L-R, Francois Fillon, kandidat for det Republikanske partiet, Benoit Hamon, Sosialistenes kandidat, Marine Le Pen, Fransk Nasjonalfronts kandidat, Emmanuel Macron, leder av folkebevegelsen En Marche ! (Fremover!), Jean-Luc Melenchon, kandidat for Venstresiden							REUTERS/Charles Platiau/File Photo
L-R, Francois Fillon, kandidat for det Republikanske partiet, Benoit Hamon, Sosialistenes kandidat, Marine Le Pen, Fransk Nasjonalfronts kandidat, Emmanuel Macron, leder av folkebevegelsen En Marche ! (Fremover!), Jean-Luc Melenchon, kandidat for Venstresiden REUTERS/Charles Platiau/File Photo

(9 - 2017) Søndag 23. april gikk franskmennene til valgurnene for å velge ny president. Som ventet var det ingen av de elleve kandidatene som fikk en oppslutning på over femti prosent, noe som hadde vært tilstrekkelig til å avgjøre valget i første runde.


Vinneren i den første valgrunden ble den uavhengige sentrumskonservative kandidaten Macron. Med en oppslutning på 24 prosent fikk han i overkant av 8,6 millioner stemmer. På ytterste høyrefløy fikk Le Pen en oppslutning på 21,3 prosent, noe som tilsvarte i underkant av 7,7 millioner stemmer. To andre kandidater fikk også over 7 millioner stemmer hver. Den konservative Fillon med 20 prosent av stemmene, mens venstresidens mest kjente kandidat, Mélenchon, oppnådde 19,6 prosent.
Valget må sies å være en katastrofe for Sosialistpartiet, som med en oppslutning på 6,4 prosent gikk kraftig tilbake. Ved forrige presidentvalg i 2012 hadde partiet en oppslutning på over 28 prosent. Selv om partiet bærer navnet «sosialistpartiet», så har det i praktisk politikk vært et sosialdemokratisk parti. Som mange av sine søsterpartier i Europa, så har også det franske «sosialistpartiet» orientert seg mot høyre. Macron, kandidaten som fikk flest stemmer, var faktisk medlem i Sosialistpartiet fra 2006 til 2009. Han meldte seg ut fordi han var uenig i partiets politikk. Det sier litt om hvor langt mot høyre Macron også står.
De tre kandidatene som fikk flest stemmer, til sammen om lag 65 prosent, står politisk fra sentrum til ytterste høyre. Isolert sett er dette nær helsvart. Derfor er det viktig å trekke frem oppslutningen om Mélenchon som gledelig. Han stilte også som presidentkandidat i 2012, da for Front de gauche. Den gang fikk han 11,1 prosent av stemmene, så det er en formidabel fremgang på fem år. Gledelig er det også at oppslutningen om Mélenchon har økt kraftig gjennom valgkampen, men dessverre ikke tilstrekkelig til å gå videre til andre valgomgang. Han manglet omlag 630 000 stemmer for å ha nådd det målet.
Jean-Luc Mélenchon har lang politisk erfaring. Han var medlem av Sosialistpartiet fra syttitallet, men meldte seg ut av partiet i 2008 grunnet partiets høyredreining. Han var medlem av det franske senatet i perioden 1986-2000, og i perioden 2004 til 2010. Han var utdanningsminister fra 2000 til 2002. Fra 2009 har han representert Front de gauche i Europaparlamentet. Han grunnla bevegelsen Opprørske Frankrike i februar i fjor.
Programmet som Mélenchon gikk til valg på har mange punkter det er lett å være enig i. Arbeidsuka skal senkes fra 35 timer til 32 timer. Han går inn for at pensjonsalderen senkes til 60 år. Det skal innføres en grense på hvor store inntekter folk kan ha, et godt bidrag for reduserte forskjeller. Det samme kan sies til forslaget om at inntekter over 400 000 euro skal beskattes med 90 prosent. En annet viktig forslag er å nasjonalisere store deler av industrien. På programmet står også en grunnlovsendring hvor han vil øke parlamentets makt på bekostning av presidentens. Han vil trekke Frankrike ut av NATO, fjerne franske atomvåpen og fjerne franske atomkraftverk. På programmet stod også reforhandling av EU-avtaler. Blant annet ville han at Frankrike skulle ut av eurosamarbeidet. Dersom det ikke hadde lyktes, ville han trekke Frankrike ut av EU. Det er også verd å merke seg at Mélenchon ville knytte Frankrike til Den Bolivianske allianse. Dette er absolutt et program som peker i riktig retning. Valgresultatet var derfor ikke helsvart! Det som gjenstår å se er hvem av de to kandidatene Macron og Le Pen som går seirende ut av siste valgomgang.


Fransk valg - fransk tragedie

Fransk valg - fransk tragedie

(10 - 2017) Vi skal ikke terpe på det alle vet at populismen mot høyre har fått solid fotfeste og gode kår i Europa og i USA. Mange forståsegpåere...


Det jubles på EU-børsen

Det jubles på EU-børsen

(10 - 2017) Skal man tro våre hjemlige medstrømsmediers  kommentarer til det franske presidentvalget jubles det i Europa i tidlige mai-dager. En...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media