Over: Olof Palme   			Under: Jan Stocklassa
Over: Olof Palme Under: Jan Stocklassa

For noen år siden skrev jeg at drapet på Olof Palme kunne ses som oppklart. Dette bekreftes til fulle i den svenske journalisten Jan Stocklassas bok «Stig Larssons arv-Nøkkelen til Palmemordet». Boka ble utgitt i 2018.


Stieg Larsson døde brått i 2004, bare 50 år gammel. Han arbeidet som grafisk tegner og journalist. Det han ble berømt for var tre kriminalromaner som kom ut etter hans død. Men egentlig utrettet han viktigere ting enn å skrive fiksjonsromaner.

 


Stieg Larsson vokste opp mest hos sine besteforeldre. Bestefaren Severin var kommunist. Han hadde sterke meninger om nazisme og ekstremisme som han ikke la noen skjul på. Heller ikke overfor Stieg, som ble avgjørende påvirket av bestefaren. Severin døde da Stieg bare var 8 år gammel. Også han ble kommunist, men han opplyste selv at han tilhørte den trotskistiske retningen-de internasjonale sosialister. Han hatet alt som hadde med høyreekstremisme og rasisme å gjøre. Sikkert en arv fra bestefar Severin. Stieg ble grafisk tegner i TT. Senere grunnla han tidsskiftet «Expo» der han også ble redaktør. Tidsskiftet var opprettet for å bekjempe høyreekstremisme og rasisme. Stieg skrev, også sammen med andre, flere bøker om disse tema.


I 2013 fikk Jan Stocklassa tilgang til Stieg Larssons arkiv. Han studerte i de nærmeste år arkivet med vekt på det som behandler Palmedrapet. Han fant ledetråder som han gransket videre. Og han intervjuet flere som han anså som nøkkelpersoner. Resultatene er sendt til Palmeetterforskerne. Dessuten skrev han altså en bok.


28.februar 1986 falt Olof Palme sammen på Sveavegen, skutt i ryggen. Gjerningsmannen/mennene unnslipper. Mordet er varslet, det kommer to ulike varsler. I januar 1986 ringte Ivan van Birchan til både sikkerhetspolitiet Säpo og til en bekjent i Stockholm byadministrasjon. Han kunne fortelle at han var tilbudt en større pengesum for å myrde Olof Palme. Den som kom med tilbudet var en viss Charles Morgan, av og til også kalt Peter Brown. Birchan, som kom fra Jugoslavia, og Morgan hadde truffet hverandre som leiesoldater i Rhodesia. Morgan var CIA-agent. Ingenting ble gjort med varselet. 20.februar 1986, bare 8 dager før mordet, leverte en annen person inn to konvolutter med identisk innhold til regjeringshovedkvarteret Rosenbad og til svensk UD. Konvoluttene inneholdt en artikkel fra 1918 med overskriften «Doktor Olof Palme død», hvor ordet «Doktor» var streket over. Konvoluttene ble levert anonymt, men vedkommende som leverte brevene var overvåket. Mannen kunne identifiseres som Anders Larsson, en kjent høyreekstremist. Ingenting ble gjort med varselet. Alt tyder på at Larsson var involvert i komplottet mot Palme. Men han hadde altså fått kalde føtter og ville avverge mordet.


Allerede 2-3 dager etter mordet mottok styrelederen i Sivilforsvarsforbundet, Kjell-Gunnar Bäck, et tips fra en britisk statsborger han kjente godt. Han kunne fortelle at utenriksavdelingen i den britiske etterretningstjenesten MI6 hadde informasjon om at morderen burde søkes blant sørafrikanere. Dessuten skulle en svensk politimann ved sikkerhetspolitiet Säpo være innblandet. Bäck leverte opplysningene videre til svensk politi. Likevel kom ikke tipset Palmeetterforskerne i hende før 8 år senere.


