fall skattemyndighetene ville slå i bordet. Det forelå tross alt dokumentert svart arbeid i millionklassen. Men nei. Rett nok ble det gjort forsøk på å oppnå kontakt med politijuristen som hadde saken i Østfold. Det ville selvsagt vært kjekt å få avklart hvilke fakta som underbygde frikjennelsen. Men nei. Kroppen var ikke til å spore opp! Borte vekk.

I SIN NØD rettet de lokale skattemyndigheter blikket oppover, til Skattedirektoratet: Det er vel det vi har et direktorat til, tenkte man i Østfold. Følgelig: “Hva gjør vi nå?”

INGEN TING. TIDSFRISTER løp ut. Direktoratet svarte ikke. Men bak kulissene handlet skattedirektøren. De lokale skattefuter i Østfold syntes tydeligvis å bli vel brysomme, og direktøren flyttet saken bort fra jurister som mente politiagentene hadde gjort seg skyldig i en kriminell handling som aspirerte til seks års fengselsstraff.

SAKEN ENDTE I stedet hos skattemyndighetene på Sørlandet som kvitterte for ansvaret ved å gi de elleve mildeste reaksjon; 30 prosent straffeskatt! Inntil videre stopper eventyret om de spionerende polititoppene der.

I MELLOMTIDEN GÅR en straffedømt sudaner og venter på å sone over ett års fengsel i Norge. Også han spionerte på sine landsmenn. Også han gjorde det “på oppdrag for en fremmed stat mot betaling”, som det heter i dommen. Han ble tydeligvis ikke millionær på jobben, men måtte likevel punge ut med over 100 000 kroner i erstatning.

SLIK GÅR DET når en velger å spionere for feil stat.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media