Valgkamp foran Stortingsvalget 1953 som var det første valget etter at den såkalte Bondeparagrafen ble opphevet.Kommunistene gikk tilbake, men fikk likevel 3 representanter etter den nye valgordningen. Her fra et kommunist-møte på Grønlands torg, med tilhørende demonstrasjon. Transparent / banner med teksten Fred, Frihet, Demokrati bæres i toget sammen med flagg med hammer og sigd symbol. 													Foto: NTB / Scanpix
Valgkamp foran Stortingsvalget 1953 som var det første valget etter at den såkalte Bondeparagrafen ble opphevet.Kommunistene gikk tilbake, men fikk likevel 3 representanter etter den nye valgordningen. Her fra et kommunist-møte på Grønlands torg, med tilhørende demonstrasjon. Transparent / banner med teksten Fred, Frihet, Demokrati bæres i toget sammen med flagg med hammer og sigd symbol. Foto: NTB / Scanpix

(26 - 2016) Bokanmeldelse av: Frode Fanebust: KALD KRIG, HEMMELIG HÆR, STAY BEHIND I NORGE. PAX – FORLAG 2016.
Steinar Åge Brenden
Det hele begynte i brakke 12 på Grini. Der drøftet ledende norske fanger ordningen etter krigen, når Tyskland hadde kapitulert. Einar Gerhardsen var en av fangene. Det var også borgerlige politikere. Der kom man fem til følgende: Norge skulle sikkerhetspolitisk vende seg vestover (England, USA). Som en motytelse til Arbeiderpartiet skulle ikke høyrepolitikerne blande seg opp i den norske velferdsstaten, som skulle bygges opp når tyskerne var ute.
Kommunistene kom styrket ut av krigen. De hadde stått for en aktiv motstandslinje, som hadde gitt resultater. Men de hadde blødd mye.
Både Sovjetunionen og NKP var populære i Norge fredssommeren 1945. Dette ble tilkjennegitt ved at to kommunister Johan Strand Johansen (forsyningsminister) og Kirsten Hansteen (konsultativ statsråd) kom med i Einar Gerhardsens samlingsregjering. Ved stortingsvalget høsten 1945 fikk NKP 11 representanter. I Kirkenes fikk NKP 25 % av stemmene.
Men snart skulle det komme et omslag. I 1946 holdt Churchill en tale i den amerikanske byen Fulton der han brukte uttrykket ”jernteppet”. Det var i ferd med å senke seg over Europa, påstod han. Alt på Jalta- og Potsdam – konferansene i 1945 hadde stormaktene blitt enige om interessesfærer. Sovjet ville ha en buffersone mot Tyskland. Ved at de fikk allierte land i Øst – Europa.
I 1947 kom Truman – doktrinen. Her utnevner presidenten USA som ”verdens politimann”. USA skulle forsvare frie nasjoner, het det. Både ved indirekte støtte og intervensjoner. Metoden ble utprøvd i Hellas der kommunistene var på vei til å overta makten. ”Roll back communism” var slagordet. Truman – doktrinen markerer starten på Den kalde krigen.
I sin tale 29.februar 1948 bommet Gerhardsen fullstendig. Han utnevnte NKP som en trussel. Dette var en stigmatisering av et politisk parti vi sjelden ser maken til. Det skjedde samtidig med et påstått kupp i Tsjekkoslovakia. Dessuten skulle det være sovjetisk press mot Finland. Norge var aldri innenfor Sovjets interessesfære.
Samtidig med at Norge gikk med i NATO (retningslinjene fra brakke 12 fulgt) ble det bygd ut en hemmelig hær i Norge, Stay Behind. Starten gikk i 1948, året før Norge kom med i NATO. Pådrivere var kommunist – jegeren Jens Chr. Hauge (forsvarsminister), leder for e – tjenesten Vilhelm Evang og Alf Martens Meyer som ble en slags operativ leder. Dette skulle være en okkupasjonsberedskap som skulle operere bak fiendens linjer. Alt var hemmelig og unndratt all demokratisk kontroll. Stay Behind var et ektefødt barn av Den kalde krigen. Det ble bygd opp og finansiert med støtte fra britenes MI6 og amerikanernes CIA. CIAs senere direktør William Colby har i en memoarbok fortalt om hvordan han var med og bygde opp Stay Behind i tre skandinaviske land.


Hvor står Norge i 2016?
1. Norges basepolitikk er endret. Amerikanske soldater skal stasjoneres permanent på norsk jord.
2. Norge stemmer nei i FN til forbud mot atomvåpen.
3. Det virker som om Norge (sammen med andre nordiske land, Sverige og Finland) forbereder seg på krig mot et naboland.
Økonomen og historikeren Frode Fanebust har skrevet en troverdig, men noe forsiktig bok om Stay behind.

 

Les hele omtalen i Friheten hos BuyAndRead, i Narvesen eller ta et abonnement - først som sist!


RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng ci og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgjevar: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2018 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media