KRISA

(Hans Petter Hansen - nettutgaven - juli 2011) Fra ulik borgerlig hold snakkes det som om krisa, som har vart i noen år allerede, og er i ferd med å gå over. Det er den nok delvis, ujamt og det gjelder ikke alle land. Hellas, Spania, Portugal, Irland og mange andre er rammet mer eller mindre. Hellas har fått lån fra Tyskland, men hvorvidt Hellas blir i stand til å betale tilbake lånet er usikkert.

Man skjønner at de økonomiske forhold i hele EU blir ramma av dette. Noen politiske kommentatorer antyder til og med at hele EU kan sprekke. Hvis så skjer ville det være en så stor katastrofe at en må regne med hele den kapitalistiske verden vil forsøke å unngå dette. For hva ville det bety at EU faller? Det ville bety at en videre utviklingslinje for kapitalismen, slik man har lagt opp til, ble stanset.

Det angår så mangt, blant annet det å skape en ”sikker” kapitalistisk utviklingsvei for de nye kapitalistiske statene i Øst-Europa (De baltiske statene, Polen, (DDR), Tsjekkoslovakia, Romania, Moldova, Bulgaria og Jugoslavia.) Dessuten vil det angå Russland og alle de tidligere sovjetrepublikkene.

En oppløsning av EU vil vise alle disse landene at en ”framgangsrik” kapitalistisk utviklingsvei ikke så lett lar seg bygge. Det vil bety at de får en overgang fra en noenlunde brukbar sosialisme til en mer eller mindre krisebetont kapitalisme.

Kommunistiske partier eksisterer fordi de mener at kapitalismen er et system som ikke har framtida framfor seg. Hvis nå de ovenfor nevnte landene, som har prøvd sosialismen og nå prøver kapitalismen, kommer fram til at sosialismen var bedre, helst fordi den var tryggere enn den kapitalismen de opplever nå, så kan de dra den slutning at sosialismen er det beste å satse på.