Rasisme og råskap

(Hans Petter Hansen - nr 6 - 2001) Verdenssamfunnet gjennomlever en frustrerende epoke. De gamle framtidsvyene om frihet, likhet og brorskap ble i okende tempo fortrengt av motsatte “verdier”. Egoismen og gradigheten og det radende samfunnssystemets iboende og uloselige motsetninger forte til enorme forskjeller mellom rike og fattige, ogsa i Norge, - og til rasisme, nazisme og vold som kulminerte ved rasedrapet pa Holmlia.

Rasisme, nazisme og vold er tre sider av samme sak og kom tydelig fram da NRK intervjuet en svensk nynazist den 1. februar. Den norske nazisten som hadde knivdrept 15-arige Benjamin, hadde gjort det som trengs, og var en god soldat, sa hans svenske meningsfelle og sa, lett overb?rende inn i NRKs kamera. Pa TV sa vi 40 000 Oslo-borgere, i alle aldre og fra ulike grupper, trasse kulda og solidariserte seg med Benjamin, og ledende samfunnstopper erkl?rte dagen som et «vendepunkt».

Sa skiftet man kanal med TV-velgeren og ble servert “blod og ?re” fra amerikanske action-filmer pa kanal etter kanal. De toffe kjonnsatletene peiser pa de onde smakjeltingene med endelose slagserier og sparker de liggende i blodpolen. Den fysiske volden og raskapen loser problemene, og appellerer til nazisme.

Nynazistene anklages med rette for hang til uniformer, mens NATOs og norske milit?re lederfigurer er gode l?remestre nar de intervjues pa sine kontorer i sine kamuflasjeuniformer.

Var forsvarssjef og hans pressesekret?r burde spare kamuflasjeuniformene til feltovelser eller til ei tid de eventuelt blir nodvendige, og ikke prove a skape seg en fryktinngytende image overfor TV-seerne.

Holmlia-drapet har bidratt til at hundretusener nordmenn ser raskapen og idiotiet som er blitt stimulert av rasisme og fremmedfrykt. Dette vil gi positive utslag pa gallupen og isolere nynazistene. Denne “vekkelsesbolgen” som er kommet til syne, ma stimulere til ny kamp mot all vold og urett som er vanskeligere a gjennomskue. Den apenbare uretten gir n?ring til nynazismen, og uretten kommer til syne ved de stadig okende forskjellene mellom fattige og rike. Og ettersom de rike er fa, men mektige, vil de i okende grad ta vold i bruk for a forsvare og styrke sin makt og sine privilegier.

For tida synes det duket for en slik utvikling i USA. Etter at Bush ble president med et flertall av stemmene mot seg, ser vi farlige tendenser. Den sterke okonomi landet oppnadde under Clinton, skal na tydeligvis misbrukes til det sjoloppnevnte verdenspolitiets romkrig og anti-rakettskjerm.

Men her ser ogsa solide borgerlige politikere store farer, og en ny kampanje ma reises mot dette, der NATOs rolle ma pa dagsordenen. Nye milit?rkonstellasjoner i Europa skjuler dype motsetninger.

Ellers forbereder Bush flere fascist-liknende tiltak, og den dypt kristelige ratampen John Ashcroft er blitt justisminister. Med sin motstand mot homofili, aborter og minimale interesse for rase-, kvinne- og miljosporsmal ligger han farlig n?r hoyreekstremt og fascistisk tankegods. Bush har ogsa andre reaksjon?re med i sitt team, og uansett om han velger en aggressiv eller isolasjonistisk utenrikspolitikk, ma utviklinga folges med aktsomt blikk, og en fortsatt norsk halehengspolitikk ma ikke komme pa tale.

Pa samme mate som det norske folkevettet kom til uttrykk gjennom at 40 000 marsjerte mot nynazistisk vold, ma dette ogsa mobiliseres mot den banale og voldspregede USA-kulturen som fortrenger det humane og solidariske kulturengasjement.