Imperialistane
Imperialistane

 

Nå ruster vi mot russerne: Forsvarsministerne i Nato vedtok eskalering i Øst-Europa. Den tyske forbundshæren får mer innflytelse.

Nato bygger ut stillinger rundt Russland. Det bekreftes av krigsministrene 15 - 16/2-17 på det første Nato-topp- møtet etter Trump. Først fikk ministrene orientering om stasjonering av fire bataljoner i Polen og de baltiske land. De er klar til innsats i juni 2017. Ministrene var enige i å styrke Nato i Svartehavet. Marine-øvelser der skal øke presset mot Russland fra sørvest. Og AFP viser til Nato-kilder: `Mer Nato i Svartehavet muliggjør spionasje mot russiske styrker generelt og bakke-luft- raketter spesielt`. 16/2 hadde generalsekretær Stoltenberg møte med Georgias krigsminister, Levan Izoria, for å drøfte Nato-utvidelse. 3 av 6 Svartehavsland er alt med i Nato; Romania, Bulgaria og Tyrkia. Ukraina og Gergia nærmer seg.

I tillegg til utbygging av Nato i Øst -og Sørøst-Europa sier den tyske krigsministeren at disse aktivitetene vil styrke Nato-nettverket i hele Europa. Modell er tysk-nederlandsk samarbeid som startet for 3-4 år siden. `Da kom to tredeler av Nederlands krigsmaskineri under tysk kommando for å bruke knappe ressurser optimalt`, som det het på offisielt hold. Ursula von der Leyen har inngått liknende avtaler med Romania og Den Tsjekkiske Republikken; Den 81. mekaniserte Romania-brigaden glir inn i DSK; `lynraske tyske enheter`, mens `den fjerde tsjekkiske inngreps-brigaden` glir inn i 10. tyske panserdivisjon i Veitshöchheim, Würzburg, Nord-Bayern.

`I tråd med modellen vil Nato bygge ut 3 felles-utrustete, felles-trente og integrerte divisjoner i Europa`, sier Tysklands krigsminister til Süddeutsche Zeitung. Dermed får Bundeswehr ikke bare flere styrker under sin kommando, men også direkte kontroll over en voksende EU-hær, ifølge observatører rygg-graden i en Europa-armé, som skal operere på vegne av Nato, men til enhver tid også kan tjene EU.

Kravene fra US-forsvarsminister James Mattis, framlagt på toppmøtet i Brüssel vekker også oppsikt: Europeiske Nato-land må absolutt øke sine bidrag til Nato til minst 2 % av BNP. Det har utløst flere tyske sosialdemokrater i `valgkamp-protest`- faner; men sosialdemokratenes regjeringskoalisjon med Merkels CDU la allerede i juni 2016 føringer. Da sa kansler Merkel at `Tyskland vil tilpasse sitt apparat til USAs krigsmaskineri.

For 2017 er det alt lagt inn planer om 8 %-økning. Berlin har dessuten satt igang en massiv militariseringsbølge via EU-systemet. Det drypper på EØS-landet Norge og andre land i EU-periferien. I denne sammenheng leser vi en `gladmelding` fra Solberg-regjeringen i dagene før Nato-toppmøtet om tysk-norsk milliardsatsing på ubåter og missiler. Kontrakten for utvikling av `Naval Strike Missile` i Kongsberg Gruppen er på 10 milliarder kroner: `Kongsberg Gruppen vil sammen med et nettverk av 100 små og store leverandører over hele Norge levere mye til de nye ubåtene. Blant annet vil ubåtenes kampsystem bli levert av norsk industri, skriver selskapet`. I samme melding: `For Kongsberg Gruppen er kontrakten en etterlengtet nyhet`.

Konsernets datterselskap Kongsberg Maritime er hardt rammet av olje-bremsen, og effektene slo inn for fullt i fjor. Selskapet ser nå en vekst i forsvarsmarkedet, og håper det vil gi mer aktivitet i årene framover`.

Slike framtidsutsikter krever oppstramming av det nye norske fiendebildet: `Russerne er farlige. De og bare de bryter folkeretten! Kritikk av tysk-norsk Nato-samarbeid eller norske `fredsoperasjoner` i Syria, Libya og andre land er `russisk propaganda`. Og et høylytt krav fra Trumps nye forsvarsminister Mattis hjelper både Berlin og Oslo til å skape et inntrykk av at vi egentlig ikke vil ruste opp, men er i tvangstrekk.

Samtidig slår toppmøtet mellom krigsministrene inn på ny offensiv på sørflanken. Nato vil etablere en såkalt `hub` eller akse, for `å fylle behovet for informasjon og koordinering rundt Middelhavet`. Slik kan alliansen sende krav til sør-europeiske medlemsland, som ikke har interesser i øst men i Nord-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia. Første prosjekt for denne nye skruen på rustningsspiralen kan bli trening av libyske soldater. Under Nato-toppmøtet kom det da en slik henvendelse fra `overgangs-regjeringen` i Tripolis, som er innsatt etter USA-press. Den har riktignok neppe innflytelse utenfor havneområdet til den libyske hovedstaden.

Sist men ikke minst styrker Nato cyber-samarbeidet med Finland, som ikke er Nato-medlem Samarbeidet med Finland er av særlig interesse, for landet er riktignok formelt nøytralt, men bindes til Vestens militaristiske linje av liknende `stimulansepakker` som Solberg og Søreide er så glad for at Kongsberg Gruppen har fått på plass. Med Norge på slep provoseres Russland.



Kampen fortsetter i Øst-Ukraina:

Boris Litvinov i Donetsk Kommunistiske Parti, DKP, Foto: Susann Witt-Stahl.

Utsatte valg. Minsk-avtalen følges ikke opp. Donetsk KP organiseres. Susanne Witt-Stahl (SWS) i samtale med Boris Litvinov (BL).

Kommunistpartiet i ...

Aggressor Porosjenko under press

Ødeleggelse i Donetsk

Porosjenko måtte avbryte januars statsbesøk til Berlin, på grunn av situasjonen i Donbass. Hans versjon: `Russisk aggresjon øker igjen`. ...














RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media