• Startside
Rio-OL: Det finnes kun en nasjon: McDonalds.

Doping og diskusjon om å stenge russiske utøvere ute er like absurd som den politiske agendaen:

«Før hørte vi om regel 1 i OL er: Ingen politikk`. Denne åpenbart hykleriske doktrinen har sin fortid hos Avery Brundage, IOC-president 1952 - 1972. Bildet om et genuint upolitisk ideal i en nobel amatør-idrett for edle kropps -og naturdyrkere, skapte Brundage lenge før. Det var hans hovedargument mot USA-boikott av OL i Berlin 1936. Han ledet da AOC, olympiade-komiteen i USA. Da var han representant for pro-Hitler-lobbyen i USA-eliten, men samtidig  entreprenør som fikk oppdraget om å bygge ambassaden for det nye tyske riket i Washington. Han hadde altså svært håndfaste politiske og personlige grunner til sitt `nøytrale` idrettsideal.

 Kjære venner av idretten. Vær snill å glemme det stadige maset om fred og vennskap mellom nasjoner, om amatør-idrett og idealer om en ren sport. Under de 5 ringene dreier det kun om en global politistat. Foto: Andrew Kelly/Reuters.

Boikott, trusler om boikott og utestengelse fra OL var vanlig politisk praksis på 1970 -og 80-tallet i tider med kald krig og postkoloniale konflikter. Under München-OL 1972 var det kun mulig å unngå boikott fra 22 hovedsakelig afrikanske land, ved at apartheid-staten Rhodesia ble utelukket. Brundage sa nei til det. Omfattende boikott kom også under Montreal-lekene i 1976, Moskva i 1980 og Los Angeles i 1984. Tidene endret seg. Alt på 1970-tallet hadde en ny sosial dynamikk i profitt-idretten definitivt gjort utøvernes amatør-status til noe absurd. På slutten av 1990-tallet gjorde omslaget OL til en erstatning for krig, for superstjernenes show og en totalt dominerende `varemerking`. Mottoet var nå: Det eksisterer bare én nasjon under de 5 ringene: McDonalds.

Dette bør vi enda en gang minne om når den kalde krigen dukker opp igjen i Rio-OL gjennom krav om utelukkelse av russerne. Det idrettspolitiske området som krigen nå utkjempes på, er meget følsomt: doping. Russlands friidrettsforbund er utestengt grunnet `systematisk doping`. Vedtaket ble enda sterkere understreket av en undersøkelse av Sochi-OL 2014, gjort av en uavhengig anti-doping-kommisjon, ledet av Canada-advokaten Richard McLaren. 

18/7-2016 ble `McLaren-rapporten` på 103 sider offentliggjort. Den går på 3 saksforhold: 1) Laboratoriet i Moskva har med lisens fra Wada, verdens anti-dopings-byrå, ansvar for å ta doping-prøver, men har samtidig jobbet for å beskytte russiske utøvere i et system under et feilsikret statlig kontrollert system. 2) Det analoge Sochi-laboratoriet skiftet systematisk ut prøver fra utøvere for å gjøre det mulig for dopete og ennå ikke oppdagete russiske utøvere å delta. 3) Det russiske idrettsministeriet beordret og kontrollerte manipulasjon med prøvene og bytting av prøver i samarbeid med laboratoriene i Moskva og Sochi og diverse andre statlige institusjoner, deriblant de føderale sikkerhetstjenestene, FSB. 

McLaren-rapporten gir ingen konkrete anbefalinger om hva som må gjøres. I snever forstand anklages ingen. Men så kalte Wada selv Sochi-OL en `milestein i utvikling av anti-doping-tiltak`. Og IOC-president Thomas Bach sa i slutten av februar 2014 om de 6 offisielt beviste doping-tilfellene i Sochi at `det viser at systemet fungerer`. For utøvere, trenere og lobbyister er det den velkjente standardfrasen rundt doping. Men da er `tilliten til systemet`, for lengst  borte. Wada har med McLaren-rapporten gitt i oppdrag og frambringe selve beviset på det absurde i sin egen eksistens og evne til å handle som overordnet myndighet. 

Men har den voldsommen fordømmelsen av russisk idrett andre aktuelle politiske grunner? Helt sikkert. Er de russiske utøverne `uskyldige`? Helt sikkert ikke. Er idretten utenfor den russiske føderasjon `ren`?  Nå, ja.....

Som konsekvens burde alt vært gjennomgått fra grunnen av etter strafferettens forbilder ved å se på praksis-mønsteret forbud, prøver og fjusk, som avgjørende for anti-doping-initiativ på  helt ny måte, om ikke Wada-systemet skal forkastes fullstendig. I klartekst: Dersom bruken av medikamenter er uunngåelig i konkurranse-idrett, ja helt åpenbart er den svært utbredt, som så å si del av yrkesutdanningen og hverdagen til profesjonelle utøvere, akkurat som all sponsor-virksomhet fra store utstyrsprodusenter. Da bør ikke lovligheten i seg selv, men det konkrete spekteret av virkninger være i sentrum for analysen. I alle fall for å se til at atletene ikke faller død om i konkurransene som i svært gamle dager eller ikke la dem rote rundt med blodposer bak busker langs veien. Da må vi bare tilbake til Tour de France i Lance-Armstrong-perioden.

Dessuten må vi takke helt farvel til symbolsk binding av sportsarrangement til nasjoner og politiske klasser, til den anakronistiske, underbevisste amatør-nostalgien, som ennå er med å bestemme de korrupte olympiske frasene, som i lange perioder legger beslag på og ruinerer hele byer og lokalsamfunn. Så kan vi i ro og uten illusjoner beholde et klart og kritisk blikk til det senkapitalistiske vareoppbudet, som i sannhet fortseter å prege konkurranse-idretten.

Men ingenting av dette vil selvfølgelig skje. På vår bakgrunn er det temmelig likegyldig om den russiske delegasjonen utelukkes i sin helhet fra Rio-OL, som i seg selv ser ut til å bli en enda større fiasko, som eksempelvis Coca-Cola-lekene i Atlanta var for 20 år siden, uansett om russerne stenges ute eller ei. Men vedtaket kan leses som et tydelig tegn på hvor sterkt Vesten ønsker å sementere ny kald krig, ledet an av USA mot den russiske føderasjonen.     

Peer Schmitt, Junge Welt

RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media