Olof Palme tok over som statsminister og leder for Sosialdemokratene i 1969. Han avløste Tage Erlander. Palme satt som statsminister til 1976 da Sosialdemokratene tapte riksdagsvalget. Valgnederlaget ga Palme mer tid til å egne seg til utenrikspolitikk som engasjerte ham mest. Palme var den tredje verdens forkjemper, en kjemper for de svakes rettigheter. Han tråkket stormakter på tærne, både USA og Sovjetunionen. I februar 1968 protesterte han i fakkeltog mot Vietnamkrigen. Julen 1972 protesterte han mot USAs bombing av Hanoi og sammenlignet det med 1900-tallets verste massakre, som Guernica, Babij Jar, Treblinka m.m. Begge ganger brøt USA de diplomatiske forbindelser med Sverige. Mot apartheidregimet i Sør-Afrika brukte han harde ord. Olof Palme ble leder for Palme-kommisjonen. Der prøvde han, sammen med andre politikere, å finne veier for å få nedrustning og slutt på Den kalde krigen. I 1980-82 var Palme FNs representant for å mekle i krigen Iran-Irak. Mange likte Palme, men hatet vokste også. Mange mislikte arbeidet for avspenning mellom øst og vest og kampen for nedrustning. Ikke nok med det, mange mente også at rikmannssønnen hadde sviktet sin egen klasse. Det var det ubendige hatet, fra høyrekrefter og reaksjonære som til slutt skulle besegle hans skjebne. Det var ikke bare krefter i Sverige, men i utlandet, som så seg tjent med å få Palme bort. Hatet viste seg i media. Avisene publiserte karikaturer av Palme. Og det dukket opp svære annonser rettet mot Olof Palme og hans politikk. Det var åpenbart krefter med sterk økonomi som stod bak. En av dem som benyttet denne taktikken var legen Alf Enerstrøm. Etter hvert så han hets mot Palme som en livsoppgave. Det sterkt høyreorienterte tidsskriftet Contra trykket tavler for pilkasting med en fæl karikatur av Palme som målskive. I 1982 vant sosialdemokratene riksdagsvalget og Palme ble igjen statsminister. Ved et nytt valg i 1985 fortsatte Palme, sosialdemokratene hadde da Venstrepartiet som støtteparti. Og hetsen fikk en ny omdreining. 3.november 1985 skrev kommandørkaptein Hans von Hofsten en artikkel i Svenska Dagbladet. Der målbærer han sammen med en rekke kolleger mistillit til Palmes politikk overfor Sovjetunionen. De kritiserte Palme-regjeringen for unnfallenhet ved påståtte ubåtkrenkelser. I april 1986 skulle Palme på besøk til Sovjetunionen. Ifølge høyrekreftene for å selge Sverige til russerne. Og det var mye, mye mer.
Dette var noe av det som omga Olof Palme den 28.februar 1986.


Stieg Larsson engasjerte seg snart i drapssaken. Han mente tidlig at en konspirasjon stod bak. Og at høyrekrefter spilte en rolle. Dette meddelte han Palmeetterforskningen alt 20.mars 1986. I slutten av juli 1986 blir han endelig tilkalt av politiet. De vil høre hans kunnskaper om høyreekstremismen. Noe de får, men det synes å stoppe der.
I 1987 gir Håkan Hermansson og Lars Wenander ut boka «Uppdrag: Olof Palme». Premiss for boka var formulert: «Mordet på Olof Palme kan oppfattes som en logisk følge av et gradvis endret politisk klima i den vestlige verden og i Sverige.» Stieg Larsson bisto forfatterne med opplysninger. Dette gjaldt ulike personer og organisasjoner. Demokratisk allianse var et arnested for flertallet av høyreekstreme organisasjoner. Contra drev tidsskrift med samme navn og var proppfullt av Palmehat. WACL- eller World Anti-Communist League hadde kampen mot kommunismen som samlende kraft. En ytre høyre-gruppe av blandet kost, men som også kunne stille med dødsskvadroner. EAP- eller Europeiske arbeiderpartiet. Grunnlagt av en amerikansk millionær. UNITA var en USA – støttet geriljagruppe fra Angola med kontor i Stockholm og koblinger til CIA.
Vi kan merke oss at Anders Larsson, som varslet om mordet, hadde flere koblinger til disse organisasjonene.


En annen figur som Stocklassa fant rikelig stoff om i Stieg Larssons arkiv er Bertil Wedin. I dag er Wedin bosatt på den tyrkiske delen av Kypros. I boka si kaller han Wedin for «mellommannen». Han spilte en fremtredende rolle i organisasjonen WACL. Wedin hadde vervet leiesoldater, vært sabotør og spion på Sør- Afrikas regning, samt CIA-agent. Og Wedin la aldri skjul på sitt glødende Palmehat.


