Parti fra Vindehelleveien				Foto: Friheten/Terje Bjørlo
Parti fra Vindehelleveien Foto: Friheten/Terje Bjørlo

(12 - 2017) I Lærdal kommune, om lag 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri ligger Borgund. Her finnes et par av Norges flotteste historiske byggverk, Borgund stavkirke og Vindhelleveien. Sistnevnte er en del av den gamle Kongeveien over Filefjell.
Historien går tilbake til elvehundretallet, så man er virkelig på historisk grunn om man velger å avlegge stedet en visitt. Borgund stavkirkes besøkssenter ligger i kort av stand fra kirken. Her kan man kjøpe billetter til kirken, det finnes en utstilling i senteret som bør sees, man kan kjøpe gaver til seg selv eller andre, og ikke minst er det mulighet for mat og drikke.
Det er bevart 30 stavkirker på verdensbasis, 28 i Norge og 2 i utlandet. Den ene befinner seg i Polen. Den ble flyttet fra Vang i Valdres i 1840 – årene. I Sverige fantes det opprinnelig mange stavkirker, men kun Hedared stavkirke er bevart. Blant de 28 stavkirkene i Norge er også Fantoft stavkirke som ble gjenreist etter den påsatte brannen i 1992, og Garmo stavkirke på Maihaugen som ble rekonstruert med materialer funnet i 1935 fra Øye stavkirke i Valdres. Hvor mange trekirker som ble bygd i Norge i middelalderen vites ikke med sikkerhet. Men det antas at det på 1300 - tallet fantes minst 1 000 trekirker, de langt fleste var stavkirker. Ordet stav er fra gammelt av betegnelsen på stolpe, og brukes på de loddrette stolpene som er de bærende elementene i byggets rammeverk.
Omkring 1650 antas det at om lag 270 stavkirker eksisterte i Norge. I løpet av de neste hundre årene ble antallet halvert. Det var flere årsaker til nedgangen, noen brant, andre raste sammen, mens de fleste ble revet. I neste hundreårsperiode ble antallet på nytt halvert, slik at vi omkring 1850 hadde om lag 60 stavkirker tilbake i Norge. Kirkeloven av 1851 stilte krav om at det i kirkene skulle være sitteplass til minst tretti prosent av menigheten. Det betød at mange av stavkirkene ble for små. De neste årene fram til 1885, da Rød i Romsdal ble revet som den siste, ble antallet på nytt omtrent halvert.
Kong Sverre red gjennom Lærdal med følget sitt i 1177. Denne ridevegen gikk lengre sør i dalen enn der den flotte Vindhelleveien ligger. Ruta kong Sverre red har senere fått navnet Sverrestigen. Det skulle ikke gå mange år etter at kongen red gjennom dalen med følget sitt, før arbeidet med Borgund stavkirke tok til. Man vet ikke nøyaktig når kirken ble bygd, men åringsdatering av en midtromsstav som er brukt viser at tømmerstokken til den ble felt vinteren 1181 – 1182. Ut fra dette er det sannsynlig at kirken ble bygd i god tid før år 1200. Kirken er nevnt første gang skriftlig i en jordebok for Bergen bispedømme nedskrevet kort tid etter år 1350. På trettenhundretallet var Borgund ett av kirkestedene i Sogn med høyest fast årlig inntekt. Presten og kirken hadde til sammen en inntekt på 200 lauper smør, noe som tilsvarte 4,8 kilo sølv.
Mye av konstruksjonen fra middelalderen som hovedkonstruksjonen i kor og skip med grunnstokker, sviller, staver, skråstivere og veggplanker er bevart. Bevart er også de opprinnelige takkonstruksjonene over kor og skip. Prekestolen er fra 1500-tallet, mens altertavlen med maleri av korsfestelsen er datert til 1654. I boka «De norske stavkirkene» vises det til en skriftlig kilde fra 1722 som beskriver kirken som «innvendig hvelvet, malet og smukt prydet». I dag fremstår kirkerommet som ganske spartansk, noe som betyr at det har blitt foretatt endringer etter 1722. Kirkerommet er lite, bare 40 kvadratmeter. Selve rommet er mørkt, lyset kommer inn fra de åpne dørene og noen små glugger øverst i langveggen.
Borgund stavkirke var i ordinær bruk til 1868, altså i nesten syvhundre år. Da stod en ny kirke ferdig. Kirken ble restaurert i 1870-årene. I 1877 ble stavkirken kjøpt av Fortidsminneforeningen. Den har blitt et turistmål for tusenvis av besøkende hvert år. For å redusere slitasjen ble det lagt på et gulv av tre i 1973, samt noe av kirken ble fysisk avstengt.


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media