Statskapitalismen: Hvordan det ”fungerer”
Statskapitalismen: Hvordan det ”fungerer”

■ Vi som har levd noen år husker godt den tiden hvor Norge var så ubetydelig at det ble regnet som hovedstaden i Sverige. Den gangen hvor folket levde sitt stillferdige liv og gikk alle trinnene fra skole til arbeid, og Obosleilighet til eget hus etter noen år. Den gang da alt var trygt og forutsigbart og staten i form av folkets representanter passet på.

Nå er staten det store trollet som får skyld for alt som går galt, og de feteste bukkene er satt til å passe havresekken. Dette mens folket ser på at de største bukkene blir stadig fetere og trollet skrumper inn i betydning. Det er storkapitalen som har tatt over samfunnsmaskineriet og er blitt så sterke at de fører sine små nikkedukker på tinget også.

Det norske folket lever fortsatt i troen på velferdssamfunnet og ser ikke at de er i ferd med å miste alt som deres fedre kjempet for. For de har lagt sin skjebne i hendene på godseieren, eller sagt med andre ord, den snille kapitalisten som mange ser opp til og stoler på. Inntil den dagen kommer da den slemme kapitalisten gjør akkurat som han vil. For han representerer ikke folket, han representerer bare seg selv.

Vårt samfunn overøses av store og små katastrofer uten at noen ser sammenhengen. Veiene er under all kritikk og sammenlignes med Albania. Fellesskapets naturlige eiendom, slik som skoler, barnehager og helseinstitusjoner overføres mer og mer til private foretak, som setter profitt foran det behovet som skal dekkes. Privat arbeidsformidling, som for noen tiår siden var utenkelig, har tatt helt over, mens det som engang fungerte som et statlig arbeidskontor er blitt en ren utbetalingssentral av almisser. Norske barn lærer ikke å svømme fordi verdens rikeste land ikke har hatt råd til å fylle skolenes svømmebasseng, og heller ikke har de klart å oppfylle valgløftet om gratis varm skolemat. Den norske stat blir stadig mer handlingslammet i hendene på mektige private interesser.

Skillet mellom stat og det private initiativ viskes ut, og det finnes en tilsynelatende enighet blant kapitalister, politikere og folk flest om vi alle er i samme båt. Klimaspørsmålet er her blitt allemannseie og nå er også mattrygghet satt i fokus. Her er det igjen kapitaleliten som fører an og berømmes for å ta problematikken alvorlig. Her kan nevnes hotelldronninga Gunnhild Stordalens eksklusive debattmøte for makteliten i passende luksuriøse omgivelser. Hun som så enkelt har bidratt til å redusere kasting av mat ved å sette fram mindre tallerkener. At dette også reduserer svinn for deres hotellnæring er det ingen som snakker om.

Nå er det giganten Stein Erik Hagen som har sett nye muligheter for økt fortjeneste. Han skal slanke Norge i sin fulle viten om at samfunnsengasjement er god reklame uten ekstra kostnad. Som en av de som har bidratt til enda mer bruk og kast av mat, med ferdigmat, halvfabrikata og ferdigproduserte porsjonspakker, lover han nå å satse fullt ut på sunn mat. Men spørsmålet om hvorfor godterier alltid er stilt opp ved kassene til fristelse for store og små, nei se det klarte han å vri seg elegant unna. Bare et lite glimt inn i hva som egentlig teller, ærlig bekymring for folks hele eller profitt. Så lite at det knapt legges merke til i den massive beundringen for de som eier alt.

Det er ikke bare folkets behov for sunn og trygg mat som taper kampen, men også fornuften. Der hvor vi bare kan sanke direkte av naturens gavmildhet, der bedrives pakking og frysing i stor stil før råvarene sendes rundt hele kloden for å bearbeides og tilbake igjen, hvor vi finner dem hos den selvbestaltede sunnhetens apostel. Da innpakket i glanset emballasje, bokser, plast og isopor med E-stoffer og annet rusk som skal bedre utseende og holdbarhet. Hvem er det som produserer all den søpla som vanlige mennesker tvinges til å kvitte seg med på miljøvennlig vis, hvem er egentlig skyld i overproduksjon og overforbruk og hvordan blir dette fraktet rundt i verden før det kommer tilbake på matbordet der hvor det opprinnelig kom fra? Må man så undres hvorfor NHO foreslår større fraktdoninger på norske veier. Hva skal fraktes i disse monstrene? Er det noe annet enn langreist mat som fordrer det raskeste framkomstmiddel? De enkle spørsmål som ikke stilles i debatten.

Makteliten har med sin eiendomsrett klart å manipulere folk flest til å tro at avgjørelser tas av en stadig mer handlingslammet stat, som også demoniseres i forhold til det effektive private. Et troll som er i ferd med å sprekke i sola, mens bukkene Bruse er satt til å passe havresekken. Folket må ta tilbake bestemmelsen over eget liv med sine reelt valgte representanter. Noen annen løsning finnes ikke.

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media