Granskingskommisjonen av Palmeetterforskningen nevner Wedin i samband med det såkalte Sør – Afrika sporet. Alt 11. mars 1986 fikk Palmeetterforskerne opplysninger om at sørafrikanske agenter kunne ligge bak mordet. Slike agenter hadde stått bak flere innbrudd og bombeattentater i London. I etterforskningen av et innbrudd på ANCs kontor i London i 1982 figurerer Bertil Wedin. Wedin ble stilt for retten for innbruddet, men frikjent. Under rettssaken etter innbruddet hos ANC, vedgikk han å arbeide for den sørafrikanske sikkerhetstjenesten BOSS. Det ble kjent at Wedin hadde samarbeid med en offiser fra etterretningstjenesten i apartheidstaten, Craig Williamson. Williamson stod bak innbruddet i London og flere drap i utlandet. Omkring tiden for Palmedrapet befant han seg i Sverige.


Sveriges FN-ambassadør Anders Ferm skrev 12. mars 1986 et memorandum der han sier at Sør-Afrika hadde motiv for å myrde Palme. Palme hadde i tiden før attentatet trappet opp kritikken mot apartheid – politikken. Og Sverige ga betydelige pengebidrag til ANC.


Wedin sa: ”Jeg arbeider mot Olof Palme og den svenske regjeringen. Det skjer i samarbeid med etterretningstjenestene i de skandinaviske land. Jeg ser det som en oppgave å arbeide mot Olof Palme. SÄPO og det svenske militære står i klart motsetningsforhold til sin egen regjering.”
Wedin sprer desinformasjon i Palmeetterforskningen. I 1986 og 1987 prøver han å plante ”kurdersporet” i både svenske og engelske aviser.
Wedin ble regnet som ansvarlig for en brevbombe som drepte apartheidmotstanderen Ruth First i Mocambique i 1982. Han fikk visum til Sør-Afrika i februar 1986. Det er senere bekreftet at Wedin gjestet Sør-Afrika på dette tidspunkt.


Nelson Mandela slapp ut fra fengselet på Robben Island i 1990. Dette var begynnelsen til slutten for apartheidregimet. Regimet falt i 1994. Det ble tatt skritt for å ta et oppgjør med fortiden. I denne sammenheng ble det opprettet en Sannhetskommisjon.


27.september 1996, om morgenen, ringte telefonen hjemme hos Stieg Larsson. En stemme sa: «Nå er Tornerose våken etter å ha sovet i 10 år.»
Høsten 1996 forklarte sørafrikanske agenter seg for kommisjonen. Flere av disse, blant dem Peter Caselton, sa det var Sør-Afrika som stod bak Palme-mordet. Han navngav drapsmenn fra Sør- Afrika som hadde vært i Stockholm og begått forbrytelsen. I denne sammenheng dukket Wedins navn opp som deltager i komplottet. Navnet Craig Williamson dukket igjen opp. Navnet på en agent, Coeetze, blir nevnt, han er i Stockholm 28. februar 1986. Det svenske politiet tilbød Wedin skriftlig å redegjøre for hvor han befant seg 28. februar. Noe han ikke gjorde. Peter Caselton døde i januar 1997, offisielt ved en ulykke, men trolig ble han myrdet.


Temperaturen rundt Palmedrapet var høy høsten 1996. Dette tvang svenske etterforskere til Sør-Afrika. Men uten positive resultater. Sommeren 1987 var imidlertid Stieg Larsson sikker på følgende og kildene lå i MI6 i England: Wedin var «mellommann» i drapet på Palme. Dette vil si at noen ønsker å få et oppdrag utført, og på den andre siden er det noen som hjelper til å utføre, hele eller deler av oppdraget. Wedin var mellommann mellom sørafrikanere og personer i Sverige. Oppdraget var å drepe Olof Palme. Sørafrikanerne hadde masser av motiv. Og de kunne kobles mot svensker som hatet Palme og også ville ha han bort. Disse farlige kreftene konvergerte på Sveavegen midt i Stockholm kl. 23.21 den 28.2.1986.
En interessant artikkel dukket opp i avisa «Gøteborgs tidningen» i mai 1987. Lignende artikler kom på trykk i «Svenska Dagbladet» og i «Arbetet». Journalisten Mari Sandstrøm hadde opplysningene fra en anonym kilde i Genéve. Kilden som stod i kontakt med apartheidregimet kunne gi detaljerte opplysninger om hvordan mordet på Olof Palme var gjennomført. En annen kilde lå i det svenske politiet. På bakgrunn av dette kunne en helhetlig teori for drapet lages. Rent «grafisk» ble det hele fremstilt slik:


