Bombingen i Libya en skamplett!

Som vi vet ble Libyas leder drept av opprørsstyrkene, godt assistert av Nato-landenes bombing i 2011. Etter drapet på Gaddafi uttalte Gahr Støre til Aftenposten.no at «jeg mener vi må våge å være optimistiske. Det libyske folket har kastet av seg en diktator». Videre la han «vekt på signaleffekten dette får ut over grensene til Libya, at enda en diktator i Midtøsten har falt.» Da nyheten om Gaddafis død ble kjent var daværende statsminister Jens Stoltenberg i Washington hvor han forberedte et møte med president Barack Obama. I Aftenposten no. het det at man ventet at presidenten på nytt «berømmet Norge for innsatsen i Libya».
En FN-rapport fra 2016 avslører hvordan situasjonen i Libya har utviklet seg. Her beskrives Libya som et land hvor lovløsheten råder. Det dokumenteres tusenvis av offentlige likvideringer, drapsforsøk, tortur, voldtekter, trusler, trakassering og vilkårlig fengsling. Mange av forbrytelsene kan utgjøre krigsforbrytelser ifølge FNs menneskerettighetssjef Zeid Ra'ad Al Hussein.
Dagsavisen har tirsdag 5. desember 2017 et større oppslag om tilstanden i Libya. Her heter det på forsiden av avisen at «Slaveri i Libya vekker avsky». I artikkelen heter det at «Slavene er vanligvis menn, men også kvinner i enkelte tilfeller. De har oftest først blitt kidnappet av menneskesmuglere som hadde lovt dem en passasje til Europa. Brutal vold blir umiddelbart en del av hverdagen til slavene». Dagens Libya er et land i ruiner, hvor kaos og lovløshet råder. Gjennomsnittsinntekten har falt med nærmere 40 prosent fra 2010 til 2015. I samme tidsrom har Libya falt fra 53. plass på statistikken over utviklede land og ned til 94. plass i samme tidsrom.
Før NATO og Norge lot bombene regne over det som da var Afrikas rikeste stat, en rikdom som også langt på veg kom den jevne innbygger til gode. I Libya var det gratis helsevesen og gratis utdannelse, som også kunne tas i utlandet. Strøm var gratis, og folk som giftet seg fikk en stor pengestøtte for å etablere seg. Gjennomsnittlig levealder var i underkant av 80 år. Barnedødeligheten var lav. En betydelig lavere andel av befolkningen levde under fattigdomsgrensen enn i mange andre land, også om vi sammenligner med europeiske land.
Allerede i 2001 la USA planer om hvordan de skulle gå til krig mot syv land i løpet av fem år. Ett av landene var Libya. Dette dokumenteres av den pensjonerte amerikanske generalen Wesley Clark. I et intervju som er tilgjengelig på Youtube, begrunner han dette med oljerikdom. En epost til Hillary Clinton avslører franske motiv for å gå til krig mot Libya. Det handlet om olje, fransk innflytelse, et ønske fra Sarkozy om økt popularitet på hjemmebane, men også frykten for at Gaddafis planer om en egen afrikansk valuta skulle bli en realitet. Libya hadde gullreserver på totalt 143 tonn.
I rapporten «Libya: examination of intervention and collapse and the UKs future policy options», som utenrikskomiteen i Underhuset i Storbritannia har fått utarbeidet, beskrives det hvordan daværende statsminister David Cameron ble påvirket av den daværende franske president Nicolas Sarkozy til militær deltakelse i Libyakonflikten. Det sies at operasjonene var basert på feilaktige etterretningsrapporter. Truslene om et nært forestående folkemord var sterkt overdrevet. Avisa The Washington Times avslørte at amerikansk etterretning ikke fant tegn på et nært forestående folkemord. Argumentet om folkemord ble likevel brukt av Hillary Clinton. Etterretningstjenesten konkluderte med at Gaddafi tvert i mot ikke hadde til hensikt å drepe egne innbyggere, da han ville slå ned opprøret. Den samme konklusjonen kommer den britiske rapporten fram til. Det heter videre i rapporten at den britiske regjeringen kun fokuserte på en militær løsning.
Det slås fast i den britiske rapporten at siden Storbritannia sammen med Frankrike spilte en ledende rolle i det militære angrepet på Libya, så har Storbritannia et særlig ansvar for å støtte Libya økonomisk i gjenoppbyggingen av landet. Et ekstra ansvar har også Storbritannia overfor migranter og flyktninger grunnet landets ledende rolle i krigen, heter det i rapporten. Men som alltid er det lettere å bevilge penger til krig enn fredsarbeid. Storbritannia brukte over dobbelt så mye penger på krigen mot Libya som det landet har brukt på gjenoppbygging.
I oktober 2014 sjokkerte Jens Stoltenberg svenske sosialdemokrater da han sa at bombingen var utmerket trening for det norske luftvåpenet. Ine Eriksen Søreide sa at «operasjonen i Libya var på mange måter svært godt gjennomført. I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats». Legg merke til at bombing og krig er operasjoner og innsats, helt i tråd med hva «nytale» har til hensikt, nemlig tilsløring av fakta.
I april i 2016 fremmet Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og SV et forslag om en uavhengig granskning av Norges deltakelse i Libyakonflikten. Dette forslaget falt i Stortinget mot stemmene til Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. I 2017 ble det likevel vedtatt at også Norge skulle evaluere deltakelsen i krigen. Et utvalg som ledes av tidligere leder i Høyre og tidligere utenriksminister Jan Petersen skal legge fram en rapport første halvår 2018.
Med Jan Petersen som leder av utvalget er det neppe grunn for å tro at kritikken mot den rødgrønne regjeringa, de borgerlige partiene og størstedelen av media blir særlig krass. Dessverre. For vi snakker om forbrytelser mot menneskeheten. Det er mange norske politikere som burde ha blitt stilt for menneskerettsdomstolen i Haag. En opplagt kandidat er Jens Stoltenberg. Selvsagt vil ikke det skje. Men vi vil få en rapport, som etter å ha bli diskutert, vil bli lagt i samme skuff som Afghanistan-rapporten. For så å bli glemt. Deretter er Norge klar for nye NATO-oppdrag.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

LIBYA -HVA NÅ?

(Harald Øystein Reppesgaard - nr 5 - 2011) Alle nyheter verden over sprer sine versjoner av opprøret i Libya. Også Friheten gir sitt bidrag men på et ...


Natos ... «suksess» ... i Libya

Natos suksess i Libya

(4)NETTSTEDET «VOLTAIRE NETWORK» (31.01.13) måler NATOs suksess i Libya med følgende offisielle tall:

I Libya under «regimet til Muammar...


LIBYAKRIGEN MÅ GRANSKES

Den norske F-16 besetningen returnerer til Gardemoen etter endt oppdrag i Libya, 2011. 																		Foto: Forsvaret

(20-2016) Avisa Friheten har krevet dette allerede for 2 år siden for døve ører. Skandalen er avdekket gjennom engelske rapporter. Rapporter som ...














Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering