Viktig bok om Palmemordet

■ Den svenske journalisten Gunnar Wall har tidligere skrevet to bøker om drapet på Palme. Nå foreligger hans tredje: ”Konspirasjon Olof Palme”. Wall er en forsiktig skribent, han trekker ingen forhastede slutninger, men analyserer sakte men sikkert alle omstendigheter rundt drapet. Og vi kan ane at Wall nå nærmer seg kjernen i komplottet.

Steinar Åge Brenden

Mange interessante fakta blir igjen belyst. La oss se på noen av det viktigste:
Over 20 organisasjoner hadde Olof Palme på sin dødsliste. Dette var utenlandske etterretningsorganer. Ingen liten trussel.

Selve mordet ble meget kaldt og profesjonelt utført. Dette gjelder måten Palme skytes på. Han får et velrettet og godt plassert skudd i ryggen. Det ødelegger hovedpulsåren og strupehodet. Skuddet var øyeblikkelig dødelig.
Ammunisjonen som ble brukt var såkalt ”metallbrytende”. Det vil si at den kunne trenge gjennom en skuddsikker vest. De to tingene til sammen tyder på en profesjonell drapsmann. En som er vant med å omgås skytevåpen.

Hvorfor ble det såkalte ”politisporet” ganske enkelt lagt bort av Palmeetterforskerne?
En tidligere jugoslavisk leiesoldat, Ivan von Birchan, ble to ganger høsten og vinteren 1985/86 kontaktet av CIA – agenten Charles Morgan og spurt om han ville ta oppdraget og skyte Olof Palme. von Birchan tok ikke det oppdraget, men varslet både svensk sikkerhetspoliti og annet politi. Men ingenting ble gjort. Morgan hadde bakgrunn fra amerikanske spesialstyrker i Vietnam.
Når og hvorfor bestemte politiet at Christer Pettersson (C.P.) var interessant i mordutredningen? Dette har ikke granskingskommisjoner greid å finne ut. Observasjoner på mordplassen og ved kinoen Grand utelukker C.P. som gjerningsmann eller medhjelper ved mordet. Dessuten kunne to personer gi C.P. alibi for mordtidspunktet. C.P. hadde dessuten ingen trening eller kunnskap i å behandle skytevåpen. C.P. var en aggressiv mann som handlet på impuls og som ikke la planer.

Lisbeth Palmes vitneførsel var avgjørende for rettssaken mot C.P. Hennes vitneprov var verdiløst fordi det var feilaktig. Mannen hun så på mordplassen, og som hun nærmere 3 år etter utpekte sikkert som C.P., var et av de andre vitnene.

Olof Palme hadde mektige fiender i samfunnet. Dette skyldtes hans engasjement for avspenning og fred. Han ivret for fredelig sameksistens. Og han arbeidet for å løse internasjonale konflikter. I tillegg arbeidet han for økonomisk utjevning. Slik fikk han fiender så vel hjemme som ute. Ser vi nøyere på mordet, har det uhyggelig likhet med mordet på John F. Kennedy i 1963. Til sin siste dag søkte JFK en politikk som gjorde at han fikk sin egen etterretningstjeneste mot seg. De kom til å se Kennedy som en forræder.

Sporene etter Olof Palmes mordere fører både innenlands og utenlands. De fører til svensk ”Stay Behind”. Palme var inderlig hatet i slike kretser. ”Trusselen fra kommunismen” var drivkraften bak det hele. På mordkvelden ble det observert personer med walkie – talkie i området rundt Sveavägen. Gunnar Wall oppsumerer i sin bok: Mye tyder på at agenter som støttet Stay Behind var i aktivitet rundt mordplassen. Betyr så dette at de var delaktige i mordet? Det vites ikke sikkert. Men muligheten for det er betydelig.

Spor fører til USA. Spor fører til DINA i Chile. Likedan til BOSS og Sør – Afrika. Gunnar Wall spør: Kunne det ligge en internasjonal planlegging bak mordet på Olof Palme? Svaret er ja, det er meget mulig. Hvem kan så ha utført oppdraget? Leiemordere som kom reisende inn i Sverige? Det er nærliggende å tro det. Eller medlemmer av Stay Behind som var på plass og som var lokalkjent? Et høyst tenkelig alternativ. Eller en kombinasjon av disse to alternativene, utlendinger sammen med svensker? Hvorfor ikke. Gunnar Wall rører ved viktige ting her.

Boka er spennende, den gir ingen ro før siste bladet er vendt. Gjennom sine grundige analyser har forfatteren brakt oss nærmere løsningen på mordet. Ja, egentlig er vel det hele løst nå?

Gunnar Wall:Konspiration Olof Palme.
Bokforlaget Semic, 2015

Stikkord

palmemordet


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media