1. En planleggingsgruppe. (3 personer. Leder for gruppen var Craig Williamson, Sør-Afrika).
2. Mordergruppe. (3 sørafrikanere tilknyttet COIN-en sørafrikansk politikommando. Gruppen kom til Sverige i november 1985).
3. Overvåkningsgruppe (Svenske sikkerhetsagenter. Tilknyttet Säpo og Stay behind).
4. En hjelpegruppe. (Svenske politifolk og noen svenske høyreekstreme).
5. Til hjelpegruppen var det knyttet flere sørafrikanske tjenestemenn bosatt i Skandinavia.
6. En mellommann. (Dette var svensken Bertil Wedin som koordinerte samarbeidet mellom sørafrikanere og svensker).


Vi bør også erindre oss legen og høyreekstremisten Alf Enerstrøm. Av mange betraktet som den ideologiske far til komplottet. Han fikk tidlig en «disippel» som Jan Stocklassa i boka si gir pseudonymet Jakob Thedelin. For å ikke avsløre virkelig identitet. Thedelin var en sær person som trolig var tiltenkt rollen som «syndebukk», en man kunne legge skylden på hvis noe gikk galt under attentatet (jfr. Lee Harvey Oswald i komplottet mot JFK).


Det som er skissert, er i tråd med Stieg Larssons tanker om mordet. Stocklassa fortsatte sine undersøkelser etter ledetråder han fant i Larssons etterlatte arkiv. I den sammenheng reiste han til Kypros og intervjuet Bertil Wedin, til Sør-Afrika og intervjuet Craig Williamson m.fl. I Sverige møtte han flere ganger Alf Enerstrøm. Disippelen «Jakob Thedelin» utforsket han ved hjelp av dekkpersoner. De kom langt i å lokke ut av ham hans ubendige Palmehat. Det viste seg etter hvert at «Thedelin» hadde kontakt med Bertil Wedin. I september 2017 gikk det opp for «Thedelin» at noen var på sporet. Han forsvinner, for så å dukke opp i Israel. «Thedelin» er jøde og søker tydelig å bosette seg i Israel for godt. Våpenet brukt ved mordet er ikke endelig lokalisert. Det kan finnes i Sør-Afrika. Men trolig finnes det gjemt i en bankboks i Sverige. Opprettet av «Jakob Thedelin».


«Jakob Thedelin» var aktiv rundt Sveavägen den 28.februar. Det samme var sørafrikanere. Hvem holdt i mordvåpenet? Det kunne være «Thedelin». Eller det kunne være Anthony White-sørafrikaner fra organisasjonen COIN. Akkurat hvem er ikke så vesentlig.


Den endelige beslutningen om å myrde Olof Palme ble tatt tidlig på høsten 1985. Dette finnes opplyst fra flere kilder og fra dokumenter i Sør-Afrika. Dessuten kan vi ikke utelukke CIA fra dette (Jfr. Van Birchan og Charles Morgan). Det var tette bånd mellom USA og apartheidregimet. Derfor påtok Sør-Afrika seg oppgaven med Palme. Dette fordi mistanken kunne føres bort fra USA/CIA, og dessuten sikre apartheidstaten fortsatt amerikansk støtte. Begge hadde uansett ønsker om å fjerne Palme. Dette med CIA har en annen side: Det kan ha å gjøre med at mordet er blitt så vanskelig å oppklare. I stedet griper man til avsporinger. I dette tilfelle to: PKK og Christer Pettersson.


Vi kan summere opp: Et komplott stod bak mordet på Olof Palme. Sør-Afrika-svensk politi-svensk høyreekstremisme-CIA. En fellesnevner bak komplottet er antikommunisme og andre vrangforestillinger.


Forfatteren Jan Stocklassa har overført alt materiale til Palmeetterforskerne. Det er å håpe at mordet blir oppklart. Det er, som den svenske kriminologen Leif G.W. Persson sier, «Det er frågan om rättvisan. Själv om det er sent på dagen nu.»


Referanse: Jan Stocklassa: Stieg Larssons arv. Nøkkelen til Palmemordet. 2018

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering