NTB scanpix
NTB scanpix

Folkerepublikkene i Donbass vil administrere storindustrien. Begrepet

statsdrift unngås

 

De internasjonalt ikke-anerkjente folkerepublikkene Donetsk og Lugansk nasjonaliserte 40 %

av registrert industri i Ukraina, 1. mars 2017. Dermed realiseres kunngjøringen, framlagt for

Kiev-regimet, 28/2-17: Høyre-ekstremister blokkerer spor til Ukraina. Om Kiev ikke klarer å

stanse blokaden av jernbanesporene i løpet av 28-2- 17, avsluttes kull-leveranser til Ukraina og

erstattes i stedet av langsiktig `ekstern forvaltning` av bedriftene. I offisielle uttalelser fra

republikkene unngås ord som `nasjonalisering` eller `statsdrift`. Sjefen i Donetsk, Alexander

Sakhartsjenko, sa: `Tvangsforvaltning kan oppheves når som helst dersom ukrainske eiere

registrerer fabrikkene sine hos oss`.

 

Med tvangsforvaltningsvedtaket utnytter Donetsk og Lugansk en aksjon, satt i gang fra Kiev

for å avslutte en tilstand som har belastet folkerepublikkene fra de oppsto i 2014: Eierne av

tung-industrien i Donbass tenkte ikke et øyeblikk på å registrere selskapene sine der og betale

skatt samme vei. Det var umulig, for bedriftene ville da rammes av vestlige sanksjoner. Da

kunne de ikke fortsette å eksportere og bli verdiløse. Av samme grunn vedtok også et russisk

moder-selskap, Lokomotiv-verket i Lugansk, å registrere seg i 2015 på ukrainsk side av

frontgrensen, i Severodonetsk. I et økonomisk perspektiv var situasjonen riktignok abnorm,

når en ikke lenger kunne kreve inn skatt fra regionens økonomiske `trekk-vogn`. Blokaden fra

ukrainsk side de siste ukene har ført til at den ene storbedrift etter den andre må innstille på

grunn av mangel på råstoffer. Derfor er tvangsforvaltning også et forsøk på å opprettholde

stabilitet i folkerepublikken og møte strategien fra høyre-ekstreme ukrainere, som ser for seg

økonomisk kollaps i Donbass.

I minst et tilfelle ble det kjent at funksjonen som tvangsforvalter ble overført til en russisk

statsborger. Dette henger naturligvis sammen med mangel på beriftsledere i republikken, men

det utløste raskt medie-mistanker om at kjernen i aksjonen egentlig er at selve hovedfienden,

russisk kapital, er i ferd med å overta Donbass-industrien. Kremls Dmitri Presjkov, mente 1.

mars at `en slik vri på det som har skjedd er `urimelig` og ser framgangsmåten fra Donbass

som `forståelig`. Men Pesjkov avkrefter heller ikke teorien. Dessuten er det en hovedoppgave

for denne tvangsforvaltningen å omstille metallurgisk industri, transportlinjer -og kullverk til

det russiske markedet. Det betyr også at de ansattes velferd ivaretas på en ny måte; De vil få

lønn i rubler framover. Folkerepublikken Lugansk gjorde for noen dager siden russisk rubel til

egen valuta. I Donetsk brukes rubel parallelt med ukrainsk hryvna. Det forutsetter stilltiende

ja fra den russiske sentralbanken og dermed også regjeringen i Moskva.

 

Gruvearbeiderne presenterte i september 2016 4 millioner tonn kull fra Donbass

 

Umiddelbart er overtakelsen først og fremst et slag mot imperiet til den mektige ukrainske

oligarken, Rinat Achmetov. Han eide de fleste av bedriftene som nå tvangsforvaltes. I følge

det US-amerikanske finans-instituttet Bloomberg hadde Achmetov primo 2013 en formue på

21 milliarder US-dollars. Som følge av krigen er den skrumpet inn til 4 milliarder, herav 125

millioner dollar i likvider. En talsperson for Achmetovs kraftproduksjon i Donbass, DTEK,

hevder at overføring av bedriften til folkerepublikken Donetsk ikke kommer på tale. Han la

vekt på skadevirkningene fra blokaden på ukrainsk nasjonaløkonomi. Kiev-økonomer viser

med tall hva nedturen koster i form av lavere valutainntekter til Ukraina fra eksport av stål og

kjemikalier. Beløpet anslås til 2 milliarder US-dollar hvert år. For valutareservene i Kievs

sentralbank, som idag er på 15 milliarder US-dollar, er det ikke lite.

Om Russland skulle intensivere handelen med de tvangsforvaltete Donbass-bedriftene, vil det

fortsette politikken som indirekte anerkjenner republikkene. Det ser vi i de siste dekretene fra

president Putin som aksepterer `legitimasjonskort, utdanning og pass fra folkerepublikken helt

fram til Minsk-avtalene er fulgt opp`. At Kiev-regjeringen i flere uker var ute av stand til eller

uvillig til å stanse togskinne-blokaden på sitt territorium, kan seinere bli beskrevet av historie-

skrivere som vendepunktet på veien til varig utskillelse av Donbass-republikkene.

I den retningen er folkerepublikkene og ansatte i Achmetov-jernverket i Jenakijevo, innstilt

på at utviklingen skal gå. På bedriftsforsamlingen, 1 mars holdt de høyt sin felles-transparent

med påskriften: `Ha det bra, lev vel, Ukraina!`.


Medier og Ukrainske fascister

Medier og Ukrainske fascister

Medier og ukrainske fascister:
■ `Fordi det ikke bør eksistere, eksisterer de da heller ikke for vestlige medier`
Hva skjer når horder av fascister...















RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media