Finske tropper arbeider intest i brennende skog i den nordlige delen av fronten mot Russland, hvor finnene hjelper tyske tropper med å kutte kommunikasjonen mellom Moskva og Leningrad. Kampen startet i september 1941,, Operasjon Barbarossa mot Sovjetunionen. Bildet er tatt 26. november 1941				AP Photo, File
Finske tropper arbeider intest i brennende skog i den nordlige delen av fronten mot Russland, hvor finnene hjelper tyske tropper med å kutte kommunikasjonen mellom Moskva og Leningrad. Kampen startet i september 1941,, Operasjon Barbarossa mot Sovjetunionen. Bildet er tatt 26. november 1941 AP Photo, File

(6 - 17) Del 1 av 3: For 75 år siden opplevde innbyggerne i Leningrad et mareritt som knapt kan beskrives. Vinteren 1942 skulle bli den verste i den 872 dager lange beleiringen av byen. Hitlers mål var at innbyggerne som ikke ble drept gjennom artilleriangrep og flyangrep, skulle sultes ihjel.
«Menn og kvinner, borgere av Sovjetunionen! Sovjet-regjeringen og dens leder, kamerat Stalin, har pålagt meg å gi følgende kunngjøring: Uten krigserklæring og uten at noen krav har blitt framsatt mot Sovjetunionen, angrep tyske tropper klokken 04.00 vårt land. De angrep våre grenser på mange steder og bombarderte Sjitomir, Kiev, Sevastopol, Kaunas og andre byer fra luften… Dette angrepet ble iverksatt til tross for at det fantes en pakt hvis bestemmelser er blitt samvittighetsfullt overholdt av Sovjetunionen. Vi er blitt angrepet til tross for at den tyske regjering, så lenge pakten har bestått, ikke har framsatt noe som helst klagemål om at Sovjetunionen ikke overholdt sine forpliktelser… Regjeringen oppfordrer dere, Sovjetunionens menn og kvinner, til å slutte enda sterkere opp om det ærerike bolsjevikpartiet, om sovjet-regjeringen og vår store leder, kamerat Stalin. Vår sak er rettferdig. Fienden vil bli slått. Vi vil seire.»
Dette var talen landets innbyggere kunne høre klokka 12.00 søndag 22.juni 1941, noen timer etter at det tyske angrepet var innledet. Talen ble framført av Molotov, Sovjetunionens utenriksminister, og ikke Stalin som hadde vært det naturlige. Bakgrunnen for dette var at Stalin hadde blitt traumatisk deprimert, en tilstand som skulle vare i flere uker.
Dagen før, lørdag 21. juni ble en varm, solrik og fredelig dag i Leningrad. Endelig tenkte byens innbyggere. En lang og særdeles kald vår og forsommer hadde sluppet taket. Innbyggerne i Leningrad kjente godt til Pusjkins beskrivelse av sommeren i nord; «vår sommer her oppe i nord er en karikatur av en vinter i syd». Denne lørdagen ble de siste eksamensprøvene på universitet gjort unna. Studentene feiret dette med å delta i det tradisjonsrike opptoget. På kvelden samlet ungdommene seg til dans i flere av byens hoteller.
Samme kveld satt Josef Orbeli, direktøren for Eremitasjen, og bladde i avisen Leningradskaja Pravda. Avisen hadde i flere artikler skrevet om undersøkelser av Gur Emir-mausoleet i Samarkand. I onsdagens utgave hadde avisen skrevet om hvordan vitenskapsmennene hadde hevet steinen som dekket Timur-lenks (Timur den halte) grav. Mange lesere trakk på smilebåndet da de leste at det ifølge et gammelt sagn så lå kilden til en forferdelig krig under steinhellen. I lørdagsutgaven ble artikkelen «Timur-lenk og timuridene i Eremitasjen» trykket. Gjenstander fra mongol-æraen var utstilt i to av museets haller. Søndag den 22. juni var det derfor ventet mange mennesker til Eremitasjen. 

 

For å lese resten av del en, del to og del tre, må du kjøpe papirutgaven eller digitalutgaven. I Narvesen/abonnement, eller friheten.buyandread.com

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Leningrads seiersdag 9. august 1944

Leningrads seiersdag 9. august 1944

(18 - 2017) Under vår reise til St.Petersburg (Leningrad) deltok vi i den ærefulle feiringen av slutten på slaget ved Leningrad, under Den store...














Stikkord

leningrad


Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering