Klagesangen imøtegått av EUs Romano Prodi

(Hans Petter Hansen - nr 7 - 2001) Gjennom to folkeavstemninger har det norske folk sagt nei til innlemmelse i ”Det europeiske fellesskap”, EU. De siste meningsmalinger tyder pa ingen mate at folks oppfatning i sa henseende er endret. Sa skulle man ogsa tro at den sittende Ap-regjering ville forholde seg deretter. Men nei. Igjen og igjen snakker statsministeren om ”vanskelighetene ved a sta utenfor der beslutningene tas”. Det gjorde Stoltenberg ogsa under sitt mote mandag denne uken med EU-kommisjonens president, Romano Prodi, i Brussel. Men hans klagesang ble overraskende nok imotegatt av Prodi som sa at han ikke kunne finne omrader der Norge og EU ikke er pa linje, at han ansa Norge for et ”nesten-medlem”, og at fremtiden slik sett er lys.

Litt av en kaldusj for Stoltenberg at EU-kommisjonens president irettesatte ham i en sak han ”brenner” slik for. Men at han og hans regjering pa ingen mate har gitt opp bestrebelsene for a underordne Norge i det stor-europeiske fellesskap, ga han klart tilkjenne overfor norske journalister som dekker statsministeren Brussel-besok. Det ”nye” i hans og Ap-regjeringens argumentasjon for fullt medlemskap er ”utsiktene til at USA i fremtiden vil ta mindre ansvar for Europas sikkerhet, og at det er et problem for Norge kun a v?re medlem av NATO og ikke i EU”.

Det er altsa ikke nok for Stoltenberg at Norge er medlem av NATO, og pa norsk jord har tillatt USA a bygge milit?re installasjoner rettet mot nabostaten i nordost, Russland, og na har apnet Porsanger i Finnmark som bombeovelses-felt for USA og andre NATO-land. Vi ma ogsa inn i EU, og har allerede gitt tilsagn om norsk deltakelse med omkring 3500 sodater og offiserer i den ”EU-h?ren” som er under oppbygging, og som i en ”gitt situasjon” skal kunne settes inn i utenlandske krigsoperasjoner (i strid med Grunnlovens paragraf 25).

I motet med de norske journalistene kom det ogsa fram at ifolge Stoltenberg vil ”okt innvandring fra Ost- og Sentral-Europa v?re en fordel for Norge, og at det derfor ikke er grunnlag for a be EU begrense adgangen til arbeidsmarkedene for innbyggerne i disse land nar de blir med i EU”. I motsetning til for eksempel Tyskland som har krevd at det innfores restriksjoner, en overgangsperiode pa sju ar, for arbeidstagere som onsker arbeid i ett av dagens EU/EOS-land, sier Stoltenberg at han ikke tror at okt arbeidsinnvandring vil representere noe problem. Dette er ”lettvint-snakk” av statsministeren. Hva for eksempel med lonnsforholdene for disse innvandrer-arbeidstagere? Og hva med boforholdene pa et stadig mer presset boligmarked?

Det er pa tide at det gar opp for Jens Stoltenberg og andre at folkes nei til EU star fast og at ogsa den sittende regjering har a forholde seg deretter.

Hva Gallup-tallene viser

Det Gallup-tallene viser og for ovrig lenge har vist, er at vi i Norge har ett stort hoyreparti bestaende av Fremskrittspartiet, Hoyre og Arbeiderpartiet. I tillegg fins det noen mindre hoyrepartier som har synspunkter som bare divergerer litt fra synspunktene til de tre ovennevnte partiene.

Den siste malingen viser dette klart. Tilbakegang for den ene av disse partiene forer til tilsvarende framgang for ett eller begge av de andre. Den siste meningsmalingen viser dette tydelig: Hoyre og Ap fanger stort sett opp Frps tilbakegang. Denne hoyreblokka haler i land oppimot 70 prosent av stemmene.

Sett pa bakgrunn av situasjonen i dagens verden, sa er dette et skremmende tankekors for Norge.